Robotene Ruler 3:3

Tusen og en skatt

Robotisering kan gi en rekke fordeler og synergieffekter.

Det er nesten ikke grenser for hva robotisering kan gi av synergieffekter.
Det er nesten ikke grenser for hva robotisering kan gi av synergieffekter. (Bilde: ABB)

Robotisering kan gi en rekke fordeler og synergieffekter.

Faglærte en forutsetning!

Trond Teigen hos Skala Roboteck er ivrig etter å avlyve et par myter:

- Roboter er ”dumme”. De er ingenting uten faglært personell, for eksempel sveisere. Det holder ikke å være dyktig robotprogrammerer. Det eneste som fungerer skikkelig, er å lære dyktige sveisere programmering (av roboten), slår han fast.

- ”Ryktene” om at maskinene fjerner arbeidsplasser, er sterkt overdrevet. En uformell undersøkelse, av robotbrukere innen verkstedsindustrien, i Norge, viser at bemanningsbehovet faktisk økte i 9 av 10 tilfeller! Fagpersonell var fortsatt nødvendig, og økt produksjon krevde styrking av logistikken, både på råvare- og ferdigvaresiden.

Møbelprodusenten Ekornes, eller kanskje vi skulle si Stresslessprodusenten, illustrerer dette. Ifølge ledelsen stiger antall ansatte i takt med automatiseringsgraden, som inkluderer økt robotisering. Det er selvsagt ingen automatikk i en slik trend, robotisering/automatisering er gjerne et av flere grep for å forbedre produksjonen, uansett motivasjon. 

Robotene Ruler

Automatisering artikkelserie ”Robotene Ruler” er leverandøruavhengig og utviklet i tett samarbeid med Trond Teigen hos Skala Robotech. Han hadde en lang karriere i databransjen før han i 1997 ”omskolerte” seg til automatiseringsbransjen, med roboter som spesialitet. Dagens arbeidsgiver er distributør for Motoman roboter, og leverer blant annet robotsystemer for sveising, palletering, maskinbetjening og montasje.

Også en ”robottrio” fra TI Automotive i Kongsvinger, Thomas Dahlen, Ronny Olsson og Rolf Östher, har bidratt med viktig informasjon samt kvalitetssikring av innholdet.

Med potensial for økt produktivitet, fleksibilitet og kvalitet, bedre HMS, samt smidig "omskolering” til nye oppgaver i framtiden, kan kravene til tilbakebetaling lempes.

Nyansettelser?

Automatisering generelt, inkludert robotisering, handler hovedsakelig om økonomi, enten vi tenker produktivitet eller kvalitet, og/eller helse, miljø og sikkerhet (HMS). Men de mekaniske assistentene har flere unike fortrinn i produksjonsmiljøer. Og stikk i strid med konvensjonell visdom, er det ingen automatikk i reduksjon i arbeidsstokken når robotene inntar produksjonsscenen.

- Vi har foretatt telefonintervjuer av robotbrukere i Norge. I mer enn 9 av 10 tilfeller har robotiseringen faktisk ført til flere ansatte, forteller Trond Teigen, hos Skala Robotech (tidligere Optimove), og vår hovedkilde for denne artikkelserien. Han legger til at det er flere årsaker til at robotene gjerne bidrar til nyansettelser:

- For det første er fagarbeiderne i verkstedsindustrien, for eksempel sveisere, fortsatt nødvendige. For det andre gir økt produktivitet og produksjon oftest behov for å styrke logistikken av både rå-, mellom og ferdigvarer. Det samme kan også gjelde salgs- og ordrepersonell.

Les også:

Del 1: Slipp til robotene!

Del 2: Raskere robotisering

Fordelsgenerator!

Her er de viktigste årsakene til å vurdere robotisering framfor andre produksjonsmetoder:

  • Energisk og effektiv. Økt produktivitet og produksjon, eller gjennomstrømming, på samme areal og/eller med færre ansatte i selve produksjonen.
  • Økt utnyttelsesgrad. Produksjonsutstyret kan benyttes en større andel av tiden, gjerne for flere skift.
  • Flerbruk? Dersom analysen av årlig produksjonsvolum (for roboten) avdekker at den blir arbeidsledig deler av tiden, kan andre arbeidsoppgaver, i samme celle, vurderes. Bruk av verktøyvekslere kan bidra til svært korte omstillingstider.
  • Kvalitet. Roboter gjentar arbeidsoppgavene på nøyaktig samme måte, nærmest i det uendelige. Oppløsningen, eller nøyaktigheten, kan typisk være rundt en tidels millimeter. Ved påmontert verktøy/tooling selvsagt dårligere, avhengig av ”ekstrautstyret”. Uansett, kvaliteten er gjerne vinneren, med reduserte garantikostnader og økt omdømme. Også råvareforbruk og miljø kan nyte godt av robotisering. En godt ”opplært” lakkeringsrobot kan for eksempel klare seg med halvparten av malingsbehovet i forhold til manuell spraying.
  • HMS. Roboter kan utføre alt fra tunge løft (flere hundre kilo), håndtering av farlige eller ekstremt varme/kalde materialer/objekter, til å arbeide i farlige, varme eller iskalde omgivelser. Og selvsagt en kombinasjon av to eller flere helse-, miljø- eller sikkerhetsrelaterte oppgaver. Eksempler er palletering, løfting/håndtering av tyngre objekter, arbeid i kjemikalieholdige omgivelser (da med en trykksatt ”frakk” for å beskytte roboten mot korrosjon) og håndteringsoppgaver i kjøle- og fryserom i for eksempel 20 kuldegrader C.
  • Smidig omstilling. Spesialmaskiner kan gjøre mye av det samme som en robot. Men, selv små produktendringer kan kreve større og tidkrevende modifikasjoner. En ekstrainvestering i robot(er) kan gi en vesentlig lavere livssykluskostnad for produksjonsutstyret. Roboten(e) kan omprogrammeres og testes offline, i simuleringsmodus. Tiden, for omstilling til et nytt produkt, kan i enkelte tilfeller neglisjeres. Tid og penger spares. En større, norsk møbelprodusent har for eksempel ”omskolert” flere industriroboter i nyere tid.
  • Kompetanseheving. Erfaringsmessig fører robotisering til økt kompetanse i bedriften som helhet. En synergi- og motivasjonseffekt som ikke skal foraktes!
  • Raskere til markedet. Et fleksibelt produksjonsanlegg (se punktet ovenfor) kan også gi konkurransefortrinn ved at nye produkter kan lanseres svært tidlig. Innovasjon blir trolig enda viktigere i framtidens kamp mot (utenlandsk) lavkostproduksjon. Tenk hva de første produsenter av sparkesykler tjente før asiatiske kopier ble solgt for et par hundrelapper.
  • Pausehater. Selv om en robot aldri kan konkurrere med mennesker på alle plan, er det vanskelig å slå den på arbeidsinnsats. Den kan jobbe tilnærmet 24 timer i døgnet, året rundt. Og robotene er stort sett skånet for sykdommer og andre produksjonshemmede aktiviteter, for eksempel lunsj og (andre) pauser. Altså: mulighet for 100 % arbeid, 100 % av året (24 timer x 365 dager)! Men det kan selvsagt være fullt akseptabelt å ha en lavere utnyttelsesgrad. Roboten er uansett ”stand-by”, uten å oppsøke andre ”kollegaer” for å slå av en prat, i stille perioder.

Fagarbeiderne må fortsatt lære roboten triksene!
Fagarbeiderne må fortsatt lære roboten triksene! Motoman

Strekk tilbakebetalingstiden

Dersom det  ikke dreier seg om en ren HMS-installasjon, setter mange to år eller kortere som krav til tilbakebetaling av en robotinvestering. Vår primærkilde for artikkelserien, Trond Teigen, argumenterer for at kravet i mange tilfeller burde løftes til det dobbelte, fire år. Vår mann representerer leverandørsiden, og er naturligvis forpliktet til ”å snakke for sin syke mor”.

Men, tatt i betraktning av robotenes antatte levetid (typisk flere titusen timer for selve roboten, mens software og programmeringsgrensesnitt gjerne må oppgraderes underveis), mulighet for ”gjenbruk”, omstillingsevne, og gjerne en rekke HMS- og andre synergier, kan det utvilsomt være fornuftig å strekke kravene til tilbakebetalings-tid.

Les også tidligere artikler i serien:

Del 1: Slipp til robotene!

Del 2: Raskere robotisering

 

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå