Tysk elbilpakke

Tyskland innfører nær 100.000 kroner i elbilstøtte og krav om at bensinstasjoner skal tilby ladestasjoner

Samtidig blir det dyrere å kjøre bil som forurenser mye.

Tyskland og Frankrike har i det siste innført generøse kjøpstilskudd for mange elbiler. Mercedes EQC er imidlertid for dyr til å få den høyeste støtten.
Tyskland og Frankrike har i det siste innført generøse kjøpstilskudd for mange elbiler. Mercedes EQC er imidlertid for dyr til å få den høyeste støtten. (DaimlerAG - Global Communication)

Samtidig blir det dyrere å kjøre bil som forurenser mye.

Tyskland vedtok i går en stor stimuluspakke for bilindustrien. Denne skal støtte industrien i kjølvannet av koronakrisen.

Det er lagt tung vekt på elbiler og nullutslippsbiler, og målet er å gjøre slike biler mer attraktive. Samtidig skal biler som forurenser avgiftsbelegges i større grad enn i dag.

For elbiler innføres lavere merverdiavgift. Denne skal ligge på 16 prosent, mot 19 prosent for andre biler. Reduksjonen skal imidlertid bare gjeldet i et halvt år.

Samtidig dobles den direkte støtten til kjøp av nullutslippsbiler, og er nå samlet 9000 euro (ca 95.500 kr) for biler som koster under 40.000 euro. Dette vil effektivt redusere prisene på biler som Hyundai Ioniq, Kia E-Niro, Peugeot e-208, Renault Zoe og Tesla Model 3.

Biler med høyere prislapp, som Audi E-Tron og Tesla Model X, vil også få støtte, men beløpet blir lavere.

Støtteordningen består av et kjøpsstipend fra staten på 6000 euro, doblet fra 3000 euro, og et kjøpsbidrag fra bilprodusenten på 3000 euro. Ordningen er tidsbegrenset, og skal gjelde frem til desember 2021.

Les også

Krever ladestasjoner på bensinstasjoner

På toppen kommer et krav til de som selger drivstoff. Bensinstasjoner skal pålegges å tilby elbillading. Det skal også bygges ut ladetilbud ved offentlige bygg. Dette skal gjøre at terskelen for å kjøre elbil reduseres.

Økonomisk støtte til utbygging av ladeinfrastruktur er en del av den tiltaksplanen.

Toppmodellen av ID.3 vil ha hurtiglading på inntil 125 kW, og rekkevidde på 550 km.
Lading skal nå tilbys på bensinstasjoner. Foto: Volkswagen

Samtidig endres avgiftssystemet for lette kjøretøy. Fra nyttår skal biler som har et CO2-utslipp høyere enn 95 gram per kilometer i typegodkjenningen få høyere avgifter. Dermed vil det bli dyrere å kjøpe store biler med forbrenningsmotor, som typisk har høyere utslipp, og billigere å kjøpe ladbare hybrider, som i alle fall på papiret har lavere utslipp så fremt de aktivt lades.

Det kan tenkes å dempe etterspørselen etter biler i SUV-segmentet noe. I likhet med i Norge er dette en populær kategori også i Tyskland. Disse bilene har relativt høyt CO2-utslipp, og om færre velger slike, kan det tenkes at gjennomsnittlig utslipp for bilparken i landet går ned. 

I 2019 var det gjennomsnittlige utslippet fra lette kjøretøy 150,9 gram per kilometer for nye biler, mens det i mai hadde økt til 154,8 gram, ifølge Reuters.

Mer ladeinfrastruktur og batteriproduksjon

Det settes av 2,5 milliarder euro til utbygging av ladeinfrastruktur og etablering av battericelleproduksjon. Ytterligere 1 milliard euro skal spyttes inn i forskning og utvikling rundt teknologi for fremtidens kjøretøy i år og neste år.

I tillegg gjøres det tiltak for å fremskynde utbredelsen av elektriske rutebiler og lastebiler. 1,2 milliarder euro settes av til dette.

Til sammen er den økonomiske redningspakken på 130 milliarder euro, eller omtrent 1378 milliarder kroner. I dette beløpet er det også støtte til jernbane og flyindustrien, og å etablere landstrøm for skip.

Les også

Fra produksjon av BMW I3.
Bilindustrien er en av de største i Tyskland. Fra produksjon av BMW I3. Foto: BMW

Følger fransk elbilsatsing

Den tyske satsingen kommer etter at Frankrike i mai presenterte planer om å støtte landets bilindustri med 8 milliarder euro. Målet er at landet skal bli Europas største produsent av elbiler, med en million produserte biler innen 2025.

Frankrike innførte direkte økonomisk støtte på 12.000 euro (cirka 127.000 kr) til kjøp av elbil. 

Den franske planen inkluderer en lånegaranti på til sammen fem milliarder euro til Renault, for å hindre at produsenten går konkurs. Staten er en av eierne.

PSA er ikke like dårlig stilt som Renault, og gikk med rekordoverskudd i 2019. Dermed er det heller ikke like kritisk.

Rundt 400.000 mennesker jobber i bilindustrien i Frankrike.

Positive impulser

Hildegard Müller, leder for den tyske bilprodusentorganisasjonen VDA, sier i en uttalelse i forbindelse med den tyske pakken at Tyskland trenger en miks av tilbud som inkluderer moderne og effektive forbrenningsmotorer for å være konkurransedyktige, fokusere på klima, og økonomi.

Hun mener likevel at redusert moms og økt kjøpsstøtte bidrar med positive impulser, og at det vil gi et puff i et marked som nå har svært lav etterspørsel etter biler generelt.

Hun roser blant annet også endringer i firmabilavgiftene, satsingen på elbilinfrastruktur og at det er lagt frem en nasjonal hydrogenstrategi. 

– Svært viktig

Julia Poliscanova, leder for rene kjøretøy og elektrisk mobilitet i Brussel-baserte Transport & Environment (T&E), sier til Teknisk Ukeblad at de tyske og franske planene er svært betydningsfulle, da de setter et tydelig fokus på nullutslippskjøretøy og at begge land viser at de har ambisjoner om å være ledende i salg og produksjon av slike biler.

– Dette betyr at myndighetene tar på alvor å transformere økonomien. Den tyske planen går lenger, da den franske tillater subsidier til noen biler med forbrenningsmotor. Den tyske gir kun insentiver til elektriske kjøretøy, og legger opp til mer ladeinfrastruktur. Det er svært ambisiøst, sier hun.

Julia Poliscanova, leder for rene kjøretøy og elektrisk mobilitet i Transport & Environment.
Julia Poliscanova, leder for rene kjøretøy og elektrisk mobilitet i Transport & Environment. Foto: T&E

Det viktigste er imidlertid at Europas to største land og bilmarkeder klart og tydelig gir et signal om at de ønsker en endring til grønn mobilitet.

Et annet poeng er at planene gir et signal til Europa. EU har sin eget «Recovery and Resilience»-fond, som skal brukes til å støtte reformer og investeringer i medlemslandene, hvor støtte til transportformål kan deles ut. Her er det ikke klart definert hva slags kjøretøy som kan få støtte. Dette er noe som skal greies ut i tiden som kommer. 

– Tyskland og Frankrike tydeliggjør at målet er å kun tillate finansiering av fremtidsrettet teknologi, og at de klart definerer rene kjøretøy som elektriske, sier Poliscanova.

Kan føre til skifte i Europa

En annen positiv effekt er at disse støtteprogrammene kan føre til et skifte i Europa. Tilgangen til elbiler har vært begrenset av produksjon.

– Disse programmene kan få bilprodusentene til å bygge flere biler, og øke etterspørselen fra forbrukerne. De neste to årene kan vi komme til å se at bilprodusentene overgår utslippskravene, sier hun.

Hun viser til endringene som kom etter finanskrisen i 2009, da bilprodusentene endret produksjonen for å få tilgang til økonomisk bistand. Det viser at industrien har vilje til å justere produksjonen sin. 

Dette gir en mulighet til å fremskynde europeiske mål om å gå over til utslippsfri transport. Det kan skje i 2035, men slik markedet utvikler seg kan det komme til å komme raskere. Poliscanova har tro på at det kan skje tidlig i 30-årene.

Hun mener myndighetenes tiltak kunne gått enda lenger, men understreker at de er svært imponerende når det gjelder kjøretøy. Tyske myndigheter har forstått at den tyske bilindustrien må endres og ikke kan fortsette med legacy-teknologi. 

Samtidig påpeker hun at planen ikke går langt nok med tanke på lastebiler, hvor det skal gis støtte til å bytte ut eldre lastebiler med nye Euro VI-dieselbiler. Her mener hun at planen burde fokusert på å innføre elektriske lastebiler, særlig innen små og mellomstore biler, hvor teknologien er moden.

T&E er heller ikke fornøyde med at det settes av en milliard euro til støtte av kjøp av nye fly. De mener at innsatsen heller burde vært på å øke bruken av drivstoff med lavt CO2-avtrykk.

Og selv om pakkene er tidsbegrenset, tror hun ikke at det gir lite forutsigbarhet for bilindustrien. EUs utslippsmål for 2025 og 2030 ligger fremdeles fast.

Les også

Kommentarer (131)

Kommentarer (131)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå