Oslo (NTB-Bodil Stein): Det viser den foreløpige vurderingen fra en medisinsk ekspertgruppe som ble nedsatt i desember i fjor.
– Vi fant at tre personer hadde utviklet hematologisk kreft (blod- og lymfekreft), mens det statistisk skulle vært 0,31 personer. Det er en betydelig overrisiko, men tallene er små. Vi anbefaler nå at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) ser på hvor lenge gruppen har vært i befatning med laboratoriene, sier divisjonsdirektør Erik Dybing i Nasjonalt folkehelseinstitutt.
STAMI skal i samarbeid med Kreftregisteret gå dypere inn i analysene og se på ytterligere 1.000 personer som har vært tilknyttet Rosenborglaboratoriene helt tilbake til 1960, da studiene i organisk kjemi startet opp.
De skal også dele gruppen opp i studenter, doktorgradsstudenter og ansatte. Foreløpig bygger analysene på rundt 7.000 personer.
– Det er nyttig å se på hvor lang eksponeringstiden har vært, fordi det er en vesentlig faktor for utvikling av kreft, sier Dybing.
Den medisinske ekspertgruppen fortsetter sitt arbeid og vil legge fram en mer konkluderende vurdering innen utgangen av 2007.
Dårligere forhold
Dybing understreker at arbeidsforholdene i laboratoriene var langt dårligere så langt tilbake som for 30-40 år siden.
– Det var mye mindre kunnskap om helsefarlige stoffer og lite ventilasjon i laboratoriene, fordi man ikke visste så mye om skadevirkninger. Dette bedret seg gradvis, og i 1990-årene var det aller meste på plass med sikkerhetsrutiner, ventilasjon og regler for eksponering, sier han.
Gruppen har identifisert tolv kreftfremkallende stoffer, men tror stoff som benzen ikke har spilt noen vesentlig rolle. Heller ikke radioaktiv stråling har vært så stor at det kan ha betydd noe helsemessig.
– Det er åpenbart at benzeneksponering, som har forekommet bare i løpet av grunnkurset i organisk kjemi, i verste tilfelle kun har vært en minimal risikofaktor for hematologisk kreft. For personer med lengre, varende tilknytning til Rosenborglaboratoriene kan benzeneksponering muligvis ha vært av en viss betydning, heter det i den foreløpige vurderingen.
Andre universiteter
Gruppen mener at arbeidsforholdene i organisk kjemi har vært tilnærmet lik ved NTH som ved universitetene i Bergen og Oslo.
Dybing sier man ikke har tatt stilling til hvorvidt tidligere studenter og ansatte på alle lærestedene skal undersøkes.
– Vi vil ta stilling til dette når de endelige analyseresultatene foreligger, sier han.
Det har også vært registrert et forholdsvis stort antall tilfeller av hudkreft i den analyserte gruppen (22 mot forventet 12,7 personer).
Dybing mener dette ikke har noen forbindelse til arbeidsforholdene i laboratoriene, men tror det er en livsstilsårsak som ligger bak.
– Vi har blant annet vurdert om UV-belysning skulle ha hatt noen betydning, men kan ikke forbinde forholdene her med økt hudkreftfare.
Når det gjelder forekomst av tidlige spontanaborter, er dette ikke registrert i Medisinsk fødselsregister og kan bare studeres med metoder som er beheftet med betydelige fortolkningsproblemer. Gruppen mener det på det nåværende tidspunkt ikke er grunnlag for slike omfattende studier.
Dybing presiserer at dagens arbeidssituasjon ved laboratorier i organisk kjemi ikke er risikofylt når rutiner og anbefalinger følges.
– Det er veldig mye tryggere nå enn tidligere. Det er så bra som det må og bør være, sier han. (©NTB)
