Kvikkleire

Til sammen 24 kvikkleireskred kan ha tatt minst 721 liv i Norge

Det eldste kjente skredet skjedde i 1345, de to nyeste skjedde i fjor, i Alta, og nå sist katastrofen i Gjerdrum.

Illustrasjonen viser hvordan flakpartiklene bygger sturkturer som et korthus og danner kvikkleire. Saltet i porevannet mellom flakene gir elektrokjemiske bindinger. Når disse svikter blir leiren flytende og mister styrken. Til høyre i bildet har denne prosessen startet og bindingene er sterkt svekket. (Illustrasjon: NVE)
Her har kvikkleiren gått fra å være stabil til å bli flytende. Til venstre i illustrasjonen er leiren i flytende fase. Til høyre som omrørt masse. (Illustrasjon: NVE)

Det eldste kjente skredet skjedde i 1345, de to nyeste skjedde i fjor, i Alta, og nå sist katastrofen i Gjerdrum.

Kvikkleire beskrives ofte som et korthus.  Riktig nok som et stabilt korthus, om leiren håndteres korrekt. Sammenligningen med korthus skyldes at partiklene i kvikkleire, som er mindre enn 0,002 millimeter (2 µm), eller to tusendels millimeter, er formet som flak og ikke mer kompakte eller klumpete partikler. Disse flate partiklene bygges sammen ikke ulikt et korthus når de avsettes i saltvann.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå