Spinnova og Bergans

Teknologigründerne lager ryggsekk og klær av trær

Den finske teknologibedriften Spinnova og norske Bergans skal samarbeide om å produsere sportsklær av trær – uten kjemikalier.

Bjørnhild Hoveid Steingrimsen har designet ryggsekken som er laget av trefibre med Spinnovas teknologi, samt litt økologisk bomull. I henhold til EUs krav til deklarasjon, er den klassifisert som papir. Hele sekken kan resirkuleres. Ole Ferdinand Bergan startet selskapet ved å lage den første ryggsekken i 1908.
Bjørnhild Hoveid Steingrimsen har designet ryggsekken som er laget av trefibre med Spinnovas teknologi, samt litt økologisk bomull. I henhold til EUs krav til deklarasjon, er den klassifisert som papir. Hele sekken kan resirkuleres. Ole Ferdinand Bergan startet selskapet ved å lage den første ryggsekken i 1908. (Foto: Tormod Haugstad)

Den finske teknologibedriften Spinnova og norske Bergans skal samarbeide om å produsere sportsklær av trær – uten kjemikalier.

Gründeren bak selskapet Spinnova, Janne Poranen, er helt sikker på at teknologien som gjør det mulig å bruke trefibre fra biomasse uten kjemikalier, vil endre verdens klesproduksjon.

– Dette er den største innovasjonen jeg har opplevd for anvendelse av biomasse, sier Poranen til Teknisk Ukeblad. Han ledet tidligere forskningsavdelingen på VVT Technical Research Center of Finland.

Historien starter i 2009. Da var Poranens kollega, Juha Salmela, på en konferanse ved universitetet i Oxford. Der hørte han et foredrag av en ledende edderkopp-forsker som forklarte likheten mellom spindelvevets protein og nanocellulose.

Spindelvev

– Juha fikk ideen da han hørte hvordan edderkoppen spinner vev og koblet dette med hvordan silke lages av naturfibre. Han stilte seg spørsmålet om ikke fibre fra trær kunne bli spunnet slik at det kunne brukes som tekstilfiber, forteller Poranen.

Som forskningsleder fikk han EU-midler til å utvikle teknologien fra idé til pilot. De første testene var vellykket, og det første patentet ble etablert i 2010.

Bergans

Etablert i 1908 av Ole Ferdinand Bergan.

95 ansatte ved hovedkontoret i Hokksund. Flytter første halvår 2020 til nytt hovedkontor i Asker.

Basert på 2020/21-kolleksjonen fordeler de viktigste materialene seg slik:Nylon 38 prosent, polyester 42 prosent, ull 18 prosent, bomull 3 prosent.

Fire år senere så Poranen at dette kunne bli et produkt med stort potensial. Han sluttet ved VVT og startet selskapet Spinnova sammen med Juha Salmela.

Det finske forskningsmiljøet på cellulose er verdensledende og forskningen på nanocellulose har bidratt til utvikling av produkter innen f.eks. kosmetikk, maling og kompositter.

– Vi ville ha de beste globale partnerne og fikk tidlig et gjennombrudd da verdens største produsent av cellulosebasert fiber, Lenzing i Østerrike, ble vår partner. Nå har vi etablert en pilotproduksjon her i Jyväskylä. Den er såpass vellykket at vi nå kan tilby våre partnere tekstilfibre til noen utvalgte produkter, sier Janne Poranen.

Og første partner ut med et nytt produkt er norske Bergans som før jul lanserte en ryggsekk der 52 prosent av materialene er trefibre fra Spinnovas teknologi. Resten er økologisk bomull og lyocell, som er regenererte trefibre.

– Vi syntes det var morsomt å lage en ryggsekk som vårt første produkt siden bedriftens grunnlegger fra 1908, Ole Ferdinand Bergan, fant opp ryggsekken mens han var på rypejakt. Han bøyde til en ryggramme av vier og fikk den patentert, forteller Johannes Flem som leder selskapets nye Future Labs og som selv er utdannet maskiningeniør.

Bysekk

– Dette er ikke en tursekk. Den er helt hvit og alt av materialer er et eksperiment. Det er et sirkulært produkt fra fornybare ressurser – derfor var det ikke aktuelt å legge på coating av polyuretan eller bivoks utenpå for å impregnere den, eller bruke glidelås av plast eller metall. Den er faktisk klassifisert som papir på varedeklarasjonen, forteller produktutvikler Bjørnhild Hoveid Steingrimsen.

Sekken er bare produsert i 20 eksemplarer for å demonstrere at det går an å lage en sekk der absolutt alt kan kvernes opp for å gjenbrukes. Hempene som er brukt for å lukke sekken, er trebiter fra en ask som har stått i Sofienbergparken i Oslo.

– Vi tok med oss materialet fra Spinnova til vår ryggsekkfabrikk i Vietnam for å simulere en industriproduksjon. I løpet av to måneder har vi laget design og produsert sekken, sier Flem.

Flem og Steingrimsen har begge besøkt Spinnovas laboratorium i Jyväskylä.

Spinnova vokter hemmeligheten bak teknologien sin strengt. Ingen andre enn partnerne får slippe inn for å se maskinene i industripiloten.

Cellulosemassen blir inne i den hermetisk lukkede prosessen pumpet rundt til den består av mikroskopiske tråder. Det skjer uten noe avfall. Det fordampede vannet blir resirkulert tilbake i prosessen.

Kort fortalt er dette en mekanisk behandling av cellulosemassen. Ut kommer et kremet pastalignende materiale kalt mikrofibrillert cellulose som strømmer gjennom en spesielt utviklet dyse der fibrene og fibrillene roterer. Ut kommer et kontinuerlig filament som i realiteten er et sterkt og elastisk fibernett. Etter tørking kan trådene spinnes som garn og veves sammen til klær.

– Dette skjer uten noe veldig stort trykk, men av den våte massen som sendes inn i maskinen, blir det igjen 90 prosent vann som er så rent at det kan drikkes og 10 prosent fiber. I vår prosess bruker vi 99 prosent mindre vann enn i produksjon av bomull, sier Poranen.

Les også

Mange patenter

Spinnova har hittil sikret seg 18 patenter til teknologien, og ambisjonene er store. Ifølge Poranen kan man ved å bruke all biomasse i Finland kunne erstatte en tredjedel av hele verdens bomullsproduksjon. Ca. 25 prosent av den globale tekstilproduksjonen kommer fra bomull, noe som har store miljøkonsekvenser på grunn av arealkrav og vannmengder.

Oljebasert polyester utgjør hele 60 prosent, viskose 5-6 prosent, mens nylon og ull ligger på ca. to prosent.

– Er det ikke rart at ingen har kommet på denne ideen tidligere?

– Det kan du si, men at vi ble først har sammenheng med den store kompetansen vi har utviklet etter å ha forsket på cellulose og papir gjennom 15-20 år. Og dette er ingen enkel prosess. Det ligger krevende teknologi bak utviklingen av nøkkelkomponentene i vår lukkede prosess. Du kan sammenlikne det med en maskin som lager papir.

– Hvordan fant dere fram til Bergans?

– Det var nok Bergans som fant oss, men det er vi veldig glade for. De vil være innovative og bærekraftige og er veldig åpne, slik vi selv ønsker å være. Vi mener våre fibre er spesielt godt egnet til sportsklær fordi de isolerer svært godt, de vil f.eks. egne seg godt til bruk i soveposer, sier Poranen.

Han er svært imponert over at Bergans allerede har klart å lage et produkt av trefibrene.

Det neste store skrittet er å bygge en egen fabrikk for produksjon av trefiber. Hvor den skal ligge, er ikke bestemt.

Selskapet har heller ikke intensjoner om at produsenter som Bergans umiddelbart skal bruke trebasert fibre i hele sin kolleksjon.

– Vi ønsker å ta dette suksessivt. For eksempel kan våre fibre kombineres med både ull og bomull, slik at vi på noen produkter kan erstatte 20 prosent av bomull, på andre kan det være 100 prosent, sier Janne Poranen.

Mer resirkulering

Bærekraftansvarlig i Bergans, Yngvill Ofstad, sier at det produseres dobbelt så mye tekstiler som for 20 år siden. Samtidig bruker vi klærne bare halvparten så lenge. Kun en prosent av dagens tekstilproduksjon blir resirkulert til nye tekstiler. Derfor er det helt vesentlig at handelsaktører bidrar til en mer sirkulær økonomi.

– EU diskuterer nå om det skal innføres et produsentansvar på tekstiler der avgiften som samles inn fra produsentene, skal gå til et innsamlingssystem for resirkulering. I Bergans tester vi nå flere muligheter som f.eks. at foreldre kan abonnere på parkdresser til barna og utleie av klær og utstyr på turisthyttene, forteller Ofstad.

Bergans har systuer i butikken i Oslo og ved hovedkontoret i Hokksund der klær kan bli reparert.

– 80 prosent av fotavtrykket kommer fra selve produksjonen, mens transport og emballasje bare utgjør noen få prosent. Derfor er det helt avgjørende at vi finner nye og mer bærekraftige materialer og produksjonsmetoder. Vi bruker stadig mer polyester som er resirkulert fra plastflasker eller plantebasert, samtidig som vi tar i bruk nye innfargingsmetoder som bruker mindre vann, energi og kjemikalier. Men det aller mest bærekraftige er å få kundene til å bruke produktene lengre i tid, sier Ofstad.

Les også

– Vi vil ha slike sekker

Sp-politiker Per Olaf Lundteigen er så begeistret for bruk av tre til klær uten kjemikalier at han vil leie en pilotsekk av Bergans.

Lundteigen er fra Vestfossen og dermed ikke så glad for at Bergans snart flytter fra nabobygda Hokksund til Asker, men han er svært glad for at selskapet ser muligheter for et samarbeid med finske Spinnova for å bruke trær til produksjon av klær.

– Jeg har sett den ene cellulosefabrikken etter den andre bli lagt ned. Det har bare vært tragisk. Derfor skal vi i Senterpartiet nå utarbeide en strategi for en ny industripolitikk der vi satser på mer cellulosebasert produksjon for å utnytte skogen vår.

Lundteigen tok kontakt med Spinnova-sjef Janne Poranen under lanseringen hos Bergans for å avtale et besøk til selskapets pilotanlegg i Jyväskylä.

– Vi har bare Borregaard igjen i Norge, men en ny satsing på celluloseindustri kan gi produkter som kan erstatte alt som lages av olje og gass. Vi må utvikle ny teknologi ig og etablere en verdikjede for flere å få flere produkter ut i markedet. Dette er et strålende initiativ på hvordan man kan skape et helt nytt og bærekraftig produkt.

Også Thina Saltvedt som var oljeanalytiker, men som nå er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, er begeistret for den nye teknologien.

– Dette er superspennende, ikke bare selve produktet, men også forretningsmodellen med utleie eller abonnement der man kan levere inn igjen sekken til Bergans for at den skal resirkuleres.

Christine Spiten, gründer av selskapet Blueye Robotics som har utviklet undervannsdroner med stor suksess, har gått ut av næringslivet og begynt i WWF for å jobbe med gjenvinning.

– Jeg synes dette er så kult og bra. Jeg vil gjerne være pilotkunde på denne nye bærekraftige produksjonsmetoden og håper jeg får leie en slik sekk.

Les også

Bergans ønsker ikke å selge sekken, men leie den ut for 1500 kroner til noen få kunder for å få tilbakemeldinger og sørge for at sekken blir resirkulert til nye tekstilprodukter.

Ut fra den lukkede prosessen uten bruk av kjemikalier kommer et sterkt og elastisk fibernett som etter tørking kan spinnes som garn og veves til klær. (Foto: Markus Sommers)
Bærekraftansvarlig i Bergans, Yngvill Ofstad, tester ut nye metoder for å utnytte klærne bedre, bl.a. ved abonnement og leie av klær. (Foto: TORMOD HAUGSTAD)
– Både kult og spennende. Vi trenger slik ny teknologi, sier Thina Saltvedt (t.h.) som leder avdelingen for bærekraftig finans i Nordea og Christine Spiten, gründer av undervannsdrone-selskapet Blueye Robotics. Saltvedts kåpe er laget av resirkulerte klær (Foto: Tormod Haugstad)
Bjørnhild Hoveid Steingrimsen har designet ryggsekken som er laget av trefibre med Spinnovas teknologi, samt litt økologisk bomull. I henhold til EUs krav til deklarasjon, er den klassifisert som papir. Hele sekken kan resirkuleres. Ole Ferdinand Bergan startet selskapet ved å lage den første ryggsekken i 1908. (Foto: Tormod Haugstad)
Johannes Flem i Bergans i verkstedet hvor selskapet tester klær for styrke og vannbestandighet. - Det er her jeg trives best siden jeg er maskiningeniør, sier han. (Foto: Tormod Haugstad)

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå