Mange ingeniørutdanninger sliter med utdatert utstyr. Noen steder brukes apparater som er over 60 år gamle.
Faktisk viser en NITO-undersøkelse at hver femte student rammes av denne utstyrssvikten. Dette er så uholdbart at både skoler, lærere og elever bør protestere.
Lag en underskriftskampanje og send den til statsråd Kristin Halvorsen som nå også har ansvaret for høyere utdanning og forskning.
Statsråden er fullstendig klar over at landet trenger flere teknologer. Behovet er blitt tallfestet til 16. 000. Mange bedrifter er så i beit for teknologer at de henter dem fra utlandet. Derfor haster det å gi ingeniørutdanningene høyere prioritet.
Det sier seg selv at moderne utstyr er viktig når man skal utdanne teknologer. Mye av undervisningen foregår i laboratorier eller tekniske rom som ikke er godt nok utstyrt. For eksempel blir det vist til at studenter som utdanner seg innen ikt-fag ikke har moderne datautstyr.
Som leder av NITO-studentene, Kristine Nicolaisen, sier: – Vi kan ikke godta at fremtidens ingeniører læres opp med fortidens teknologi. Eller enda verre – at de læres opp uten nødvendig teknologi i det hele tatt.
Kristin Halvorsen har nok ikke forstått alvoret. Seinest i forrige uke svarte hun på spørsmål fra Fremskrittspartiets Tord Lien i Stortinget. Han mente mangelen på ingeniører under de rødgrønne viser at regjeringen gambler med vår fremtid. Til dette svarte Halvorsen at ingeniørmangelen egentlig er en gledelig utfordring fordi dette viser at det går godt for store deler av næringslivet. Hun viste også til at søkningen til ingeniørstudiet har økt med 25 prosent.
Spørsmålet Kristin Halvorsen bør svare på er hvorfor ingeniørutdanningene er underfinansiert. Ifølge leder for ingeniørutdanningen ved Universitetet i Agder, Rein Terje Thorstensen, er dette studiet nest dårligst finansiert der det er seks forskjellige klasser. Noe av det viktigste Halvorsen kan gjøre er derfor å endre finansieringsnøkkelen slik at ingeniørstudiene får mer penger per student.
Altfor få jenter, faktisk under 17 prosent, ønsker å utdanne seg til ingeniør. Mer illevarslende er det at under halvparten av de som begynner på et ingeniørstudium fullfører. Dette har trolig sammenheng med at mange begynner på disse studiene uten å vite hva de går til.
Noe av det viktigste høyskolene selv kan gjøre er å stipulere antall studieplasser mot behov i næringslivet.
De bør planlegge antall studieplasser i forhold til praksisplasser i bedrifter innen klynger som har et stort behov for arbeidskraft. Høgskolen i Bergen er et forbilde på dette.
