ELBIL

Tidlig vraking av fossilbiler er ikke nødvendigvis best for klimaet

Ny forskning avdekker fordeler og ulemper med å bytte ut fossilbilparken raskere.

En bensinbil og en elbil, begge fra samme produsent. Er det bedre for klimaet å vrake bensinbilen tidligere?
En bensinbil og en elbil, begge fra samme produsent. Er det bedre for klimaet å vrake bensinbilen tidligere? Foto: Mathias Klingenberg
Marius ValleMarius ValleJournalist
14. mars 2023 - 18:51

Beholde fossilbilen eller kjøpe ny elbil? Det er et et spørsmål mange har stilt seg. Det kan være bedre for lommeboka med lavere utgifter til drivstoff og vedlikehold, men hva er best for klimaet?

En studie (PDF) fra IVL Svenska Miljöinstitutet og Chalmers Industriteknik har sett på fordeler og ulemper med en raskere utskiftning av personbiler i Sverige. Konklusjonen er at det ikke nødvendigvis er positivt om fossilbilene går til vraking og erstattes av biler med lavt eller ikke noe direkte utslipp.

Forfatterne har sett på hva som skjer i ulike scenarioer hvor fossilbiler skrotes tidligere og erstattes med elbiler frem mot 2050. De har avdekket enkelte fordeler med dette, men også mange ulemper. 

Den åpenbare fordelen er at utslippet av klimagasser fra biltrafikk reduseres raskt.

Nyere biler er også markant tryggere enn eldre biler. Dermed vil det være positivt med tanke på trafikksikkerheten. Rapporten er klar på at utskiftningen vil gi en entydig positiv effekt på døds- og ulykkesrisiko.

Bra å kutte bensin – usikkert med diesel

En rask utskiftning vil også gi relativt stor reduksjon i samlet klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv dersom en bensinbil byttes ut med en elbil. Jo raskere det går, jo større blir effekten.

Men ifølge studien vil det ikke være noen nevneverdig forskjell i utslippet av klimagasser om en dieselbil erstattes med en elbil. Det forutsetter at det kommer stadig strengere utslippskrav for drivstoffet i bilens levetid. Altså at kravet til innblanding av mer bærekraftig drivstoff øker.

En elbil oppstår imidlertid ikke hos forhandleren. Den inneholder mange råvarer som må hentes ut av bakken og foredles. Når de først er benyttet i en bil, er de bundet til denne i flere tiår før bilen går til vraking og gjenvinnes.

Videre antar studien at elbilbatterier kan gjenbrukes til energilagring mange år etter at de er adskilt fra bilene de ble levert med. 

Det kan ved første øyekast virke positivt, men samtidig vil det også gi lang sirkulasjonstid. Altså vil materialene være bundet opp i en lang periode. I prinsippet vil tidligere utskiftning av biler kunne frigi disse materialene til nye biler. Men i praksis har biler ifølge forfatterne en relativt lav gjenbruksgrad, ifølge forfatterne.

Dermed vil tidligere skroting av eldre biler i sum gi økt behov for materialer. Studiens funn omtales som entydige på dette punktet.

Bilimportøren RSA starter salg av den store diesel-SUV-en KGM Rexton, selv om det er under et år til målet om at bare nullutslippsbiler skal selges i Norge skal være nådd.
Les også

Mål om å kun selge elbiler i Norge fra 2025 – lanserer ny dieselbil

Elektrifisering er helt nødvendig

For eller imot tidligere vraking av eldre biler er dermed en balansegang. For det er ikke tvil om at elektrifiseringen av bilparken er nødvendig for å redusere utslipp fra trafikken.

Forfatterne kommer frem til at det ikke er ønskelig med en raskere utskiftning av bilparken. Det vil være for dyrt. Det er også uklart om tidligere utskiftning av bilparken i Sverige alene vil ha betydelig påvirkning på EUs samlede klimagassutslipp. 

De antar at EUs overordnede klimapolitikk, hvor det stilles strengere krav til utslipp fra biler og drivstoff, og til kvotehandel, vil forsterkes. Det vil antakelig ha en langt større effekt enn ett lands eventuelle tiltak for å skrote biler tidligere.

– Det er vanskelig å avveie nytte og kostnader for ulike miljøeffekter, materialbruk og ulykkesrisiko. Samtidig må du prøve å balansere ulike samfunnsinteresser. Det studien først og fremst viser, er hvor viktig det er å kontrollere bilkjøp fra et politisk perspektiv. Når biler først er satt på markedet, blir de værende i flere tiår og er vanskelige å fase ut tidlig, sier Mats-Ola Larsson, mobilitetsekspert ved IVL Svenska Miljöinstitutet, i en pressemelding.

Det ble for øvrig ikke funnet noen holdepunkter for at en raskere utskiftning skulle være samfunnsøkonomisk lønnsomt sammenlignet med kapitalkostnaden en rask utskiftning utgjør.

Bilene må utnyttes mer effektivt

Alt i alt kommer forfatterne fram til at en rask overgang til elektrisk drift er helt nødvendig. Dette må foregå samtidig som behovet for verdifulle materialer øker i flere sektorer. Derfor bør det samtidig settes inn tiltak som som reduserer behovet for slike materialer.

Bilene som allerede er på veiene, må utnyttes effektivt, skriver forfatterne. Studien kommer frem til at disse bilene bør ha redusert antall kjørte kilometer, slik at de bidrar til å holde utslippene på et bærekraftig nivå.

Samfunnsmessig må det planlegges for en mer effektiv bruk av bil generelt. Det betyr også at det må legges til rette for å dempe behovet for nye biler i utgangspunktet. 

Individer og organisasjoner bør så langt det er mulig velge en effektiv elbil med fornuftig batterikapasitet. Alternativt bør disse avstå fra å eie biler og i stedet basere seg på deling av biler, skriver forfatterne.

To elbiler front mot front, duellaktig stemning.
Les også

Rapport: Kan bli flere elbiler enn bensinbiler på norske veier allerede i år

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.