Det Norske Veritas, DNV, har i samarbeid med forsikringselskapene undersøkt sikkerheten til sjøs. – Sikkerheten forbedres ikke. Vi har i løpet av de siste 30 år oppnådd mye, Antall ulykker har gått drastisk ned. Både endrede regler og teknologi har hjulpet på ulykkesstatistikken. For 30 år siden hadde en hver tankbåt to ulykker i løpet av levetiden, nå har annenhvert skip statistisk sett en ulykke i løpet av levetiden, sier sjefen for shipping i DNV, Tor E. Svendsen.
Selv om ulykkesstatistikken er kraftig forbedret, er han likevel ikke fornøyd. For statistikken viser at de siste ti årene har det ikke vært noen forbedringer, snarere en forverring. – Navigasjonsfeil dominerer fortsatt ulykkestatistikken. Det forbedres ikke. Snarere tvert i mot. Forsikringsutbetalingene øker. Selv om det var en liten forbedring i 2010 så fortsetter ikke fjorårets gode utvikling. Men dette er statistikk. Ifølge denne så har antalle alvorlige rapporteringer av hendelser økt med mindra lavorlige er blitt færre.
– Det kan skyldes at folk lar være å rapportere mindre alvorlige hendelser, eller at alle hendelser rapproteres som alvorlige, sier Svendsen.
Trenden i dag viser at skipene blir større. Det er under bygging eller på planstadie som kan ta inntil 20 000 TEU (standard 20 fot konteiner). For den økende frakten av malm fra Sør-Amerika og Afrika til Kina, så bygges det bulkskip på ovr 400 000 tonn dødvekt, men detplanlegges skip på 600 000 tonn. Alt dette vil sette større krav til sjøfolkene. – Etterspørselen etter kompetente personell øker. Blir sikkerhet prioritert? spør Svendsen.
Skipsfartsnæringen har høy oppmerksomhet rundt opplæring og utdanning. Samfunnet har nulltolleranse mot ulykker. Men det kan være at det oppstår motstridene interesser som kan forhindre forbedringer. – Er det tid til å gjennomføre nødvendig vedlikehold, følges reglene som de skal, det er fortsatt et pris- og kostnadspress. Alle elementer som gjør at det kan være enkelt å ta snarveier.
Tor E. Svendsen mener at det er tvingen nødvendig å opprettholde fokus på sikkerhet. Han foreslår at det må settes inn tre aksjoner som må følges av reder, befrakter, kunde og skipsmannskapene.
- Sikkerhetskulturen må forbedres.
- Trening må bli mer fokusert og målbevisst.
- Må dekke kompetansegapet mellom sertifikat og krav knyttet til skip.
– Det er viktig å bygge oppp en sikkerhetskultur. Det gjøres best ved å høre på folk. Det er viktig med fokus på lederskap som må være sikkerhetsbevist, sikre nok barrierer for å forhindre at ulykker skjer. So klasseselskape ser vi på hvert enkelt selskap, på skipenefor å forbedre sikkerhetsarbeidet. Hva er konfliktene om bord. Er realitetene om bord i konflikt med rederens eller befrakterens interesser? Det er mange muligheter for konflikter som går ut over sikkerhete, sier Svendsen.
.
Han mener det er muligheter for forbedringer ved at næringen ser til flyindustrien. – Det er ingen som setter seg i en flymaskin uten at de er sertifsert for den typen fly. De har simulatortrening minst en gang i åeret og bommer de på denne er de satt på bakken Vi mangler denne typen verktøy i shippingindustrien, sier han.
– For mye trening/øvelse er av for lav kvalitet. Få måler effekten av trening. Trening/øvelse bør gjentas ofte slik at de er i overensstemmelse med spesifikke krav til fartøy. Det er stor forskjell mellom å ha sertifikat og ha den rette kompetansen for det fartøyet en er på. Tidligere kunne folk være på et fartøy i årevis. I dag kan det skifte fra skift til skift uten kontinuitet. Derfor må næringen reetablere balansen mellom kompetansen og sikkerhet, mener Tor E, Svendsen..
På spørsmål fra Industrien om hvorvidt DNV som klasseselskap også kan sertifisere prosedyrer og retningslinjer for operasjon av skipet i likhet med den ISO-sertifsering de gjennomfører for bedrifter på land, var Svendsen tvilende. – Vi må se på oppgavene om bord. Kanskje har bemanningen en struktur som ikke lenger passer inn med dagens krav til administrativt arbeid. Vi har gått igjennom 14 000 besvarelser i en undersøkelse vi har foretatt, og det kommer tydelig fram at sjøfolkene er presset på tid og særlig navigatørene har problemer med å få tid til det de skal, føre fartøyet sikkert fram.
– Men det er velkjent at enkelte kulturer ikke tørr å ta ansvar å nlede fra om hendelser eller sette korrektive tiltak fordi de er redde for at rapporter om feil kan medføre at de mister jobben eller mister en forfremmelse. Hvordan kan næringen møte dette problemet?
– Det vi kan gjøre er å gå gjennom opplæringen på lærestedene og fordedre denne ved å ta hensyn til de forskjellige kulturelle forskjellene. Men kansje det aller best tiltaket vil være å forfermme/belønne de som rapporterer fravik og som derigjennom viser gode ledergenskaper og at de tar sikkerheten på alvor, sier Tor E. Svendsen til Industrien.
