Regjeringen begynte bra i fjor høst: De var tydelige på at de skulle kompensere fylkene for valg av nullutslipp i nye anbud, de skulle stille krav om nullutslipp på ferjer fra 2023 og lav- og nullutslipp på hurtigbåter fra 2025.
Vår maritime industri så frem til å utvikle hjemmemarkedet ytterligere i kommende anbud. Det er ingenting som gir større relative utslippsreduksjoner enn elektrifisering av ferjer, og batteridrift er en moden og effektiv teknologi. Det er den beste teknologien – enkelt og greit.
Endelig kunne vi innføre et nullutslippskrav raskt – det eksisterer jo allerede over 70 elektriske ferjer og -passasjerfartøy langs norskekysten. I år fikk vi også den første helelektriske hurtigbåten i drift i Rogaland, og det kommer mange hurtigbåtanbud de neste årene. Basert på nye teknologier bygger vi ny grønn industri og fremtidens arbeidsplasser. Samtidig legger vi grunnlaget for grønnere maritim eksport – her kan vi bidra til å nå politiske mål om 50 prosent eksportøkning innen 2030.
Grønn eksport, arbeidsplasser og utslippskutt, der altså. Et grønt «kinderegg» heter slikt i politikken.
Usikkerheten blir for stor
Men så kom høsten. Med faretruende signal fra regjeringen om utsettelse: Nå skal en heller vurdere å innføre krav til ferjer og hurtigbåter, og de er heller ikke lenger sikre på at det kan skje i 2023.
For Trøndelag fylke, som stod på trappene med åtte nye ferjeanbud ideelle for batteridrift, er dette altfor usikkert. Uten kompensasjon fra staten vil de ikke kreve nullutslipp i nye anbud.
Regjeringens nye eierskapsmelding krever forpliktende klimamål fra selskapene de eier. Skal ikke dette være gjeldende for det offentlige selv?
Rundt 300 fartøy opererer de offentlige ferje- og hurtigbåtsambandene i Norge. Utslippene ble estimert til 710.000 tonn CO2 i 2019. Regjeringens egen utredning slår fast at utslippskrav i anbud er utløsende for å få til utslippskutt før 2030. I tillegg vil det kunne bidra til ytterligere utslippskutt på 150.000 tonn CO2 per år etter 2030. Slike krav skaper nye grønne markeder – og her vil verden gjerne lære og gjøre som Norge. Potensialet strekker seg langt forbi ferjer og hurtigbåter: det viser vei for all grønn maritim satsing.
Tilbake til fortiden
Å lyse ut ferjeanbud uten nullutslippskrav er det samme som å gå tilbake til fortiden. I usikre tider bremses grønne satsinger for hvert eksempel der klimamålene ikke følges opp. Å vanne ut egen regjeringsplattform er én ting. Når det samtidig skaper usikkerhet for både grønn industriomstilling og grønn eksport, er det svært alvorlig. Hele teknologiutviklingen kan reverseres.
Krav til ferjer og hurtigbåter er helt avgjørende hvis vi skal klare å kutte over halvparten av utslippene fra innenriks skipsfart innen 2030. Fylkene må premiere lavest mulig CO2-utslipp i sine anbud, og staten må kompensere for merkostnader ved valg av nullutslipp.
Å snu og ta i bruk igjen allerede utfasede fossile teknologier, er det samme som å vinke farvel til egne klimamål.
Det handler om Norges omdømme, Andreas Bjelland Eriksen
