– Bikkja må kunne mer enn å bjeffe - den må også kunne bite!
Det var budskapet fra Apenes til sine europeiske kolleger tidligere denne måneden og illustrerer utviklingen i Datatilsynets makt i løpet av de to tiårene han har hatt ledelsen.
I utgangspunktet har Datatilsynet hatt en rådgivende funksjon, men den konkrete makten har økt i form av gebyrer og dagsbøter.
– I tillegg trenger vi ressurser som gjør oss i stand til å aksjonere mer effektivt og raskt, forklarer Georg Apenes. Og her snakker vi om byråkratisk handlingsevne, ikke «task force action»:
Sprengt
– Vi må kunne bestille utrednings- og analyseoppgaver eksternt. Tilsynet har kapasitet på huset, men den er sprengt. En ekstern belysning kan gi oss mer slagkraft, eksempelvis ved et lovforslag der personvernspørsmålene ikke er belyst. Og det skjer ikke så sjelden, sier Apenes.
Etter 21 år som direktør i Datatilsynet går han av med pensjon som fersk 70-åring 9. april. Kandidatene til direktørposten er klare. Hvilke utfordringer kommer hans etterfølger til å støte på? Kampen om personvernet blir stadig tøffere, advarer Apenes.
Kontroll er bedre
– Ikke vent at du kan skru klokka tilbake. Nå er de politiske ungdomspartiene imot datalagringsdirektivet. Alle, fra Rødt til Frp. Men det betyr ikke at det angir utviklingen. I hele etterkrigstiden har teknokratene dominert med sin filosofi om at alt nytt er bra. Og holdningen har vært «Tillit er bra, kontroll er bedre». Denne gruppen kommer til å manøvrere videre, sier Apenes.
Datatilsynet har fått mer skarpladde våpen i form av gebyrer mot konkrete brudd på personvernet i kjølvannet av kontroller. Derimot er man ennå ganske så tannløs når det gjelder de tunge lovsakene.
Frykten er mitt våpen
– Vi kommer inn i bildet først i høringsrunden. Ofte ser vi at personvernproblematikk ikke er berørt, og det gir oss knapt med tid til å gjøre et skikkelig stykke arbeid, sier Apenes.
Det er her han vil ha et tilsyn som er fryktet.
– Ja, spesielt i europeisk sammenheng. De fleste datatilsyn i Europa har bare rådgivende funksjon. Det kunne vært spennende hvis eksempelvis et tilsyn innenfor EU-området kunne nedlegge utsettende veto mot et direktiv fra Kommisjonen, mener han.
– I ytterste konsekvens betyr det at vi skal kunne stoppe lovforslag som strider mot personvernet, sier Apenes til Teknisk Ukeblad.
Lovmakernes frykt for at en god idé kan bli stoppet i fødselen skal tvinge personvern inn i tankegodset.
På prøve
– Det er nødvendig, ikke minst fordi folk flest ikke selv ser behovet for å verne om sitt privatliv, sier Apenes. Siden han tok direktørjobben for to tiår siden, har dataalderen kommet for alvor. Internett og sosiale medier setter personvernet på prøve. Overvåkingsmulighetene er blitt langt større.
På dette området finner vi det største nederlaget til den avtroppende direktøren.
– Hvis jeg skal trekke frem det største nederlaget i karrieren ved Datatilsynet, må det være at de fleste Ola-er og Kari-er ikke syns at personvern er noe som angår dem. Inntil de selv blir rammet, sier Apenes.
Sier nei
Han illustrerer det med at folk flest har et avslappet forhold til datalagringsdirektivet. Et forslag til lovgivning som utvider lagringstiden for elektroniske spor er ute på høring.
– «Bare sjekk e-posten min eller hvem jeg ringer til. Jeg har ikke noe å skjule», er en vanlig holdning. Reaksjonen er en helt annen når jeg foreslår at overvåkingskameraene bør flyttes fra Oslo S og inn i stuene til folk. Hjemmet er jo det voldsomste åstedet for kriminalitet. Da sier de et klart nei. Likevel mener mellom 60 og 80 prosent av den norske befolkningen at politiet skal få gjøre som det vil så lenge det skaper trygghet, påpeker han.
Hvem som er best rustet til å ta fatt på disse utfordringene vil han ikke spekulere i.
– Når vi leser utlysningen etter ny direktør, høres det ut som stillingen er tilrettelagt for en ny Georg Apenes?
– Det vil ikke være noen god idé å se etter en kloning av meg, kvitterer den avtroppende.
Ekstremist
– Personvernekstremist med formuleringsevne og skarpe meninger. Hvordan har ditt lederskap påvirket Datatilsynet?
– Noen syns jeg overdriver, mens andre oppfatter mine ordelag som pedagogisk tydelighet. Et gammelt ord heter at «stilen er mannen». Dette er min stil og arbeidsmåte, og da må jeg ta i betraktning at noen misliker det.
– Har personvernarbeidet lykkes med denne lederstilen?
– Jeg tror ikke formen har svekket våre gjennomslagsmuligheter.
