.jpg)
For en måned siden var Forsvarsmateriell nettopp ferdige med de siste forhandlingene med to leverandører som kniver om å selge nye stridsvogner til Norge.
Tyske Krauss-Maffei Wegmann (KMW) og koreanske Hyundai Rotem har tilbudt sine stridsvogner av henholdsvis typen Leopard 2A7 og K2 Black Panther til erstatning for dagens Leopard 2A4.
Da var det ventet at Forsvarsmateriell (FMA) etter dette skulle gi sin anbefaling til Forsvarsdepartementet som deretter skulle fatte sin beslutning og inngå kontrakt med en av leverandørene før jul.
Men på samme tid kom som kjent forsvarssjef Eirik Kristoffersen med sin egen nye anbefaling. Detaljene i denne har han ikke delt offentlig. Overfor TU har han uttrykt en viss skepsis, mens Dagens Næringsliv kjenner til at han tilrår å ikke kjøpe stridsvogner i det hele tatt.
– I tråd med framdriftsplanen
Uansett er situasjonen en helt annen enn de fleste på utsida av prosjektet kunne se for seg for en måned siden, da det virket som at det eneste spørsmålet som gjensto å besvare var hvorvidt Norge skal følge den gamle tradisjonen og kjøpe tyske stridsvogner, eller følge den nyere tradisjonen med å kjøpe koreansk materiell.
Teknisk Ukeblad har forsøkt å innhente informasjon fra Forsvarsdepartementet om status for prosjektet nå den siste uka før jul. Men det er er lite FD ønsker å dele fra denne tilsynelatende noe kronglete saken.
Presseavdelinga opplyser at vi kan sitere forsvarsminister Bjørn Arild Gram på følgende:
– Regjeringen planlegger for anskaffelse av stridsvogner. Prosessen går videre i tråd med den framdriftsplanen som er lagt. Regjeringen vil ha videre dialog med Forsvarssjefen om hans vurderinger knyttet til anskaffelsen.
Hvorvidt det kan sies at framdriftsplanen fortsatt følges, kommer litt an på hvilken plan man sikter til.
Der FD viser til at de i hvert fall tidligere har hatt ambisjon å fatte en beslutning ved årsskiftet, har den såkalte tidslinjalen hos FMA indikert en noe mer offensiv tilnærming. Senest i september gjentok prosjektledelsen der at de var i rute til å kunne signere kontrakt på denne siden av jul.
Med tre ukers klagefrist til den tapende kandidaten, kan det slås fast at det ikke skjer.
Utsatt vedståelsesfrist
Etter at FMA gikk ut med en oppdatert forespørsel i sommer, leverte KMW og Hyundai Rotem leverte sine oppdaterte tilbud, såkalte «best and final offer» 16. september.
Deretter gjennomførte FMA en sluttevaluering før de brukte to uker med siste forhandlinger med leverandørene i perioden 7-18. november (uke 45/46). Dette skal ha resultert i vesentlige endringer i begges tilbud.
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, har de to leverandørene blitt bedt om at deres bindende tilbud kan bli stående til månedsskiftet februar/mars. Altså det som kalles utsatt vedståelsesfrist.
Hvor mange nye stridsvogner Norge eventuelt ender med å bestille, kommer helt an enhetsprisen i tilbudene som er gitt.
Forsvarssjefen har tidligere oppgitt at ambisjonen var 84, hærsjefen har vist til Forsvarets forskningsinstitutt og deres analyse som sier at det absolutte minimumsbehovet for å realisere planlagt operativ struktur og møte operative krav er 72 moderne stridsvogner. En del medier opererer med at Forsvaret skal kjøpe 82 nye stridsvogner, uten at dette er tall TU kjenner igjen fra noen dokumenter.
Budsjetterer med stridsvognutbetaling
Stridsvognanskaffelsen ble godkjent av Stortinget for ett år siden. Og det ser ikke ut til å ha oppstått politisk vilje til å bremse prosjektet siden den gang. Det var i hvert fall ingen endringer eller merknader på dette punktet da Stortingets utenriks- og forsvarskomité behandlet neste års statsbudsjett 6. desember.
Her anslås det en utbetaling på 1,588 milliarder kroner i 2023 til Prosjekt 9360 Stridsvognkapasitet til Hæren.
Typisk vil det være en utbetaling av ti prosent av kontraktsummen ved kontraktinngåelse. Prosjektets kostnadsramme, som eksempelvis inkluderer Forsvarets egne kostnader til prosjektgjennomføring, er på 19,8 milliarder kroner.
I konkurransen har de to kandidatene blitt målt på ytelse, modenhet, pris og samarbeid – strategisk og industrielt.
I tillegg til selve anskaffelsesprosjektet i FMA, som har hatt som oppdrag å anskaffe mest mulig ferdigutviklet teknologi med norske tilpasninger og med en stram tidsplan, har det gått to parallelle løp knyttet til nye stridsvogner:
Det som omhandler industrisamarbeid og gjenkjøpsforpliktelser håndteres av industrisamarbeidskontoret i FMA, mens myndighetsdialog håndteres av Forsvarsdepartementet. Dette handler om å etablere bilateralt samarbeid med den kommende leverandørnasjonen.
