DEBATT: Regjeringens strategi for sirkulær økonomi

Tre nøtter til Sveinung Rotevatn

Systemtenkning er krevende og sjeldent, men stadig mer nødvendig.

Gjennom sirkulærstrategien har klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn Rotevatn kommet med startskuddet for en unik mulighet, skriver adm. dir. Runa Haug Khoury i AION by Aker Biomarine.
Gjennom sirkulærstrategien har klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn Rotevatn kommet med startskuddet for en unik mulighet, skriver adm. dir. Runa Haug Khoury i AION by Aker Biomarine. (Foto: Torstein Bøe/NTB (t.v.) og Aker Biomarine)

Systemtenkning er krevende og sjeldent, men stadig mer nødvendig.

  • Klima

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Skalering av industrielle, sirkulære løsninger er et nødvendig steg på veien mot å bekjempe klimaendringer, tap av biodiversitet, redusere avfall på avveie og forhindre forurensing. 

Norske industriaktører har i lang tid ventet spent på at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn skulle legge frem regjeringens nasjonale strategi for sirkulær økonomi. Strategien kom endelig onsdag 16. juni, og den har fått en blandet mottakelse. Det synes å være en konsensus blant en rekke aktører at det er gledelig at en norsk regjering endelig kommer med en plan for å utvikle sirkulær økonomi i Norge, men det er også enighet at det er mangelfulle og lite konkretiserte virkemidler og incentiver for å industrialisere intensjonene.

En historisk sjanse

Når Rotevatn nå tok dirigentpinnen og tydelig regi, og kritikken til tross faktisk skaper en økt forståelse og et industrielt handlingsrom, står vi i AION klare til å spille med som en ny norsk næringsaktør. AION utvikler industrielle løsninger for en effektiv og lønnsom sirkulærøkonomi innen plast. Vi er et nytt impaktselskap i Akerfamilien med ambisiøse vekstmål for ny verdiskapning, sirkulære volum og karbonreduksjon i våre kunders verdikjeder.

På verdensbasis skapes det 282 millioner tonn plastavfall hvert år, men bare 15 prosent av disse resirkuleres inn i nye verdikjeder. Dette bildet vil endre seg dramatisk gjennom det neste tiåret på grunn av regulatoriske drivere, nye krav fra kapitalmarkedene og store selskapers ambisiøse målbilder innen karbonreduksjon og sirkularitet. McKinsey anslår i en ny rapport fra 2021 et totalt verdiskapningspotensial på om lag ni milliarder dollar i markedene for plastgjenvinning frem mot 2030. Skal Norge bli landet som klarer å fostre frem de første og største næringsaktørene som leverer løsninger inn i dette grønne vekstmarkedet globalt? Det er nemlig et godt samspill mellom konkrete politiske virkemidler og fremoverlente selskaper som vil drive frem de nødvendige markedene for resirkulerte og sirkulære plastprodukter.

Gjennom sirkulærstrategien har Rotevatn kommet med startskuddet for en unik mulighet til å gjøre tilpasninger som på sikt vil ha konkrete effekter på å slanke og bremse ressursøkonomien av plast og samtidig bygge ny norsk industrikompetanse og miljørettet verdiskapning med tydelig eksportpotensial.

Tre ønsker fra industrien til regjeringen

Fra et operasjonelt ståsted ønsker AION at Rotevatn tar med seg følgende inn i sitt videre arbeid for å videreutvikle strategien.

  1. Etablere et industrielt alternativ til kommunenes sorteringsposer for husholdningsavfall for plast. Regjeringen må sette tydelige krav om avfallssortering av industrielle plastfraksjoner hos næringsaktører. Dette vil danne et gunstigere utgangspunkt for effektivt opptak av solide plastfraksjoner inn i resirkulering og gjenbruk i nye produkter.
  2. Sette fart på opptaket av resirkulert materiale i produksjon av nye plastprodukter gjennom et minimumskrav til andel gjenvunnet plast innenfor egnede produktkategorier.
  3. Bruke offentlig innkjøpsmakt til å etterspørre resirkulerte og sirkulære produkter. Dette vil bidra til å skape marked samt redusere opplevd risiko hos andre aktører som ønsker å være tidlig ute med å ta i bruk produkter med resirkulerte plastmaterialer.

Norsk konkurransekraft 

«Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre» heter det på regjeringens nettsted. Dessverre er foregangslandets tall foreløpig langt unna å være et eventyr. Ifølge Circular Norway er kun 2,4 prosent av dagens norske økonomi sirkulær. Den globale økonomien ligger til sammenligning på 8,6 prosent sirkulær. Norge henger etter. De siste tiårenes lineære økonomi har gitt mye brensel til økte klimaendringer og ødeleggelse av natur og biodiversitet. Siden 1970 har det årlige uttaket av verdens naturresurser tredoblet seg.

Ressursbruk som er innenfor jordens tålegrenser ligger til grunn for EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi. Norge må jobbe for å legge ambisiøst til rette for å sikre en raskere overgang enn det vi har klart hittil. Dette er sentralt for å nå Norges egne klimamål, og det er avgjørende for at verden skal nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

AION ønsker å jobbe sammen med et bredt spekter av norske aktører for å redefinere tradisjonell tankegang rundt økonomisk vekst og konkurransekraft i norsk økonomi. Gjør vi dette riktig i brede allianser, kan vi sammen drive frem nye, grønne arbeidsplasser, skape ny verdiskapning med eksportpotensial og utløse effektiviseringsgevinster – samtidig som den reduserer CO2-utslipp, avfall og forurensing.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn: Scenen er din.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå