Testsenter Mongstad: Andre steg i månelandingen

  • arkivnyheter

TCM DA

Eier og driver av Testsenter Mongstad, TCM

  • Gassnova: 75, 12 prosent
  • Statoil 20 prosent
  • Shell: 2,44 prosent
  • Saso: 2,44 prosent

Staten har rett til å invitere inn flere eiere



Nøkkeltall TCM

  • 2917 tonn stål
  • 1087 tonn rør
  • 234 400 meter elkabel
  • 208 000 meter instrument kalbel
  • 3904 instrumenter
  • 958 utstyrsleveransdører


Hovedkontrakter

  • Betongarbeider: AF-gruppen
  • Adminstrasjonsbygg: Larsen Attås og Brosvik, Bergen
  • Engineering hjelpesystemer: Aibel
  • Fabrikasjon og bygging: Reinertsen
  • Aminrenseanslegg: Aker Clean Carbon
  • Chilled Ammonia: Alstom


MONGSTAD: Da president John Fitzgerald Kennedy i 1961 lanserte at USA skulle ha en mann på månen innen utgangen av tiåret, så ga det støtet til en rekke større og mindre prosjekter. Det ble klart at for å nå målet måtte hele romprogrammet gjennom flere steg. Først en enmannskapsel, Mercury, så en tomannskapsel, Gemini, og til slutt en tremannskapsel, Apollo pluss månelandingsfartøy som måtte gjennom flere varianter før den endelig ble klar til måneferden juli 1969.





Slik er det med CO 2-rensing på Mongstad også. Prosjektet må gjennom minimum tre faser. Laboratorieforsøk hvor selve teoriene testes ut. Deretter et småskalaprosjekt i 1: 100 for å teste teorien i en lite industriell skala, så skalaforsøk i 1:10 for å finne ut om det lar seg i det hele tatt å skaleres opp prosessene. Deretter kan en fullskala rensing bli aktuelt. Selv om teknologiene og målet er ganske forskjellig er det dermed også likheter i gjennomføringen av programmet, bortsett fra et moment. En romferd varer kun i noen dager, mens et industrianlegg helst skal fungere i årevis. Det setter litt andre krav til holdbarhet.





3,5 milliarder kroner

Etter at fase en er gjennomført er andre trinn i regjeringens månelandingsprosjektet kommet vel i gang. Annet halvår er aminteknologien fra Aker Clean Carbon klar til å testes ut, mens ammoniakkprosessen, chilled ammonia fra Alstom er klar neste år. Totalt er utbyggingen med de to renseprosessene kostnadsberegnet til nær 3,5 milliarder kroner.





Disse pengene brukes på å bygge testanleggene inklusive å forberede for en tredje teknologitest dersom det skulle være nødvendig. Hittil er det to anlegg, et fra Aker Clean Carbon – aminrensing og et anlegg fra Alstom – nedkjølt ammoniakk, som skal testes ut. I tillegg til de to prosessanleggene er det bygget et nytt administrasjonsbygg med laboratorier, samt tilkobling til Energiverk Mongstad som er et gasskraftverk, og en forbindelse til nærmeste nabo, Statoils raffineri.





Utbyggingen gjøres av TCM, som er eid av Gassnova med 75,12 prosent, Statoil med 20 prosent og Shell og Sasol (Sørafrika) med 2,44 prosent hver. Slik sett er det staten som i hovedsak finansierer utbyggingen.





Forskjellige tilnærminger

– For oss som driver prosjektet er det to helt forskjellige metoder for utbyggingene. Mens Aker Clean Carbon baserer seg på Akers offshoreerfaring og har bygget anlegget i moduler ved verkstedet på Stord, bygger Alstom anlegget sitt lokalt på prosjekttomta. Dette ser vi også på framdriften, selv om ingen av prosjektene opprinnelig var planlagt ferdig på likt, er det tydelig at offshoreerfaringen spiller inn i gjennomføringen av byggeprogrammet, sier prosjektleder Sverre Overå til Industrien. Han er leid inn fra Statoil for prosjektet TCM til selskapet TCM DA som skal stå for bygging og drift av anlegget.





I alt er 123 personer beskjeftiget i utbyggingen gjennom TCM DA. Hele prosjektet er frikoblet fra Mongstad raffineriet med egen kraftforsyning og hjelpesystemer. – Vi har valgt å gjennomføre byggingen med samme metodikk som et fullskalaanlegg, forteller Overå.

Det innebærer at en god del av anlegget er bygget i betong i stedet for det tradisjonelle som er stål. Blant annet er absorbsjonstårnene bygget i betong ved hjelp av en glideforskaling. Det 62 meter høye aminrenstårnet ble bygd på 65 dager mens det 30 meter høye tårnet for kjølt ammoniakk ble bygd på 12 dager.





1100 personer involvert

Ved påske var utbyggingen kommet til rundt 70 prosent ferdig. For tiden er det rundt 1100 personer som arbeider med å gjennomføre prosjektet. Det er folk fra Aker Solutions og Alstom pluss en mengde med underleverandører deriblant ABB som har kontrollrommet og kraftforsyningen hvor selve engineeringen er gjort av Aibel.

I tillegg utfører Reinertsen en stor oppgave med alle rørgater. Disse bygges i moduler, blant annet i Murmansk. Modulene fraktes sjøveien for å monteres på Mongstad.

Aibel har hatt prosjektansvaret for hjelpesystemene. Disse er også bygget som prefabrikkerte enheter som er fraktet til Mongstad for montering. – Vi ser helt klare fordeler ved prefabrikasjon av anlegget. Det forenkler hele prosjektet, sier Sverre Overå.





Har retursløyfe

Årsaken til at TCM er lagt til Mongstad er at her finnes det gode forhold for å teste forskjellige gassammensetninger. Røykgassen fra Energiverk Mongstad inneholder rundt 3,5 prosent CO 2, mens røykgassen fra raffineriet cracker inneholder 12,9 prosent CO 2. Anlegget er laget slik at det er mulig å blande disse røykgassene for å oppnå forskjellige blandinger med CO 2 inn i renseprosessen. Dette vil gjøre det mulig å teste hvor robust teknologien er. I tillegg er det lagt inn en tilbakekobling av renset CO 2 som kan blandes inn i røykgassene slik at det er mulig å øke konsentrasjonen av CO 2 til mer enn innholdet fra cracker. Fra for eksempel kullfyrte kraftverk kan CO 2- innholdet komme opp i 16 prosent.

For å få kontroll med innløpsbetingelsene så vil røykgassen passere varmevekslere slik at innløpstemperaturen kan kontrolleres og reguleres. Alt for å utvikle de optimale parameterne for drift av renseanleggene.





Eierne skal bemanne

Driftsselskapet TCM DA har som ambisjon å utvikle norske teknologier for CO 2-håndtering. Målet er å redusere kostnadene, miljøpåvirkningen og å teste og verifisere teknologier for CO 2 håndtering. – Vi må være en pådriver for å utvikle teknologiene, sier teknisk direktør Olav Falk-Pedersen.

– Eierne skal bli flinke til å eie og drive et CO 2 håndteringsanlegg. Derfor er alle ansatte i TCM fra eierbedriftene, sier han.

Det vil være personellet på TCM som gjennomfører testene. Anleggene er kjøpt av henholdsvis Aker Clean Carbon og Alstom og skal testes ut i to år. Da håper Falk-Pedersen at testingen har gitt så mange svar at det er mulig å beslutte hvorvidt det skal bygges et fullskala testanlegg og hvilken metode som skal brukes.





Som et stort laboratorium

Selve anlegget er har en langt mer omfattende instrumentering enn hva som er normalt for et industrianlegg med kapasitet på å fange 100 000 tonn CO 2 i året. – En av de viktigste oppgavene for anlegget er å sjekke at våre simuleringsmodeller stemmer med det vi har i anlegget. På denne måten kan vi finne ut skaleringseffekter. Et annet moment er å utvikle riktige reguleringsalgoritmer basert på en adaptiv regulering, sier Falk-Pedersen.

– Vi må ha inn mest mulig kunnskap slik at vi kan fatte den rette beslutningen i 2015–2016 om utbygging av et fullskala renseanlegg for Energiverk Mongstad og raffineriet, sier Falk-Pedersen.





Til himmels

Renset CO2 vil slippes ut i friluft. Anlegget har konsesjon til å slippe ut 100 000 tonn CO 2 årlig. – Vi vil neppe komme opp i denne mengden. Årsaken er at dette er et testanlegg som vil gå med uregelmessig drift. Vi kan dermed ikke love faste volumer av CO 2 til kunder, sier Falk-Pedersen.