Kirkenes/Tromsø (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk):
Han tar til orde for at Statens strålevern, fylkeskommunene i nord og andre regionale myndigheter må være bedre forberedt på langt mer alvorlige atomulykker enn ubåtbrannen ved Rosljakova utenfor Murmansk torsdag.
Ti ganger verre
– Det kommer til å skje mer alvorlige ulykker i framtiden enn den som skjedde torsdag. Da må man ha på plass beredskap for å håndtere en situasjon med masseflukt til Sverige og Finland. Jeg tviler på at det foreligger gode nok beredskapsplaner til å håndtere en slik situasjon. Se bare hvor dårlig beredskapen er når Vestlandet blir rammet av julestorm En atomulykke nært Finnmark vil være ti ganger verre å håndtere, sier Rafaelsen til NTB.
Ikke tillit
Ifølge Rafaelsen er det viktigst å kunne ta vare på menneskene som kan bli rammet av en atomulykke. Da må fagmiljøet som ligger nært, bli styrket.
– Det at Norge har brukt mer enn 1,5 milliarder kroner på atomsikkerhetstiltak på Kola har ikke betalt seg tilbake i form av tillit. Fylkesmann Gunnar Kjønnøy har båret over sjekkene til Russland. Da er det bedrøvelig at man ikke klarer å ha skikkelige varslingsavtaler som virker, sier Rune Rafaelsen.
Nærhet
Han understreker at Øst-Finnmarks nærhet til Kolahalvøya også er en nærhet til verdens største konsentrasjon av atomubåter og atomvåpen. Andrejevabukta ligger 55 kilometer fra norskegrensa. Her er høyradioaktivt atombrensel fra mer enn 100 russiske ubåter lagret i tillegg til store mengder flytende radioaktivt avfall. Kola atomkraftverk i Poljarnyj Zori er i drift med reaktorer som er 36 og 34 år gamle.
– Sannsynligheten for at det kan skje ulykker på russisk side er relativt stor. Konsekvensene vil først og fremst bli regionale. Da er det viktigste vi kan gjøre å legge den regionale beredskapen så nært grensa som mulig, sier Rafaelsen.
Mange branner
Han viser til at delta 4-ubåten Jekaterinburg har vært den mest aktive av Russlands fire strategiske atomubåter som er i daglig drift. Så langt har vi på norsk side vært forskånet for de verste episodene.
Barentssekretariatets nettavis BarentsObserver viser til en rekke alvorlige branner på russiske atomdrevne fartøy de siste årene:
* For to uker siden døde to av mannskapet da atomisbryteren Vaigasj fra Murmansk kom i brann i Karahavet.
* I februar i fjor brøt det ut brann i den delvis opphogde atomubåten Bars som lå til kai ved et marineverft i Severodvinsk.
* På samme verft brøt det i oktober 2009 ut brann i atomubåten Kazan som lå til opphogging.
* I mars samme år tok det fyr i gummibelegget på atomubåten Orenburg. Også denne lå til kai i Severodvinsk.
* Den mest alvorlige brannen noen gang skjedde utenfor Bjørnøya i april 1989 da atomubåten Komsomolets tok fyr og sank. 41 av mannskapet omkom.
– Det er ingen grunn til å tro at nivået på vedlikeholdsoperasjonene er i bedring. Da gjelder det å ha beredskapen i orden, sier Rune Rafaelsen til NTB.
