Spesielt tysk industri er opprørt over den gjeldende standarden. Både industriens organisasjoner, forskere og enkeltpersoner advarer mot at dette kan stanse utvikling og innovasjon for trådløse nettverk.
Listen before talk-mekanismen sikrer at utstyret sjekker at frekvensen er ledig før en gitt frekvens tas i bruk. Trådløs overføring av data i sanntid blir dermed utelukket, hevder kritikerne.
Resultatet blir at trådløst nett i fremtiden kun kan brukes til monitorering. Innen automatisering betyr det at 70 prosent av signaloverføringen ikke kan være trådløs, sier Gunther Koschnik fra det tyske industriforbundet ZVEI, Zentralverband Elektrotechnik und Elektroindustrie til ingeniørtidsskriftet VDI Nachrichten.
Stadig flere mobiltelefoner, nettbrett og andre forbrukerprodukter tar i bruk 2.4 GHz-båndet. Derfor har EU-kommisjonen bedt European Telecommunications Standards Institute, Etsi, om å finne en løsning som sikrer mest mulig effektiv bruk av 2.4 GHz-området.
Problemet er at den løsningen som Etsi kom opp med kun tar hensyn til forbrukerne, mens industriens bruk later til å være glemt, skriver VDI Nachrichten.
Jevnlige protester
Også i Norge har EN 300 328 skapt protester.
– Dette blir mer enn en standard, det ser ut til å bli et direktiv. Og et direktiv som bestemmer at de samme reglene skal gjelde på en plattform i Nordsjøen som for en internettkafé i Oslo, sier Trygve Harvei i ABB.
Harvei er representant i arbeidsgruppe TG11 som i Etsi har ansvaret for EN 300 328. Han mener det nye tillegget ikke er akseptabelt fra industriens ståsted, og peker på at når reglene håndteres av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er det langt strengere enn under Standard Norge.
I Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, tidligere Post og teletilsynet, forteller senioringeniør Gordana Lunestad at den standarden som nå gjelder er den åttende versjonen, den første kom i 2000.
– Automatiseringsindustrien i Tyskland protesterer med jevne mellomrom, de protesterte også da versjon 1.8.1 ble tatt i bruk i 2006. Det viste seg at på et eller annet tidspunkt tok tysk industri 2.4 GHz-båndet i bruk uten å følge standarden, sier Lunestad.
Det er likevel ikke helt svart: Trådløst i vinden
Ikke truet
Hun peker på at 5.8 GHz-båndet er gjort tilgjengelig for industriell bruk. Også der er det noen krav til hvordan frekvenshopping skal skje, men siden det er færre brukere av dette båndet er det ikke på langt nær så utfordrende. Lunestad forteller at NKM har vurdert om norske interesser er truet av disse standardene.
– Vi kan ikke se at norske interesser er truet. Det er mange aktører, også norske, som ønsker å bruke 5.8 GHz-båndet. De færreste vil bruke 2.4 fordi de vet at det er en tapt sak. Det er billigere å bruke 2.4 GHz, men ingen skal få lov til å bruke dette båndet på bekostning av andre bare fordi det passer dem, sier hun.
Harvei mener derimot at det ikke finnes noen rettferdig vurdering bak standarden. I VDI Nachrichten blir det hevdet at Cisco er en av pådriverne for å ta frem standarden slik den er i dag.
Les: Ethernet og trådløst er nettverksvinnere
Alternativ løsning
Harvei arbeider nå for å få til et møte med Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. Han ønsker å få en geografisk inndeling inn i standarden, en inndeling som bedre ivaretar industriens behov for datakommunikasjon.
– Vi har kalt det «the 10mW factory», forteller han.
Med så små sendereffekter vil faren for interferens i praksis ikke være til stede. Dermed kan industrien få benytte 2.4 GHz-båndet til å overføre data mellom sensorer og PLS-er uten forsinkelsen som følger av «listen before talk». Harvei og ABB ønsker muligheten til å la forskjellige systemer samhandle, noe som ikke er gjennomførbart med dagens regler.
– Dagens regler gjelder for sendereffekter større enn 10 mW, men det arbeides for å gjøre dem gjeldende også for lavere effekter.
Også det tyske ingeniørtidsskriftet tar opp en begrenset sendeeffekt på 10 mW og skriver at dette er foreslått for EU av tyske myndigheter, med støtte fra Italia, men at det ser ut til at Norge, Storbritannia og Østerrike avviser forslaget.
Les også: Norsk industri undervurderer truslene mot datasikkerhet
Oppgradert til 5 GHz
Morten Aanonli, markedsansvarlig for automasjonsprodukter hos Phoenix Contact forteller at de kun har hatt én kunde der det nye regelverket skapte vanskeligheter, og at det ble håndtert.
– Jeg har vært i kontakt med hovedkontoret i Tyskland, heller ikke de har erfart at dette skaper problemer, sier han.
Han ser likevel at regelverket kan by på vanskeligheter, og viser til at det kreves mye «sjekkrutiner og handshake frem og tilbake.»
– Dette kommer fra forbrukerdelen, automasjonsdelen er så langt ikke blitt hørt, sier Aanonli.
Han legger til at om sendereffekten skrus ned så kan fortsatt 2.4 GHz brukes som før. Ellers ser han 5 GHz som et interessant alternativ, eventuelt blåtann.
– Vi mangler erfaringer, men det er indikasjoner på at de nye reglene får mindre innflytelse påblåtann.
Aanonli sier at Phoenix har oppgradert sin firmware slik at deres utstyr nå også skal kunne benytte 5 GHz.
– For de aller fleste går det greit, noen må bytte antenner. Noen må bytte klienter, avhengig av alder og type.
Da er det naturlig å spørre hvorfor det har vakt så sterke reaksjoner i Tyskland, når det stort sett ser ut til å gå greit.
– Det er ille for dem som ønsker å bruke trådløst til raske prosesser, og det blir også et problem for dem som bruker Profinet, sier Aanonli.
