NETTARKIV

Upålitelige satellittdata

30. mai 2002 - 18:20

klima

Ove Kobbeltvedt argumenterer i TU nr. 16/02 mot tiltak som går på å redusere CO 2-utslipp fordi slike tiltak vil utsette de fattige land for verre økonomiske kår enn det de allerede har. Det er fint at folk tenker på de fattige land, men det spørs om de tiltakene det er snakk om i Kyoto-protokollen, har noen betydning for u-landene. I protokollen berøres nemlig ikke u-landene direkte, og dette var nok én av grunnene til at USA ikke ville være med på protokollen. Kobbeltvedt påstår at en bremsing av verdensøkonomien vil ha størst effekt for de fattige landene. Er det virkelig dokumentert at kårene i de fattige land blir bedre dersom økonomien er sterk i I-landene, eller er dette bare en myte? For, er det ikke slik at det er blitt større sprik mellom de rike og de fattige? I alle fall, finnes det sikkert mange bedre måter å hjelpe de fattigste på, enn å stoppe klimatiltak i de rike landene.

Kobbeltvedt tar feil når han påstår at det mangler empiriske data som støtter teorien om en global oppvarming. Mange har nok sett den berømte kurven for den globale middeltemperaturen fra FNs klimapanel, IPCC. I tillegg har man bl.a. en global økning i havnivået, økte havoverflatetemperatur, økt varmeinnhold i havene, og økt atmosfærisk konsentrasjon av CO 2. Når han da påstår at det "i tillegg strømmer stadig på med data som underminerer [klimamodell-]prognosene", lurer jeg litt på hvilke kilder han bruker. Han nevner bare én type observasjoner, satellittmålinger (fra Microwave Souning Unit), som ikke støtter teorien om en forsterket drivhuseffekt.

Når det gjelder satellittmålinger av atmosfæretemperaturer, er ikke disse dataene egnet for beskrivelse av langvarige endringer i bakketemperaturene. For det første har det vært endringer i hvordan temperaturen forholder seg med høyden. For det andre, har man funnet feil i satellittdataene, slik at de må justeres - og, hvem vet om det ikke finnes flere feil som f.eks. kan forbindes med støvpartikler i atmosfæren? Det er heller ingen enkel sak å beregne seg til atmosfæretemperaturer fra elektromagnetiske stråling målt av en satellitt i bane rundt jorda, og når det er snakk om langsiktige trender, er saken langt fra triviell. Satellittmålingene krever nemlig grundig kunnskap om hvordan atmosfærens tetthet og kjemiske egenskaper endrer seg med høyden - for hele jordkloden. Man må også vite nøyaktig hva bakketemperaturene er, ellers kan de påvirke satellittresultatene. Derfor er det litt underlig når satellittmålingene blir presentert som sikre observasjoner, mens målingene av bakketemperaturene blir satt under tvil.

Rasmus E. Benestad,

Meteorologisk institutt

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.