Tropesykdommer av kloakk

Leif Haaland
1. aug. 2003 - 08:11

En larve av flatorm svømmer fritt og viltert rundt i en tropisk vanndam. Instinktivt er den på jakt etter et sted å være. Snart kommer redningen.

Noen barn jumper skrålende ut i det halvskitne, men svalende vannet. Larven finner en legg, og etter et minutt har den boret seg gjennom huden på sin fremtidige vert - som dermed vil bli syk av bilharziose.

Larven plager gutten med litt svømmekløe noen dager. Den vokser seg stor og blir til en skikkelige flatorm - en ikte. Som egg bodde den i en mellomvert, en liten snegle. Nå legger den egne egg inne i gutten. Eggene blir senere ført med guttens urin og avføring ut i en bekk eller et vann. Der gjennomgår de en metamorfose med sneglen som mellomvert og må deretter selv finne seg et menneske å bo i.

Den angrepne gutten kan få årelange, til dels invalidiserende plager i blære, tarm, lever og lunger. Over 200 millioner mennesker har denne sykdommen.

Kretsløpsteknologi

- Ingeniører, biologer og samfunnsvitere må arbeide sammen for å bruke drikkevann mer effektivt og gi alle mennesker grunnleggende sanitærtjenester. Dermed unngår vi at kloakk forurenser drikkevannet og fører til sykdommer. Vi må arbeide på lag med naturen og utnytte vannets kretsløp i vår tjeneste, sier professor Petter Jenssen ved Norges Landbrukshøgskole (NLH).

Menneskene i den rike verden bryr seg lite om denne flatormen. Dessuten vet ikke de smittede barna og voksne at de selv holder kretsløpet i gang ved at de fører egg ut i vannkildene der de bader og fisker.

3,4 millioner mennesker dør årlig på grunn av sykdommer som stort sett skyldes mangel på godt drikkevann og avløp. Nest etter malaria er bilharziose den verste svøpen for menneskene i tropiske og subtropiske strøk.

Sykdommen kan utryddes. Det finnes effektiv medisin. Men det er best å forebygge. Sneglen må fjernes og folk må for eksempel benytte gummifottøy. Med gode sanitæranlegg kan ikke flatormene fullføre kretsløpet sitt. I dag er det enkelt. De kan leve i årevis inne i et behagelig temperert og næringsrikt menneske.

Er i gang

Petter Jensen har lang erfaring internasjonalt med naturbaserte avløpssystemer. Han sier en forutsetning for suksess er at løsningene blir akseptert av lokalbefolkningen. De må også kunne vedlikeholde dem selv. Dette krever et visst kunnskapsnivå i mottakerlandet. Norge kan bidra med kunnskap om teknikker og prinsipper. Deretter kan de nyutdannede ekspertene reise hjem og tilpasse løsningene til egne, lokale forhold.

Det er derfor viktig med utdanning og oppbygging av kapasitet både i Norge og mottakerlandene. Norge har mye å bidra med innen vann og spesielt innen avløpsløsninger. NLH har startet et masterprogram der en studieretning omhandler disse systemene satt inn i et samfunnsmessig perspektiv.

Gode erfaringer

Flere avløpsprosjekter er allerede i drift. På Landbrukshøgskolen renser en konstruert våtmark på 100 kvadratmeter gråvann fra 48 studenter. Utløpsverdiene er like gode sommer som vinter.

I Havanna på Cuba blir de samme prinsippene benyttet i 16 nullutslippsboliger. De skal bruke soldrevne vakuumtoaletter og en-liters gravitasjonstoaletter. Gråvannet skal renses i en kunstig våtmark. Mange hageflekker i Havanna kan benyttes som renseanlegg for gråvann. Slik blir gråvann renset til badevannskvalitet på Klosterenga i Oslo i dag. Dette er biologiske prosesser helt uten bruk av kjemikalier.

I Kabul i Afghanistan renner kloakken åpent i gatene. De lokale brønnene kan lett forurenses av avløpsvannet. Dersom de sorterer ut toalettavfallet, reduseres faren for at grunnvannet blir forurenset.

Bedre hygiene

Jensen er rådgiver i et sveitsisk bistandsprosjekt i slummen i Bangalore i India. Formålet er å bedre de sanitære og helsemessige forholdene. Avstanden mellom kloakk og drikkevannsbrønnen kan være meget liten. De voksne gjør fra seg i utkanten av slummen i grålysningen. Det fører ofte til trakassering av kvinnene. Kvinnene har derfor vært pådrivere for å bygge toaletter.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Prinsippene er enkle. Urin og avføring skilles. Urinen selges til gjødsel i bananproduksjonen. Avføringen komposteres og selges. Vannet fra vasking på toalettene renses i en lokal minivåtmark.

Også i Kabul er det systemer som skiller urin og avføring. Her blir bare kompost fra avføring solgt til gjødsel. Dersom også urinen ble tatt vare på, ville forurensningen blitt sterkt redusert. I tillegg ville det bli mye lettere å behandle gråvannet.

Vedtaket er der

Under FNs toppmøte i Johannesburg i fjor besluttet verdens stats- og regjeringssjefer at antall mennesker uten grunnleggende sanitærforhold skal halveres innen 2015. Det dreier seg om 2,5 milliarder mennesker. Like mange er uten rent drikkevann.

Det er vedtatt å utvikle vannbruksplaner for mer effektiv bruk av vann innen 2005. Vann er et gode, men det er mangelvare over store områder på jorden. Både planter, dyr og mennesker konkurrerer om de livgivende dråpene.

Kunnskap om grunnleggende prosesser i vannets kretsløp kan hjelpe oss til å komme et stykke på vei mot de målene FN har satt, ifølge professorene Petter Jenssen, Petter Heyerdahl og Oddvar Lindholm ved NLH. De tre ekspertene påpeker imidlertid at de rike landenes vannsløsende systemer ikke må kopieres. Slike opplegg kan ikke mennesker i tørre strøk bruke.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.