10908241458.jpg)
Trykkekunsten lever godt ennå, og kommer til å gjøre det i mange år fremover. Datamaskinen og den digitale tidsalder har gitt den et nytt skudd i armen. Det er blitt mye enklere og billigere å fremstille alle slags trykksaker.
Digitale teknikker har erstattet så å si alle trinn i prosessen helt til å sette trykksverten ned på papiret. Men fremdeles er papiret og all infrastrukturen rundt det en betydelig kostnadsfaktor og det er bundet til den fysiske verden.
Det elektroniske papiret tilbyr et paradigmeskifte. Spørsmålet er bare hvor fort det går.
Den elektroniske boken har en lang historie og har vært preget av mange mislykkede startforsøk. Ideene om den elektroniske boken går tilbake til tidlig 70-tall og kanskje ennå lenger. Den viktigste grunnen til at de tidlige forsøkene var mislykket var nok at det ikke fantes et kommersielt godt alternativ til papiret.
Det var vanskelig å tenke seg at noen ville erstattet boken med et katodestrålerør, som dataskjermer var basert på før. Litt mer spennende ble det da de første forsøkene med LCD-skjermer dukket opp på 90-tallet.
Det fine var at de var batteridrevne og portable, men de var ennå ganske voluminøse og klumpete greier. Og både batterilevetid og lagringskapasitet var begrenset.
E-boken
Hva er egentlig en e-bok? Det er kanskje ennå litt udefinert. Etter hvert som dette har blitt en gryende industri vil mange si at en e-bok er den elektroniske filen som inneholder teksten og illustrasjonene.
Altså innholdet i boken. Men vi omtaler også maskinvaren som skal til for å lese boken som en e-bok. Det er kanskje mer korrekt å kalle dette for et lesebrett.
En vanlig e-bok uten illustrasjoner tar ikke mer plass enn 0,8 til 1,5 MB. Det betyr at man kan lagre tusenvis av e-bøker på internminnet i en leseplate, eller på et billig SD-kort.
I USA er det Amazon som har fått mest oppmerksomhet rundt e-boken. De har lansert et omfattende bibliotek sammen med sine leseplater Kindle. Hos Amazon kan man kjøpe e-bøker på kampanje ned mot en tier.
I Norge var digitalbok.no tidlig i gang. De selger ulike lesebrett og e-bøker. En typisk norsk pocketbok som koster 99 kroner, selges som e-bok til 79 kroner.
E-papir
E-papir er kanskje den mest sentrale teknologien for å realisere e-boken. E-papir kan ses på som en skjermteknologi, men akkurat som med papir brukes det ikke baklys, men reflektert lys fra solen eller en annen lyskilde. Det er en av årsakene til at et e-papir bruker mye mindre strøm enn andre skjermteknologier.
I motsetning til andre skjermteknologier, og akkurat som papir, blir bildet stående på e-papiret selv etter at strømmen er skrudd av. E-papiret bruker bare strøm når den bytter side. Det er bistabilt. Det ladbare batteriet i en typisk leseplate holder vanligvis til rundt 8000 sidebytter.
Det er utviklet mange ulike e-papir-teknologier, men de fleste har det til felles at de består av en slags bevegelig sverte.
E-Ink har laget slike kapsler på størrelse med diameteren til et menneskehår. Kapslene inneholder ”sverte” i form av negativt ladede svarte partikler og positivt ladede hvite partikler suspendert i en transparent olje.
Disse kapslene er fordelt mellom to lag med elektroder som kan utsette den for et elektrisk felt. Ved å variere feltet kan man så la de hvite eller sorte partiklene være nærmest overflaten, eller man kan få en blanding inne i kapselen som gir gråtoner.
