Nevrodiversitet

Teknologiselskaper ansetter kandidater med ADHD og aspergers syndrom. Og tror på økt lønnsomhet

- Folk med autistiske trekk står bak mange suksesshistorier innen teknologi og utvikling.

Ny tilværelse: Ole-Fredrik Apenes (t.v.) og Tor Aasen var trygdet av Nav før Lars Johansson-Kjellerød ga dem jobb som IT-konsulenter i Unicus.
Ny tilværelse: Ole-Fredrik Apenes (t.v.) og Tor Aasen var trygdet av Nav før Lars Johansson-Kjellerød ga dem jobb som IT-konsulenter i Unicus. (Bilde: Håkon Jacobsen)

- Folk med autistiske trekk står bak mange suksesshistorier innen teknologi og utvikling.

  • Karriere
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I mai i år startet Yahoo et eget program for ansatte - og potensielle ansatte - med ulike nevrobiologiske diagnoser som ADHD, dysleksi og aspergers. 

Målet er å skape en arbeidsplass der ansatte med slik nevrologisk annerledeshet, eller nevrodiversitet, kan gjøre annerledesheten til en styrke - ikke et handicap.

Initiativtageren Margaux Joffe, Yahoo’s Head of Production, Global Marketing Department, ble selv diagnostisert med ADHD i voksen alder og har også startet et nettverk for kvinner med ADHD og fokus på hvordan man kan få det til å fungere i jobbsammenheng.

Yahoo er i godt selskap. De siste årene har flere selskaper satt igang lignende tiltak:  SAP, Hewlett Packard Enterprise (HPE), Microsoft, Willis Towers Watson, Ford og  EY har alle interne program. Andre, som Caterpillar, Dell Technologies, Deloitte, IBM, JPMorgan Chase, and UBS holder på å starte opp.

Og storselskapene satser ikke for å være snille, men fordi det lønner seg. Økt produktivitet, høyere kvalitet, mer innovasjon og mer engasjement hos de ansatte er blant fordelene selskapene rapporterer om.

Komparativ fordel

Tu.no har tidligere besøkt norske Unicus, som leier ut konsulenter med aspergers syndrom til norske bedrifter.

- Det har skjedd mye siden vi gjorde det første innsalget i 2009. Det har løsnet veldig, selv om det fortsatt er utfordringer, sier grunder og forretningsutvikler Lars Johansson-Kjellerød.

- Forretningsideen til Unicus er at mennesker på autismespekteret har en komparativ fordel når det gjelder å løse visse oppgaver, som systemtesting, og å bruke denne fordelen. Ideen var ikke og er ikke å drive big business på autisme, presiserer han - men det er heller ikke for å være snille vi startet opp. Vi er en IT-bedrift i et tøft marked og lever av å levere - og det gjør vi. Da vi startet opp i 2009 var det bare en tese om at visse egenskaper ved diagnosen ville kunne gi et slikt komparativt fortrinn, i dag har vi erfaringer og fornøyde kunder som viser at tesen stemmer.

Johansson-Kjellerød hørte om danske Specialisterne i 2006 og syntes konseptet var interessant. 

- Jeg har bakgrunn fra finans, men ønsket å gjøre noe helt annet og var interessert i sosialt entreprenørskap. Det sosiale aspektet var en viktig motivasjon, jeg ønsket å vise at folk med diagnoser kan være ressurser dersom man tilrettelegger for det. Og i IT-bransjen er mange av de egenskapene som ofte følger med aspergers positive - ekstremt detaljfokus, logisk tenkning, rasjonalitet, øye for detaljer, ærlighet og effektivitet. Det er positive egenskaper forstått som at de kan bidra til at man løser oppgavene effektivt, og det er vel det vi får mest tilbakemeldinger på fra kundene - jobbene gjøres nøyaktig og effektivt.

The Geek Syndrome

Forfatteren Steve Silberman mener den moderne digitale tidsalderen begynte på 1950-tallet, da matematikeren og ingeniøren John McCarthy staret opp det første universitetskurset i programmering. McCarthy forsket på måter datamaskiner kunne brukes utover å regne - kunne de bli kreative, utvikle seg, linkes opp i komplekse nettverk? Han etablerte termen kunstig intelligens for å beskrive visjonen for hva programmering kunne bli. Og hadde klare trekk av aspergers, ifølge journalist og forfatter Steve Silberman, som ga ut boken “Neurotribes - the legacy of autism and how to think smarter about people who think differently”  i 2015.

Forfatteren mener autisme bør sees som en naturlig forekommende kognitiv annerledeshet, og at samfunnet taper stort på å ikke legge til rette for folk som tenker annerledes. Høytfungerende autister og folk med autistiske trekk, som McCarthy, står bak mange suksesshistorier innenfor teknologi og utvikling, og aspergers kalles gjerne “The Geek Syndrome”.

En britisk undersøkelse fra 2015 fant at autistiske trekk er overrepresentert i tekniske yrker, som ingeniør.

Over en halv million respondenter fylte ut et spørreskjema, kalt “autistic spectrum quotient”, utarbeidet av Professor Simon Baron-Cohen ved Cambridge University. Selv om spørreskjemaet ikke gir en klinisk diagnose, gir det data som er nyttige for videre forskning, og det er første gang man har gjort en undersøkelse av dette omfanget. 

Ingeniørbladet Engineer.uk fulgte opp med en artikkel der de ser hvordan slike trekk kan være en fordel i tekniske yrker: Ekstremt fokus, en tendens til å tenke visuelt, i bilder i stedet for ord og at man, per definisjon, tenker annerledes og dermed ser andre løsninger på problemer. 

Ikke alltid både-og

Unicus har etter ti års drift flere av Norges største selskaper på kundelisten, de har referanser og resultater å vise til.

- Det gjør det lettere å å selge inn den komparative fordelen, sier Lars Johansson-Kjellerød.

Men den komparative fordelen må legges til rette for.

- Erfaringsmessig liker våre ansatte å jobbe og levere, og er mindre glad i nedetid og uproduktive møter - og kan være veldig ærlige på det. Men er det så ille? Jeg tror mange bedrifter har en litt “ja takk, begge deler”-innstilling - tar gjerne en rasjonell, detaljorientert, effektiv person som også elsker koseprat ved vannkjøleren og teamwork, men det går ofte ikke opp.

I tillegg merker Unicus et nytt fokus på innovasjon.

- Innovasjon kommer ofte fra ytterpunktene, fra de som tenker litt annerledes. Det er en stor fordel, men man må se verdien av det.

- De siste 10 - 20 årene har samfunnet beveget seg i feil retning for de med diagnoser som autisme og AHDH, men det er på vei til å snu, tror Lars Johansson-Kjellerød.

- Vi er jo samfunnet snudd på hodet i Unicus - her har majoriteten autismediagnose. Det er bare jeg og daglig leder som ikke har diagnosen. Samtidig - har du møtt en autist har du møtt én - det er en del fordommer som ikke stemmer der ute. Vi følger opp individer, ikke diagnosen.

Oppfølgingen består av kartlegging av behov og tilrettelegging.

- Ofte er det ikke så mye som skal til, men kommunikasjonen rundt det er viktig. Vi har alltid grundige møter med kunden først om hva slags tilrettelegging som kreves. Kanskje vedkommende er lys- eller lydsensitiv. Kanskje vedkommende ikke ønsker å spise lunsj med andre, uten at det blir noe mas om det. Det er ofte småting som skal til, men det er viktig at premissene er klare. Og så må jeg si at dette med at alle med aspergers er så asosiale stemmer overhodet ikke - det er en fordom vi ser mange har.

Åpenhet viktig

Samtidig står svært mange med nevrobiologiske diagnoser utenfor arbeidslivet. 

- For å få jobb må man selge seg inn i intervju, det er kanskje ikke så lett for de med aspergers så man faller gjennom allerede på intervju. I Unicus er premisset at man har diagnose og intervjuet er lagt opp etter det. De vet at vi vet, og det gjør nok at mange senker skuldrene og dermed gjør det bedre. Ved å være ansatt hos oss blir du automatisk åpen om diagnosen, det ber vi potensielle kandidater tenke nøye gjennom om de ønsker. Men det har ikke vært noe problem i 99 prosent av tilfellene. Det kan være en fordel å være innleid og at vi står for oppfølgingen, i stedet for å være fast ansatt. Man kan kanskje bli mindre synlig som ansatt i store organisasjoner, og det kan gjøre det vanskeligere å tilrettelegge. Men det vet jeg ikke. Jeg vet bare at konseptet vårt fungerer godt, både for de ansatte og kundene.

Nylig utvidet Unicus til Sverige. De har i dag 30 ansatte, 25 i Norge, fem i Sverige. De ser også på å utvidet tilbudet, og ser på områder som data science og big data.

- Altså områder hvor våre ansatte har en komparativ fordel gjennom diagnosen. Vi har på mange måter vært med å vise et annet bilde av autisme. Det er jeg ganske stolt av.

Forfatter Steve Silberman kaller det nye fokuset på nevrodiversitet som en ressurs, og ikke et problem, et paradigmeskifte. Samtidig er det, som professor i informasjonssystemer Robert D. Austin skriver i Harvard Business Review, en del av en større trend - der organisasjoner må se individer, ikke bare “ansatte”. 

Teknologiselskapet SAP, som var blant de første store selskapene til å starte opp et program for nevrodiversitet, bruker en metafor for å forklare ideen bak:

Folk er som puslespillbiter, irregulare i formen. Historisk sett har bedrifter forsøkt å få folk til å være perfekte firkanter, fordi de er enklere å sette sammen. Men det er i selve puslespillet innovasjon og nye løsninger skjer.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå