DEBATT: Kjernekraft

To nye rapporter bør sette fart i debatten om kjernekraft

Klimapanelets siste rapport er tydelig på at det haster å kutte klimagassutslippene. Samtidig viser en ny rapport fra EUs vitenskapspanel at kjernekraft er minst like bærekraftig som fornybart. Kan beslutningstakere velge å ignorere dette?

Fjerdegenerasjons kjernekraftverk vil kunne bruke dagens høyradioaktive avfall og brenne det så å si helt opp.
Fjerdegenerasjons kjernekraftverk vil kunne bruke dagens høyradioaktive avfall og brenne det så å si helt opp. (Foto: Thorcon)

Klimapanelets siste rapport er tydelig på at det haster å kutte klimagassutslippene. Samtidig viser en ny rapport fra EUs vitenskapspanel at kjernekraft er minst like bærekraftig som fornybart. Kan beslutningstakere velge å ignorere dette?

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Klimapanelet la nylig fram første del av sin sjette hovedrapport. Rapporten konkluderer med at klimaendringene kan observeres – de er ikke bare antakelser basert på modeller. Endringene er raske og sterke, og uten sidestykke i menneskets moderne historie (<2000 år). Det er også nå hevet over enhver tvil at klimaendringene er menneskeskapte.

Den globale gjennomsnittstemperaturen har så langt økt med 1,1 grader siden førindustriell tid. Parisavtalen forplikter medlemslandene til å holde temperaturstigningen under 2 grader, helst under 1,5 grader. Forskjellen mellom disse er nullutslipp i 2070 eller 2050, noe som har betydning for hvilke tiltak det er praktisk mulig å iverksette. De fleste klimaforskere og andre eksperter tror ikke lenger at det er mulig å holde temperaturstigningen under 1,5 grader, og uten raske og rasjonelle tiltak glipper også 2-gradersmålet.

Kullforbruket øker

I Europa øker nå kullforbruket som følge av mangel på tilgang til naturgass. Også i Kina øker kullforbruket. Fornybart klarer ikke å erstatte fossilt raskt nok, samtidig som kjernekraftverkene i en rekke land skal fases ut. Denne utfasingen skjer til tross for at både Klimapanelets og Det internasjonale energibyråets (IEA) analyser viser at mengden kjernekraft må økes kraftig dersom nullutslippsmålet skal nås. Utfasingen er i hovedsak knyttet til frykt for ulykker og håndtering av radioaktivt avfall, men også kostnader. En ny og omfattende rapport om kjernekraft fra EUs vitenskapspanel (JRC) adresserer nettopp disse aspektene.

Ny rapport: Kjernekraft tilfredsstiller EUs krav til bærekraft

JRC-rapporten ble laget på oppdrag fra EU-kommisjonen som et ledd i EUs taksonomi, som ble lansert i 2020 med formål å definere hva som er bærekraftige aktiviteter. For å være bærekraftig, må aktiviteten bidra til ett av seks konkrete miljømål, uten å være til skade for noen av de andre.

Dette klarer kjernekraft med glans, og rapportens konklusjon er klar: Kjernekraft har ingen større negativ påvirkning på helse og miljø enn noen av de fornybare energikildene. Kjernekraft har som alle energikilder, noen utfordringer, men vitenskapspanelet konkluderer at disse er fullt håndterbare.

EU-kommisjonen gjorde det klart i forkant av vurderingen at troverdighet var helt essensielt, og rapporten måtte derfor være vitenskapsbasert, gjennomsiktig og balansert. Og det er den – JRC-rapporten er kanskje det grundigste som er gjort for totalvurdering av kjernekraft.

EUs vitenskapspanel mener altså at kjernekraft tilfredsstiller kriteriet «do no significant harm», og vil kunne bidra positivt til å nå nullutslippsmålet. Punktum.

Kjernekraft er trygt, og avfallet kan håndteres forsvarlig

Rapporten konkluderer at selv de gamle reaktorene som ble bygget i perioden 1965-1995, er like trygge som vindkraft. Kjernekraftverkene som bygges i dag er enda tryggere, og har den laveste dødeligheten av alle energikilder.

Radioaktivt avfall kan være farlig, men det meste trenger ikke spesialbehandling utover det som utføres på en god måte i dag. Konklusjonen i rapporten er at den beste måten å lagre høyaktivt avfall på, er å begrave det flere hundre meter ned i bakken, litt tilsvarende det vi planlegger med karbonlagring. Denne typen lagring har ikke vært gjort før, men det finnes eksempler i naturen hvor radioaktivt avfall fra «reaktorer» dannet for to milliarder år siden ikke har beveget seg, noe som gir en god pekepinn på at lagring er trygt.

Lave doser ved lekkasje

I tillegg viser omfattende studier at, hvis radioaktivt avfall skulle lekke ut i fjern fremtid fra et slikt underjordisk lager, vil stråledosene være mye lavere enn den naturlige bakgrunnsstrålingen. Altså ufarlig. Avfallet kan også gjenvinnes i moderne reaktorer, slik at mengden som må lagres blir mer eller mindre borte.

Ivaretakelse av mennesker og miljø i land med kjernekraft krever tilstedeværelse av solide regulativer, noe vitenskapspanelet mener allerede er på plass i EU. Det betyr altså at risikoaspekter knyttet til våpenproduksjon og terror kan håndteres med de gode sikkerhetsrutinene som allerede er etablert. Ikke alle land har etablert slike solide regulativer, men EU har vist at det er mulig å få det til. Trusselbildet kan altså minimeres, selv om det neppe kan elimineres, gjennom internasjonalt samarbeid og overvåkning.

Minst like bra som fornybart, konkurransedyktig på pris

Den omfattende rapporten har også vurdert en rekke andre parametere. CO2-utslippene fra kjernekraft er på nivå med vindkraft, og en tredjedel av solkraft. Energikilden har de laveste utslippene av helseskadelige gasser og partikler, og forårsaker minst sur nedbør og bakkenært ozon. Når det gjelder miljøskader i ferskvann og marine miljøer, så er kjernekraft minst like bra som fornybart. Den største forskjellen er relatert til arealbruk – her er kjernekraft bedre enn fornybart fordi det kun bruker en brøkdel av arealet, noe som er viktig for bevaring av natur og biomangfold.

For kostnader, konkluderer rapporten at kjernekraft er konkurransedyktig på pris, billigere enn biomasse og litt dyrere enn sol- og vindkraft. For sistnevnte to, så påpekes det imidlertid i kildematerialet at fordyrende kostnader knyttet til strømnett, energilagring og balansekraft ikke er inkludert: Fordi sol- og vindkraft er arealkrevende, så må det bygges helt nye strømnett i desentraliserte områder langt unna der hvor strømmen skal brukes. Og fordi energikildene er ustabile, så må de kombineres med lagring (batteri, pumpekraft, hydrogen) eller stabiliserende kraftverk, ofte fossile, som bare brukes deler av tiden. Rapporten poengterer også at forlenget levetid av eksisterende kjernekraftverk gir de billigste strømprisene.

Les også

Rapporten fra EUs vitenskapspanel skaper uenighet

Etter lansering av rapporten tok det ikke lang tid før Tyskland, Østerrike, Danmark, Luxembourg og Spania sendte inn et felles protestbrev til EU-kommisjonen hvor de uttrykte sin misnøye med utfallet av JRC-rapporten. Som motsvar sendte en gruppe bestående av 87 medlemmer av Europaparlamentet et brev til samme kommisjon hvor de ba om at kommisjonen faktisk lytter til det vitenskapspanelet konkluderer.

I mellomtiden har to nye rapporter blitt publisert, hvor grundigheten og konklusjonene til vitenskapspanelets rapport er vurdert. Den første, fra Article 31 Group of Experts, understøtter konklusjonene til JRC-rapporten på aspekter som gjaldt stråling, langtidslagring og regulatorisk rammeverk.

Den andre rapporten, SCHEER report, understøtter også JRC-rapporten, men poengterer at det er funn i rapporten som er ufullstendige og må underbygges med ytterligere bevis. De framhever spesielt at et godt regulatorisk rammeverk i EU ikke nødvendigvis sikrer at gruvedrift og foredling som skjer utenfor Europa blir ivaretatt på en god måte.

Styreleder i industrigruppen Foratom, Yves Desbazeille, påpeker, med henvisning til SCHEER-rapporten, at en vurdering av rammeverk må være teknologinøytralt. Derfor må eventuelle vurderinger av gruvedrift og foredling utenfor Europa også gjelde fornybart, ikke bare kjernekraft.

Med fare for at det hele ender opp i en farse, så er det likevel håp om at kjernekraft kan få et endelig kvalitetsstempel som gjør det mulig for energikilden med det desidert laveste negative fotavtrykket å bli en sentral del av fremtidens energimiks. For klima, helse, økonomi, natur og miljø så hadde det vært en god ting, ikke minst i lys av den siste rapporten fra FNs Klimapanel. Vi har fremdeles tid til å gjennomføre den oppskaleringen av kjernekraft både Klimapanelet og IEA mener må til for å nå nullutslippsmålet.

Det som kan ødelegge dette er fortsatt irrasjonell frykt blant politikere og miljøvernorganisasjoner. Det er det vi frykter, ikke kjernekraft.

Les også

Kommentarer (82)

Kommentarer (82)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå