STINGER TECHNOLOGY

Undervannsdrone-gründeren Bjarte har signert selskapets største kontrakt: – En utrolig lettelse

Fikk ideen etter et myggstikk for en årrekke siden.

Gründer Bjarte Langeland da TU møtte ham i 2013.
Gründer Bjarte Langeland da TU møtte ham i 2013. (Foto: Peder Qvale)

Fikk ideen etter et myggstikk for en årrekke siden.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Gründer Bjarte Langeland har i en årrekke jobbet med fjernstyrt undervannsteknologi i selskapet Stinger Technology. Nå har ingeniøren signert selskapets hittil største og viktigste kontrakt. Han jubler over gjennombruddet.

Under kontrakten skal det lille gründerselskapet i Stavanger drive undervannsinspeksjon med en liten undervannsdrone som de selv har utviklet på et knippe av Equinors mest sentrale installasjoner på norsk sokkel. Kontrakten omfatter arbeid i 2020 med opsjon på fem ganger ett år.

– Det er en utrolig lettelse i denne perioden som vi er inne i nå. Jeg håper bare at ting kan begynne å normalisere seg, sier han til Teknisk Ukeblad.

Les også

Skal sjekke Johan Sverdrup 

De skal blant annet drive inspeksjon på det gigantiske Johan Sverdrup-feltet, i tillegg til feltene Sleipner, Statfjord, Gudrun, Draupner og Gina Krog. Andre installasjoner kan også være aktuelle på et senere tidspunkt.

– Stinger har vunnet denne kontrakten i konkurranse med andre. De ga det beste tilbudet basert på en teknisk og kommersiell vurdering, forteller Fredrik Jebsen Bråten, pressetalsperson for teknologi, prosjekter og boring i Equinor.

Han forteller at de har gode erfaringer med å samarbeide med Stinger tidligere, og at de ser frem til videre samarbeid.

Undervannsdronen de skal bruke går under navnet ARROV. Langeland forklarer at det er et prosjektnavn på produktet de har utviklet, der a-en står for autonom og r-en står for resident, foran den velkjente forkortelsen ROV (engelsk for Remotely operated vehicle).

Denne undervannsdronen som Stinger skal bruke for Equinor måler kun 40x30x25 centimeter. Foto: Stinger Technology

Fartøyet er en slags fusjon mellom en autonom farkost og en fjernstyrt farkost, forteller han. Selskapet har utviklet to forskjellige droner, den minste er 40 centimeter lang, 30 centimeter bred og 25 centimeter høy. Den største er 75 centimeter lang, 65 centimeter bred og 30 centimeter høy. Dronene er langt mindre enn de fleste av konkurrentenes.

Selskapet skal blant annet bruke dronen til å sjekke tilstanden innvendig og utvendig på skaftene, altså «beinet» på installasjonene. Arbeidet er en del av såkalte strukturinspeksjoner, som oljeselskapene gjør hvert år på alle installasjoner.

Dronene har utstyr for å vaske strukturen for å se om det er en skade. I tillegg måler de spenningen, for å se at det er overspenning på strukturen. Det betyr at offeranodene virker, og at strukturen er korrosjonsbeskyttet.

Åpen kildekode og 3D-printing

Langeland forteller at de har utviklet eget verktøy til de små dronene som har langt mindre kraft enn store arbeids-ROVer.

– Arbeids-ROV trykker en stålspiss inn for å få kontakt med stålet gjennom malingen. Vi må finne andre løsninger på hvordan vi skal komme inn i stålet for å gjøre disse målingene, forteller gründeren.

Denne undervannsdronen har målene 75x65x30 centimeter og skal brukes for både Equinor og Neptune. Foto: Stinger Technology

De har utviklet forskjellige «smarte løsninger», blant annet en hammerløsning, for å komme inn i stålet slik at de får målt spenningen.

Dronene bygger de i stor grad av andres komponenter. I tillegg bruker de åpen kildekode og 3D-printing. Thrusterne på den største dronen kommer fra det lille gründerselskapet Thrustme i Stavanger.

– Hver truster kan gi 20 kilo, så det er en hissig liten sak, sier Langeland.

Han legger til at med 24V så mener de at thrusterne skal kunne gi dette. Dronen har fire horisontale og fire vertikale thrustere. De horisontale er vinklet slik at farkosten kan bevege seg sidelengs. Med fire vertikale har og farkosten 6 frihetsgrader.

Les også

Tror på autonom fremtid

Teknologiselskapet skal også delta i et forsknings- og utviklingsprosjekt over to år sammen med det internasjonale oljeselskapet Neptune Energy.

De skal blant annet teste autonome inspeksjoner for oljeselskapet. Egne verktøy og software for autonome operasjoner er en del av prosjektet.

– Vi er overbevist om at det er sånn inspeksjon vil skje i fremtiden, sier gründeren.

Fikk idé etter myggstikk

Langeland forteller at de har holdt på med de små undervannsdronene siden 2011–2012. Gründeren fortalte til TU i 2013 at han fikk ideen til å bruke små farkoster etter å ha fått et myggstikk.

I starten forsøkte de å kjøpe inn andres droner, men de fant ut at de ikke egnet seg for de spesielle forholdene i Nordsjøen.

– De var rett og slett ikke kraftige nok, så vi begynte å utvikle dem selv, forteller han.

Det er den egenutviklede undervannsdronen selskapet nå skal bruke på inspeksjonsjobbene for Equinor.

Dronen vil bli styrt fra installasjonen. Det er selskapets egne folk som styrer dronen, samt at de selv står for inspektører som er med på inspeksjonen. Stinger selger ikke utstyret, men bruker det bare på deres egne operasjoner.

Arbeidet med teknologien de skal bruke for Equinor, startet for et par år siden, da de lagde to mulighetsstudier for oljeselskapet som omhandlet såkalte UIDs (Underwater Intervention Drones) og en induktiv dokkingstasjon til disse.

– Vi så at det var et behov for slike droner. Vi hadde kompetanse og teknologi til å gjøre det, forteller han.

På bedringens vei etter oljekrisen

Det lille gründerselskapet i Stavanger har seks ansatte. De er fortsatt på bedringens vei etter oljekrisen i 2015. I 2018 gikk de for første gang siden krisen med overskudd, riktignok beskjedne 37.000 kroner før skatt. Regnskapet for 2019 viser i underkant av tre millioner kroner i overskudd.

– Vi har hatt samme strategien hele veien, men vi ble hardt straffet av oljekrisen. Vi sa ikke opp folk, men brukte mye penger vi hadde tjent før krisen på å utvikle teknologi og beholde de ansatte, forteller Langeland.

– Så begynte det å ta seg opp igjen, men så kom koronakrisen, sier han.

Han forteller at de har vært heldige og har vært godt posisjonert. Langeland peker på en rammeavtale de fikk med Equinor, som gjorde at de fikk kontrakten i konkurranse med seks–syv andre selskaper som er med i rammeavtalen.

– Jeg forsøker å styre økonomien i selskapet på ingeniørvis, legger han til avslutningsvis.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå