– Flommen og skredene i Nord-Norge de siste dagene illustrerer de problemene klimaendringer kan gi. Vi trenger mer robuste veier, sier sjefingeniør Gordana Petkovic i Statens vegvesen.
Hun er prosjektleder for Klima og transport, et fireårig forsknings- og utviklingsprosjekt i Vegvesenet. Prosjektet skal komme med råd om hvordan veisektoren skal tilpasse seg ventede klimaendringer.
Prosjektet avsluttes først neste vår, men arbeidet har allerede resultert i endringer av regelverk og praksis, blant annet for dimensjoner på stikkrenner, forteller Petkovic.
Nye krav
Et varmere klima ventes å gi større og mer intense nedbørsmengder. Hyppigere temperatursvingninger rundt frysepunktet stiller også andre krav til veivedlikehold.
Endringer når det gjelder erosjon, flom og skred krever også tilpasninger i prosedyrene for prosjektering, bygging, vedlikehold og drift av veiene, sier Petkovic.
– Vi må også forholde oss til usikkerhet og mangel på sikre data. Et mer ustabilt klima gir for eksempel en annen tilnærming til skredsikring. Før ble skredsikringsplaner laget ut fra hvor skredene hadde gått tidligere. Nå trenger vi en mer analytisk modell som bedre kan fange opp nye parametre, sier Petkovic.
Klimaendringene gir strengere krav til nye veier, men den største jobben er å oppgradere det eksisterende veinettet.
– De fleste veiene er alt bygd. Der trenger vi å kartlegge sårbare punkter eller strekninger for å få til oppgraderinger i en fornuftig og kostnadseffektiv rytme. Vi arbeider nå for eksempel med vurdering av erosjonsfare og klimasårbarhet for bruer, sier hun.
Veier gjenåpnes
De fleste stengte veiene i Nord-Norge var ventet å bli gjenåpnet onsdag kveld, blant dem E6 mellom Skibotn og Manndalen i Troms.
Det vil ta lengre tid å åpne veien mellom Alta og Kautokeino, der flomvannet tok med seg brua over Garrajohka, sier regionveisjef Torbjørn Naimak i Statens vegvesen til NTB.
– Vi skal nå inn og se på midlertidige forbindelser, men det vil selvsagt ta tid å få en permanent løsning på plass, sier Naimak.
Naimak har ennå ikke oversikt over merkostnadene etter flom- og skredproblemene.
– Etter foreløpige, grove vurderinger dreier det seg iallfall om titalls millioner kroner. Om alt dette skal tas innenfor våre gitte rammer for drift og veivedlikehold, kan det få konsekvenser for veivedlikehold andre steder, sier Naimak til NTB.
