Tørr inneluft øker smitterisikoen

Tørr inneluft øker smitterisikoen – flere luftutskiftinger reduserer den

Effektive ventilasjonsanlegg kan redusere antall viruspartikler, og dermed smitterisikoen. Samtidig øker smittefaren fra de gjenværende viruspartiklene. 

Tidligere trodde man smitten begrenset seg til dråpesmitte. Nå tyder stadig flere studier på at SARS-CoV-2 også gir luftsmitte, og at tørr luft gir viruset lenger levetid. Det øker faren for spredning gjennom ventilasjonsanlegg.
Tidligere trodde man smitten begrenset seg til dråpesmitte. Nå tyder stadig flere studier på at SARS-CoV-2 også gir luftsmitte, og at tørr luft gir viruset lenger levetid. Det øker faren for spredning gjennom ventilasjonsanlegg. (Illustrasjon: Colourbox)

Effektive ventilasjonsanlegg kan redusere antall viruspartikler, og dermed smitterisikoen. Samtidig øker smittefaren fra de gjenværende viruspartiklene. 

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Forskere er usikre på fasiten, men frykter at den tørre inneluften fra moderne ventilasjonsanlegg kan øke smitterisikoen gjennom vinteren. Høst og vinterstid kan ventilasjonsanlegg gjøre at relativ luftfuktighet synker ned mot, eller under, 20 prosent. Mye tyder på at dette øker risiko for smitte av en rekke luftveisvirus, inklusive influensa og andre humane koronavirus som gir vanlig forkjølelse.

– Trolig vil derfor SARS-CoV-2 også være mer smittsomt når luftfuktigheten er svært lav, og en del studier kan tyde på at dette er tilfellet, skriver Johan Øvrevik fra Folkehelseinstituttet i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Øvrevik leder seksjon for luft og støy, som blant annet driver forskning og rådgivning på områdene inneklima. Han er også professor II på Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo. Han peker på at det er utfordringer knyttet til manglende kunnskap, og at ventilasjonsanlegg både kan bidra til økt smittefare, og redusert smitterisiko. 

Les også

Luftbåren smitte stadig mer sannsynlig

Mens WHO tidligere mente at viruset kun smittet gjennom dråpesmitte, altså hosting og nysing, er det nå flere forskere som mener at viruset også kan gi luftbåren smitte.

Johan Øvrevik, leder for FHIs seksjon for luft og støy. Foto: FHI

– Man kan tenke seg at effektiv ventilasjon vil kunne redusere antall viruspartikler i inneluften, men samtidig øke smittsomheten av de resterende partiklene. Det er derfor vanskelig å spekulere i hva dette vil kunne bety i sum, skriver Øvrevik.

Det er flere årsaker til at de gjenværende partiklene er mer smittefarlige. Slimhinnene i de øvre luftveiene tørker når fuktigheten synker, og det leder til at immunforsvaret svekkes. Så fører den tørre luften til at fukt rundt «virusdråpen» fordamper og partikkelen blir så sliten at den holder seg svevende i luften.

Det siste forholdet er at tørr luft holder viruset i live over lengre tid.

Vitenskapelig støy

Usikkerheten blant forskere skyldes at SARS-CoV-2 fortsatt er å regne som et helt nytt virus. Selv om det har vært publisert en rekke mer eller mindre vitenskapelige artikler om viruset har det også dukket opp hva Øvrevik kaller «vitenskapelig støy», og mye er publisert uten grundig fagfellevurdering av forskningen som er gjort.

Flere studier om sammenheng mellom temperatur og luftfuktighet og spredning av COVID-19 er direkte motstridende, selv om forfatterne har brukt til dels like datakilder for smittespredning.

Det går blant annet frem i en artikkel skrevet av Shu Yuan, Si-Cong Jiang og Zi-Lin Li ved tre forskjellige kinesiske universiteter. «Various reports have drawn contradictory conclusions even when using the similar meteorological data and epidemic data collected in cities in China from January to April 2020.», skriver forskerne. De viser også til forskning gjort i USA og Indonesia som viser varierende resultater basert på samme datagrunnlag.

Dette kan skyldes at det mangler normer for bruken av dataene, og dermed kan tilsynelatende like data skjule viktige forskjeller.

Les også

Fraråder befuktning

SARS-CoV-2 er et såkalt kappekledd virus som det finnes en rekke av, blant annet de som gir vanlig forkjølelse og influensa. For denne typen virus er sesongvariasjoner i tempererte områder vel kjent.

– Man har ikke landet på noen klar konsensus på hva som driver sensongvariasjonene, men mye peker på at tørr og kald luft er viktige faktorer. Også de to nært beslektede SARS- og MERS-virusene er rapportert å påvirkes av luftfuktighet, med høyere smittespredning når luften er tørr.

Øvrevik peker på at i moderne bygg med balansert ventilasjon vil man ha problemer med å holde RF (relativ fuktighet) over 40 prosent, trolig også over 30 prosent, på vinterstid, uten å drive aktiv befukting. Folkehelseinstituttet har frarådet befuktning på grunn av risiko for fuktskader og muggsoppvekst.

– På generelt grunnlag, basert på hva vi vet om andre luftveisvirus, vil jeg være bekymret dersom relativ luftfuktighet kommer ned mot 20 prosent, men per i dag kan vi ikke gi gode fagbaserte råd rundt dette. Samtidig har det blitt påpekt at dårlig ventilasjon vil gi betydelig økning i aerosoler fra hosting/nysing og utpust, og at dette kan øke risiko for COVID-19 smitte.

Uønskede bakterier

Seniorforsker Sverre Holøs i Sintef Community advarer også mot å tilføre fukt.

Sverre Holøs Kari Thunshelle ventilasjonsanlegg undervisning Sintef Community Byggforsk seniorforsker bygg
Sverre Holøs foran et ventilasjonsanlegg som brukes til demonstrasjoner og undervisning hos Sintef. Foto: Knut Bjørheim

– Skal vi klare å holde luftfuktigheten på 40 prosent må vi tilføre mye vann. Et anlegg som inneholder stillestående vann i romtemperatur, gir veldig gode vekstvilkår for all verdens uønskete mikroorganismer. Legionella er bare ett eksempel. Hvis vann skal spres til luft må det være helt rent, og man skal være veldig sikre på at det ikke inneholder smittestoffer, sier Holøs.

Han legger til at om bygningen ikke er ny og tett, vil kald vinterluft på utsiden og varm fuktig luft i lokalene lett føre til kondens og fuktskader i bygget.

Holøs fraråder å stenge ventilasjonsanlegg av frykt for smittespredning.

Les også

Tar for lett på service og vedlikehold

– I Norge bruker vi hovedsakelig friskluftventilering og lite resirkulering. Derfor er det et godt råd å holde anlegget i gang og få god luftutskifting. Anleggene bør også være driftet på en god måte. Noen har omluftmulighet. Hvis disse brukes – noe som generelt frarådes – må luft som resirkuleres filtreres godt. Man skal også være oppmerksom på at et låst spjeld eller defekt sensor kan føre til at ventilasjonsanlegget går på lavere hastighet enn det bør, og gi redusert luftutskifting. Det kan øke smitterisikoen, sier Holøs.

Fagsjef Mads Mysen hos GK Norge, en av de største leverandørene av ventilasjonsanlegg, sier seg enig. Han forteller også at de har merket økt antall henvendelser fra brukere som er usikre på smitterisiko.

Fagsjef Mads Mysen i GK Norge. Foto: GK Norge

– Det er lite omluft i bruk, hovedsakelig svømmehaller og badeanlegg, samt spesialbygg med særskilte behov. Men jeg er redd det er en del som ikke prioriterer service og vedlikehold av anleggene sine. For mange har et litt lettvint forhold til ventilasjonsanleggene sine.

Mysen sier at et anlegg i god stand ikke krever noen særskilte tiltak.

– Enkelte begrenser driftstiden for å spare energi. Det bør revurderes, god luftutskifting er viktig for å redusere smitten. Grønn Byggallianse har foreslått å bruke redusert luftmengde for å øke relativ luftfuktighet. Vi fraråder det, og mener økt mengde tilluft for å tynne ut det som måtte være av virus er langt mer effektivt.

Lekkasjer kan forekomme

Mange anlegg har roterende varmegjenvinnere. Der kan det oppstå lekkasjer som fører til at deler av uteluften kommer inn med friskluften. Teoretisk kan det bringe virus inn med friskluften.

– LHL sitt sykehus på Gardermoen ble brukt som mottak for flypassasjerer der det var mistanke om smitte. Da kuttet vi ut varmegjenvinneren, og tapet igjen. Det er det eneste tilfellet jeg kjenner til. Et normalt anlegg i god stand har en luftlekkasje på én prosent, så sjansen for å få smitte inn er svært liten.

I USA har Department of Homeland Security lagt ut en online kalkulator for hvor lenge SARS-CoV-2 overlever med varierende relativ luftfuktighet og tid. Øvrevik anbefaler å bruke den med forsiktighet, blant annet fordi den er lineær, og ikke tar hensyn til at viruset høyst sannsynlig følger en U-kurve.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå