Ingen nye oljefelter kan startes hvis oppvarmingen av kloden skal holdes under 1,5 grader, ifølge det internasjonale energibyrået IEA i en fersk rapport.
Det er på fornybarsiden veksten ligger, og man bør stoppe nye olje- og gassfelt fra og med i år, ifølge IEA .
Fersk rapport om norsk oljeavhengighet
Samtidig viser en like fersk rapport laget på oppdrag fra Manifest tankesmie at Norge må trappe ned oljen for å bli mindre oljeavhengig.
– Hvis vi skal gjøre noe med oljeavhengigheten, må vi slutte å investere i nye olje og gassfelt. Det er egentlig opplagt. Den siste rapporten fra IEA viser at dette er blodig alvor, sier Helge Ryggvik, historiker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.
Hans spesialfelt er økonomisk historie.
Sammen med Knut Einar Rosendahl har Ryggvik laget rapporten Nedtrapping av norsk olje og gass på oppdrag fra Manifest. Oppdraget var å ta for seg hvilken grad tiltak på tilbudssiden av oljeproduksjon var avgjørende for å oppnå et grønt skifte
Ryggvik er også forfatter av den ferske boka På kanten - striden om norsk oljevirksomhet i Barentshavet.
Mener tvungen omstilling gir arbeidsløshet
For å unngå at en krise kommer uten at vi er forberedt, som oljekrisen i 2014 gjorde, mener forfatterne at det må skje en planlagt opptrapping av grønne industrier.
– Problemet er at så lenge oljeinvesteringene er subsidierte og såpass dominerende, får vi ikke noen slik omstilling før eventuelt hele norsk økonomi går på en kjempesmell. Da kan det være for sent, sier Ryggvik.
Ryggvik og Rosendahls rapport tar ikke for seg hvordan opptrappingen av alternative grønne næringer må foregå.
TU har bedt Tekna om kommentar, men de hadde ikke anledning til å kommentere rapporten innen artikkelen ble publisert. Tidligere har imidlertid Tekna-presidenten uttalt at ingeniørkompetanse er viktig for grønn omstilling.
Slik kan en planlagt nedtrapping ramme næringene
Ifølge rapporten kan oljeindustrien opprettholde en betydelig aktivitet knyttet til prosjekter i Nordsjøen og Norskehavet med en nedtrappingsplan som i de første ti årene begrenser seg til stans i all ny leting og nye utbygginger i Barentshavet.
Når krisen treffer bransjen, er det ifølge historiske tall fra Rystad Energy seismikk og leting som rammes først. Tiltak som har til hensikt å begrense eller stoppe leting og nye utbygginger vil ramme industrien på en lignende måte.
Selve driften av produksjonsinnretninger, utført av personell som jobber i oljeselskapene, vil kreve en betydelig stab i mange år framover.
I tillegg kjøper oljeselskaper med operatøransvar betydelig mengder varer og tjenester fra leverandørindustrien i driftsfasen. Dette gjelder særlig for områder som vedlikehold, produksjonstjenester og brønnservice. Dette vil også fortsette så lenge driften pågår.
Olje- og gassfelt i produksjon fortsatt være avhengig av kontinuerlige boreoperasjoner for å opprettholde en økonomisk produksjon. Det betyr fortsatt noe aktivitet for denne næringen.
Ulike supplytjenester vil det også være behov for, så lenge det finnes installasjoner offshore.
En del av supplyflåtens oppgaver vil forsvinne. Norges store flåte av spesialskip som frakter forsyninger og utstyr ut til installasjoner ute i havet og deltar i ulike typer installasjonsarbeider, særlig når det gjelder innretninger under vann.
– Petroleumsbransjen har fortsatt stor betydning, og det er en sektor med mye viktig teknologiutvikling, blant annet for grønn omstilling, sa Randeberg i april i år.
Oljeingeniørene i grønne næringer
Men rapporten trekker fram hvordan spesielt oljeingeniørene sitter med en helt avgjørende kompetanse som nye grønne næringer vil trenge for å lykkes.
Oljeingeniørenes evne til grundig, tidlig planlegging av store prosjekter og et effektivt samspill mellom operatører og leverandører i konstruksjons- og installasjonsfaser, det er svært overførbart til oppbygging av grønne industrier, mener Ryggvik.
Nye, grønne næringer som havvind, hydrogen, grønn skipsfart og karbonfangst vil kunne bygge på kompetanse som i dag finnes i selskaper knyttet til olje og gass.
Rapporten peker også på at grønne prosjekter skal være konkrete alternativer og sikre arbeidsplasser i en krisesituasjon, må prosjektene ha kommet langt nok. Det betyr at politiske avklaringer, valg av konsepter og tidlig ingeniørvirksomhet må være på plass.
– For det første trenger vi virkelig store satsinger hvis det skal monne. Det er neppe noen vei utenom at staten må spille en viktig rolle der. Men det finnes samtidig en rekke politiske avklaringer som må til før vi kommer så langt.
Kompetanse for å snirkle seg gjennom byråkrati
Ryggvik mener også at ingeniørene har fått kompetanse på å tråkle seg gjennom forvaltningsplaner, konsekvensutredninger produksjonstillatelser.
Det er også overførbar kompetanse til den politisk betente utbyggingen av vindkraft.
– Det haster med en slik avklaring. Men klarer vi det, er det tonnevis av kompetanse som kan hentes ut fra oljevirksomheten i alle ledd, fra en kompleks politisk-teknologisk planleggingsfase til en vellykket storstilt gjennomføring, sier Ryggvik.
Han mener at han har sett en endring blant norske ingeniører i hva slags holdninger som finnes til å gjennomføre et grønt skifte.
– Sammenlignet med situasjonen for 20 år siden, er mitt inntrykk er at det finnes en sterk forståelse blant norske ingeniører for at noe drastisk må gjøres for å ta tak klimautfordringene, sier Ryggvik.
Koronainvesteringene i oljebransjen
Korona-skattepakken som ble vedtatt i juni 2020 førte Norges oljepolitikk i feil retning, mener Ryggvik. Istedenfor omstilling til grønnere energiformer, har investeringene bundet ressurser til oljen.
– Skattepakken ble begrunnet med at den var nødvendig for å redde bedrifter og fagmiljøer sånn at du kunne ta del i det grønne skiftet. Ja, fagmiljøene er verdifulle. Men man oppnår ikke et skifte ved å subsidiere investeringer i oljefelt som vil produsere lenge etter 2050, sier Ryggvik.
Rapporten peker på at det er spesielt investeringer i områder hvor det finnes lite infrastruktur fra før bringer olje-Norge på kant med nasjonale og internasjonale klimamål.
– I en slik situasjon fremstår tildeling av nye konsesjoner og utbygging av nye oljefelt langt nord i Barentshavet meningsløst, sier Ryggvik.
