KARRIERE

Trond Markussen ble historisk: Gjenvalgt for tredje gang

Nito-presidentens største ønske er at flere ingeniører engasjerer seg i samfunnsdebatten.

Gjenvalgt: Trond Markussen går på sin fjerde periode som president i Nito og er ikke helt fremmed for å ta en femte om kongressen i 2024 skulle ønske det.
Gjenvalgt: Trond Markussen går på sin fjerde periode som president i Nito og er ikke helt fremmed for å ta en femte om kongressen i 2024 skulle ønske det. Foto: Tormod Haugstad

Det var historisk sus over årets kongress i Nito. Trond Markussen (58) ble den første presidenten som er gjenvalgt tre ganger. Hans forgjenger Marit Stykket satt i tre perioder og var fagforeningens første kvinnelige leder. Hun hadde Trond Markussen som visepresident i sine ni år som øverste leder. Dermed vil han ha 21 år som leder av Nito når hans periode går ut i 2024. Han er ikke helt fremmed for tanken om en femte periode heller.

– Jeg skal ikke si at jeg gir meg om tre år. Jeg er topp motivert, og vi har ingen regel som setter en begrensning på antall perioder, men det er kongressen som velger. 

Det var en stolt og glad Trond Markussen som snakket med TU etter valget. 

– Det å sitte på første benk og kjenne applausen fra en enstemmig sal er en fantastisk følelse. Stemningen under denne kongressen har vært spesielt god, både fordi den var så godt forberedt og fordi vi alle kjente hvor godt det var å møtes igjen fysisk.

– Hvorfor ville du ta en fjerde periode?

– Jeg opplever et fantastisk engasjement blant medlemmene. Er du litt nede en dag, er det bare å dra til en bedrift for å treffe noen av våre medlemmer. Nå begynner vi å få den synligheten blant ingeniører som vi ønsker. Vi har fått et lag som fungerer godt, og det skjer så mye spennende innen næringslivet.

Helgens kongress i Nito ble avviklet med delegater og festmiddag, men var noe nedskalert på grunn av økt smitte, bl.a. med færre gjester. Ketil Lein ble også gjenvalgt ved akklamasjon.

Vil ta mer plass

På spørsmål om hva som er den viktigste utfordringen for medlemmene i Nito, svarer Trond Markussen:

– Å ta mer plass. Vi er fortsatt ikke gode nok til å synliggjøre behovet for teknologi og kompetanse. Vi må vise fram at vi har kunnskapen. Om du tar deg en tur på Stortinget, ser du jo at det ikke akkurat er ingeniører og teknologer som styrer landet. Vi skal være ingeniørenes stemme i Norge, akkurat som ingeniørorganisasjonen Feani er den europeiske stemmen. 

Markussen er også glad for at kongressen i sin diskusjon om politikkgrunnlaget for Nito, var opptatt av treparts-samarbeidet mellom politikere, arbeidsgivere og arbeidstakere. Han karakteriserer dette som «en grunnpilar» i samfunnsutviklingen.

– Dette samarbeidet har tjent Norge godt og er viktig. Det gir stor involvering, men samtidig er

Om du tar deg en tur på Stortinget, ser du at det ikke akkurat er ingeniører og teknologer som styrer landet

Trond Markussen

det urovekkende at under halvparten av den yrkesaktive befolkningen er organisert i dag. Vi har derfor en stor utfordring med å få med flere, ikke minst må vi få de unge med. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke, kanskje har vi det for godt i dette landet. Jeg må få understreke at denne utfordringen gjelder mange flere fagforeninger enn Nito.

Formidabel vekst

Nito har opplevd en formidabel vekst i antall medlemmer de siste ti årene og er nå oppe i 96.000 medlemmer. I flere år økte Nito mer enn Tekna, men de siste par årene har det vært omvendt. 

– Vi vet egentlig ikke årsaken til dette, rent bortsett fra at det er stadig flere som tar høyere utdanning på masternivå, mens tyngden blant våre medlemmer ligger på bachelor-nivå. Derfor er det viktig å vise at vi som organisasjon er medlemmenes støttespiller og det viser vi aller best med god aktivitet ute i bedriftsgruppene.

– Er du for en sammenslåing med Tekna?

– Jeg legger ikke skjul på at en felles stor slagkraftig organisasjon ville gavnet alle ingeniører og teknologer best. Når det er sagt, samarbeider vi godt, og slik har det vært helt siden jeg ble med i ledelsen av Nito på 90-tallet.

Fortjener mer lønn

Les også

Arbeidsledigheten blant Nitos medlemmer økte noe da Norge stengte ned under pandemien. Nå er ledigheten liten, men det bekymrer Markussen at noen av de som var nyutdannet i 2020 ennå ikke har fått fast jobb.

– Det kan henge sammen med at arbeidslivet fortsatt er litt på vent. Pandemien har medført at noen bedrifter leter mer etter medarbeidere med erfaring enn helt nyutdannede.

Pandemien har tydelig vist behovet for medisinsk-teknisk kompetanse. Nito har i dag rundt 9000 medlemmer innen helse, ca. 5500 av disse er bioingeniører. 

– Bioingeniørene fortjener et løft lønnsmessig. Vi blir også utfordret på hva vi gjør for at de skal få et bedre lønnsnivå. Vi risikerer at flere velger andre teknologiutdanninger om de ikke får et løft. Men vi har også radiografer og et voksende antall medlemmer innen elektronikk og bygg innen helse som er et komplekst område, sier Trond Markussen.

Fornye utdanningen

Han vil arbeide for en bedre grunnfinansering innen høyere utdanning. Svak økonomi medfører at laboratorier og hjelpemidler oppleves som gammeldagse. Når studentene kommer ut i arbeidslivet, må de ofte få ny opplæring. I tillegg ser han behov for ny fagområder:

– Ta sirkulær økonomi og det grønne skiftet – alt dette må bli en del av den ordinære utdanningen. Etikk og etisk design bør få større plass i en rekke fag. Vi må i det hele tatt tenke utdanning på en ny måte, slik f.eks. NTNU gjør ved å se på fremtidens utdanninger. Dette gjelder også de som allerede er i arbeidslivet. Det gjelder å være åpen for nye muligheter når noen jobber og yrker forsvinner. Lære hele livet gjelder oss alle.

Svært mye av det nye politiske programmet som Nito skal arbeide etter de neste tre årene handler naturlig nok om bærekraft, miljø og klima. Her stilles en rekke krav til regjering om å legge til rette for en omstilling til et mer bærekraftig samfunn. Ingeniører og teknologene i Nito vil måtte spille en avgjørende rolle om denne omstillingen skal lykkes. 

Kjernekraft

Les også

I tillegg til økt satsing på grønne teknologier som hydrogenproduksjon og havvind ønsker Nito en utredning om Norge bør utvikle kjernekraft basert på thorium, samt en styrking av forskning på thorium og fusjonsenergi. 

Kongressen vedtok også en uttalelse om at myndighetene må utarbeide en strategi for utvinning av mineraler og sjeldne jordarter og at det gjennomføres en sårbarhetsanalyse relatert til  mangelen på halvledere i dagens industriproduksjon.

Nitos hovedstyre, fra venstre: Glenn-Erik Wold (NITO Oppland, tariffområde Spekter), Kristian Botnen (NITO Hordaland, tariffområde stat), president Trond Markussen (NITO Oslo og Akershus, tariffområde privat), Hanne Marit Henriksen (NITO Nordland, tariffområde privat) Brynhild Asperud (NITO Oslo og Akershus, tariffområde Spekter), Tom Helmer Christoffersen (NITO Buskerud, tariffområde privat), visepresident Kjetil Lein (NITO Hedmark, tariffområde kommune), Harald Bruland (NITO Trøndelag sør, tariffområde stat), Johanne Størkersen (NITO Troms, tariffområde stat), Kjell Ola Aamodt (NITO Hedmark, tariffområde kommune). Foto: Kristian Hansen, Nito

Koronapandemien satte den maritime klyngen under stort press. Spesielt ble nybyggingsverftene hardt rammet. For å stå imot outsourcing og kompetanseforvitring mener Nito at ambisiøse mål for grønn skipsfart må følges av virkemidler som stimulerer til både teknologiutvikling og utbygging av ny infrastruktur.

Internasjonalt arbeid

Neste uke skal Trond Markussen møte i IndustriAll Global Unions styringskomite. Generalsekretær i organisasjonen er norsk og heter Atle Høie. Han var hovedtaler under festmiddagen.

– Dette er blitt en viktig møtearena for å påvirke det som skjer internasjonalt. Det som skjer i EU kommer også til oss etterhvert. Høie ga et sterkt uttrykk for at norske ingeniører har mye å bidra med internasjonalt der man opplever at mange ikke vil organisere seg. Jeg opplevde at kongressen satte stor pris på hans oppfordring, sier Markussen som forøvrig er president i Association of Nordic Engineers (ANE) og visepresident i FEANI, som er en sammenslutning av nasjonale faglige organer som representerer ingeniørarbeid i europeiske land. 

Pris til Eia

Harald Eia ble tildelt NITO-prisen for å løfte betydningen av å være fagorganisert og fagforeningers viktige rolle i samfunnet. – Det er inspirerende at Eia bruker sin posisjon til å ta opp betydningen av den norske arbeidslivsmodellen, sa Trond Markussen som begrunnelse for tildelingen.

– Jeg har fått mange priser i mitt liv, denne er den jeg er mest glad for. Det er også personlig for meg. Jeg har opplevd i eget liv hvordan samfunnets støtteapparat har gjort at jeg har følt meg trygg i vanskelige situasjoner. Fagorganisasjoner som Nito er en viktig del av det som sikrer denne tryggheten, sa Eia. 

Gjennom NRK-programmet «Sånn er Norge», intervjuer i media og inspirerende foredrag har Eia løftet fram fagforeningenes rolle i utviklingen av velferdssamfunnet og et trygt arbeidsliv.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.