RAMMES: FMC Technologies produserer undervannsutstyr hvor rørdeler fra Tecninox er brukt. (Bilde: Anders J. Steensen)
FEIL: Slike rørdeler i høykvalitets rustfritt stål er det Tecninox har levert. Materialsertifikatene har ikke vært korrekte. Rørene er for svake. (Bilde: Tecninox)

Tør ikke sette pris på rør-skandalen

  • Olje og gass

Dupleks stål og superduplex stål

  • Dupleks stål og superduplex inneholder mer krom enn vanlig rustfritt stål.
  • Dupleks inneholder vanligvis 22 prosent krom.
  • Superdupleks kan ha inntil 26 prosent krom i legeringen.
  • I tillegg er det legert inn mangan, mikkel og molybden.
  • Dupleks og superdupleks er mekanisk mer motstandsdyktig overfor sprekkdannelse som følge av korrosjon ved høyt trykk. En forutsetning er at det er moderate temperaturer.
  • Legeringene er i bruk i rør og ventiler i olje- og gassindustrien i undervannskonstruksjoner, for flytende og faste plattformer, og i landanlegg.

Feilen på rørdelene ble oppdaget under en test for et prosessanlegg i forbindelse med byggingen av Gjøa-plattformen.

Mye brukt

Det viste det seg at rør levert fra den italienske produsenten Tecninox ikke var i henhold til standard og som beskrevet i sertifikatene fra produsenten.

Utstyret det er snakk om er rørdeler som bend, t-stykker, flenser, og andre rørdeler. Alt er laget i dupleks og superdupleks stål.

Her i landet er slike rørdeler brukt i installasjoner både i land, på dekk og utstyr på havbunnen.





Kan bli dyrt

Kostnadene for å rette opp feilene kan bli enorme, særlig for utrustning montert på havbunnen.

Foreløpig har ikke industrien begitt seg inn på å beregne kostnadene eller diskutert fordelingen av disse.

En av årsakene er at mye av utstyret er kjøpt inn på rammekontrakter som er inngått med sluttkundene, i dette tilfelle oljeselskapene.

I hvor stor grad feil da skal belastes de norske leverandørene er uklart.

Vil ikke fordele ansvar

Verken leverandører, oljeselskaper eller interesseorganisasjoner våger å komme med kostnadsanslag eller en fordeling av ansvar og kostnader.

Men det er klart at arbeidet vil være omfattende.

Feilen er oppdaget på rørdeler levert fra 2006 til 2009. Rørdelene er brukt i områder som er utsatt for korrosjon, såkalt tubing. Det var en underleverandør til StatoilHydro som oppdaget feilen.





Tilfeldigheter

– Rørdeler med feil er brukt både i hjelpesystemer og i prosessdeler med hydrokarboner. Våre medlemmer arbeider fortsatt intenst med å kartlegge hvor slike rørdeler er brukt, sier informasjonssjef Kjetil Hjertvik i Oljeindustriens Landsforening.

Industrien arbeider nå med å finne hva som er konsekvensene av å bruke de rørene som allerede er i anlegg i drift.

Spørsmålet er i hvor stor grad påvirkes korrosjon, hva med slagstyrke og vibrasjoner.

– I alle tilfeller må vi finne tiltak som gir sikker drift uten fare for helse, miljø og sikkerhet. Deretter må oljeselskapene selv vurdere hvilke tiltak de vil sette inn for å tilfredsstille alle krav, sier Hjertvik.





Til flere land

Informasjonssjef Lars Ole Bjørnsrud i FMC Technologies sier at de har gått gjennom alle sine leveranser og gitt de respektive oljeselskapene beskjed om hvor det er brukt utilfredsstillende rørdeler.

– Alle rørdeler fra Tecninox blir skiftet ut på de prosjektene vi har i gang og som ikke er levert. Men det er opp til oljeselskapene å bestemme hva de vil gjøre med installasjonene som har rør med feil, forteller Bjørnsrud.

Feilen oppsto i ovn

Feilen med rørdelene oppsto på fabrikken i Italia.

Etter at rørene er produsert sendes de inn i en ovn hvor de varmes opp til 1100 grader for å oppnå enhetlig styrke og struktur i metallet.

Alle rørdelene skal legges ut på et brett slik vi kjenner fra oppvaskmaskiner, for å sikre at alle får rett temperatur.

Ved den ene produksjonslinjen oppsto det problemer med en ovn, slik at rørene ble lagt i en stor kurv. Under varmeprosessen kom ikke temperaturen i de rørene som lå innerst i kurven, opp til mer enn 600 grader.

Mister egenskaper

Dette er ikke høyt nok til å restrukturere metallet til ønsket styrke. Rørdelene fra denne produksjonslinjen tilfredsstiller dermed ikke kravene.

– Oppvarming brukes til å restrukturere mikrostrukturene i metallet slik at det oppnår riktig styrke og mekaniske egenskaper. Dersom materialet ikke når riktig temperatur, blir det sprøere og kan sprekke. Feil varmebehandling medfører feil mikrostruktur i materialet og det får mangelfulle mekaniske egenskaper, forteller avdelingssjef for material- og korrosjonsteknologi ved Institutt for Energiteknikk, Rolf Nyborg.





Ønsker et samarbeid

– Vi ser veldig alvorlig på denne situasjonen. Vi har satt ned en gruppe for å se på hvilke konsekvenser dette kan få for våre medlemsbedrifter. Gruppen vil også samarbeide med oljeselskapene for å løse utfordringene knyttet til utstyr som allerede er montert og i drift, sier bransjesjef Rolf Hestenes i Norsk Industri Olje og gass.

Han mener at sannsynligvis må medlemsbedriftene legge om rutinene når det gjelder å sjekke innkommende materiell.

– Noe er galt dersom vi ikke kan stole på sertifikatene fra leverandøren. Et tiltak som vurderes er å innføre flere tester på innkommende utstyr, sier han.

Mangler oversikt

– Vi holder fortsatt på med å kartlegge hvor vi har brukt rør med sertifikatfeil, sier informasjonssjef Geir Gjervan i StatoilHydro Utforskning og Produksjon Norge (UPN).

Han forteller at kartleggingen foregår etter en prioritering hvor rør som er hydrokarbonførende har øverste prioritet.

[Artikkelen er rettet. I den opprinnelige versjonen skrev vi at rørene var laget av rustfritt stål AISI 316 L, noe som er feil.]