Kongsberg: Prosjektleder for NCE Systems Engineering, Torkil Bjørnson (64) mener at det er en utfordring at norske høyere utdanningsinstitusjoner ikke har tilstrekkelig omstillingsevne. – Akademia må opp i tempo skal de klare å tilfredsstille etterspørselen etter arbeidskraft i industrien. Industrien er i stadig omstilling og krever kontinuerlig påfyll av ny kompetanse. Derfor må akademia følge opp med nye og tilpassete studietilbud, sier han.
Verdensklasse
NCE Systems Engineering er en av de første Norwegian Center of Expertise som ble etablert. Prosjektet er statlig finansiert via Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd og er et tiåring program. NCE Systems Engineering kan i disse dager feire femårsjubileum og er således halvveis i løpet. Målet var å få til mer innovasjon og verdiskaping i de mest potente klyngene.
– De første klyngene som ble skapt var alle i verdensklasse. Det var Systems Engineering her på Kongsberg, NCE Raufoss, NCE Micro og Nanotechnology i Horten, NCE Subsea i Bergen og NCE Maritime i Ålesund. Alle her hadde bedrifter i verdensklasse som kunne utvikle og øke innovasjonstakten ved økt samarbeid. Siden har flere sentre vokst til, blant annet NCE Node på Sørlandet som allerede var etablert, men som ikke kom med da NCE-programmet ble etablert, forteller Bjørnson.
Samarbeid
Han selv har lang erfaring fra næringslivet før han fikk rollen som prosjektleder for Systems Engineering. Etter at han gikk ut av NTNU (NTH) i 1971 begynte han på Kongsberg Våpenfabrikk og hadde flere stillinger inntil han sluttet i 1985. Siden da har han drevet for seg selv som konsulent, i alt vesentlig for kongsbergindustrien og i grensesnittet med kompetansemiljøer.
– Det ligger et stort potensial i å styrke hverandre. Derfor har vi innledet et samarbeid mellom klyngene i Ålesund, Sørlandet, Raufoss og her på Kongsberg. Vi har alle verdensledende bedrifter som tildels har overlappende kompetansebehov. Vi samarbeider nå om å konkretisere områder som er felles og som gjør at vi kan utvikle oss videre og styrke bedriftenes posisjon i verdensmarkedet.
– Sammen har vi bedrifter med flere felles trekk. De leverer høyteknologisk utstyr i krevende markeder og er eid av globalt tenkende eiere. Med andre ord bedriftene er i stor grad eksportrettet. Ingen av disse bedriftene kan hvile på sine laurbær, men må hele tiden utvikle seg for å være konkurransedyktige, selv om mange ikke oppfatter at tradisjonell industri må tenke slik.
Kompetanse = industri
Bjørnson mener at bildet av industrien må endre seg hos politikere og i befolkningen. – Dagens norske industri er i stor grad en industri drevet av kompetanse. I samarbeid mellom klyngene skal vi se nærmere på hva vi har av felles kompetanse som vi kan utvikle videre. Vår oppgave er å utvide denne kjernekompetansen. Vi ser at etter at vi har innledet dette samarbeidet internt i kongsbergklyngen så har vi etablert felles forskningsprospekter som kan bringe industrien videre.
– Tidligere hadde industrien her på Kongsberg 20 prosent med ingeniører og sivilingeniører, resten var fagarbeidere. Nå er forholdet omvendt. Norske industribedrifter kan kun være konkurransedyktige dersom kunnskapsinnholdet i leveransen er høyt. Heldigvis er det slik at kostnadene for kunnskap ikke er høyere enn i våre konkurrentland.
Utveksler erfaring
Opprinnelig da NCE Systems Engineering ble startet så var det åtte partnerbedrifter i prosjektet. Disse bedriftene står rundt 95–98 prosent av omsetningen i kongsbergindustrien. – Vi har nylig fått 11 nye medlemmer i prosjektet. Ikke bare fra Kongsberg men også fra Drammen, Horten og Notodden. Vi bruker disse bedriftene sammen med Høgskolen i Buskerud (HiBu) for å utvikle en helhetlig tenkning rundt forskning og innovasjon. 50 studenter er i bedriftene og på HiBu for å få utdanning ved at de er halvparten av tiden på skolen og den andre halvparten i bedriftene. Slik at vi kan utvikle studenter og forhåpentligvis bedriftene videre. Dette er svært viktig for å videreutvikle det teknologiske miljøet og opprettholde styrken til leverandørbedriftene i regionen, sier Bjørnson.
– Det ligger mye erfaring rundt skjæringspunktet mellom forskning og innovasjon i flere av bedriftene, men det er særlig tre som har dette som forretningsidé som bidrar til å øke kunnskapen om dette både i høyskolen og i de andre bedriftene. Det er Datarespons, Kongsberg Devotekch og sist nå Techni. Disse kan stimulere til økt samarbeid mellom industrien og høyskole/akademia.
Har samarbeidsorgan
Samtidig med at NCE Systems Engineering ble etablert så ble arbeidet i Kongsberg Innovasjon vitalisert. – Nye selskaper etableres gjennom Kongsberg Innovasjon. De har også et nært samarbeid med HiBu gjennom et såkalt industrial advisory board, et organ som gir råd til skolen, hvor det sitter representanter for skolen og industriledere. De møtes to ganger i året for å diskutere samarbeidet mellom skolen og næringslivet. Der tas det opp relevante spørsmål som angår både skolen og næringslivet slik at skolen på best mulig måte kan møte næringslivets behov for fagpersonell. Erfaringen så langt er at skolen er blitt flinkere og raskere til å tilpasse seg utviklingen i industrien og omveltningene i samfunnet slik at den er i stand til å etablere nye studietilbud, delta i felles utviklingsprosjekter og i rene forskningsprosjekter.
– Studentene utgjør en ressurs som er viktig for bedriftene når de skal utvikle nye produkter, sier Bjørnson.
Nordmenn er dyktige
Mange av de største bedriftene på Kongsberg er utenlandsk eide. Allikevel velger de å forbli i landet selv om veksten og markedet er helt andre steder.
– Jeg tror ikke eierskapet betyr noe for bedriftene. Jeg tror de anerkjenner den norske kompetansen. Norsk industri må klare seg i high end markedet, dvs. den komplekse delene av markedet hvor kundene er villige er til å betale for kompetanse og kvalitet. Det gjør at bedriftene blir værende her i stedet for å flytte til billigere land. Vi er flinke til å utvikle avanserte systemer til avanserte anvendelser. Siden vi er så eksportrettet er store deler av våre verdikjeder globale. Vi har utviklet bedrifter der hvor vi er gode, og har høy kompetanse. Dersom du regner IQ per kroner er vi i høyeste grad konkurransedyktige. Derfor blir bedriftene værende.
– Et annet element er at vi har tradisjon for en flat struktur med korte beslutningsveier. Dessuten har vi en stabil økonomi med stabile rammevilkår. Utfordringen er å få kommunene med på å forstå hva det vil si å få internasjonale bedrifter med fremmedspråklige ansatte i sin midte. De bør bli flinkere til å legge forholdene til rette for attraktiv boligbygging, utvikle skolene og fritidstilbud. Å være vertskapskommune forplikter, mener Torkil Bjørnson.
Nei til Riksantikvaren
– Å være vertskap nå er noe annet enn for 10 år siden. Myndighetene, akademia og industri må gå i samme retning og ikke minst takt. Derfor ligger utfordringen hos myndighetene. Industrien utvikles med markedet, mens akademia og politikerne ofte drar i feil retning. Vi må sette set spørsmålstegn med hvordan Norge er som vertskap for industri og investorer.
– Vi må få en næringspolitikk hvor vi stopper ”fusjonen” mellom virkemiddelapparatet og Riksantikvaren. Det legges altfor mange føringer i tildelingen av midler. Dersom for eksempel Innovasjon Norge fikk friere tøyler vil vi få langt bedre resultater og nyetableringer. Dessuten er det galt at ikke større bedrifter kan få støtte gjennom Innovasjon Norge. Det er tross alt slik at støtte til de store bedriftene vil utløse langt flere arbeidsplasser enn de som oppstår gjennom støtten fra Innovasjon Norge. Undersøkelser viser 2–3 prosent av verdiskapingen kommer fra nyetableringer, mens 70–80 prosent kommer gjennom de store bedriftene, sier Torkil Bjørnson.
