KARRIERE

Tar to utdannelser i ett – med lønn

I løpet av fire år kan Sander Joa (19) oppnå både fagbrev og studiekompetanse ved videregående skole. Dessuten får han lønn mens han er under utdanning.

De tre første dagene i uka jobber Sander Joa som lærling i kjemi- og prosessfag hos Norwegian Technology i Mekjarvik utenfor Stavanger. Torsdag og fredag sitter han på skolebenken på Sauda vidaregåande skule, der kjemi, norsk og kroppsøving står på timeplanen.
De tre første dagene i uka jobber Sander Joa som lærling i kjemi- og prosessfag hos Norwegian Technology i Mekjarvik utenfor Stavanger. Torsdag og fredag sitter han på skolebenken på Sauda vidaregåande skule, der kjemi, norsk og kroppsøving står på timeplanen. Foto: Thomas Førde
Thomas Førde
12. feb. 2023 - 10:00

De tre første dagene i uka jobber han som lærling sammen med  fagarbeidere i kjemi- og prosessfag hos Norwegian Technology i Mekjarvik utenfor Stavanger. Onsdagskvelden setter han seg på hurtigbåten, som i løpet av to og en halv time bringer ham til Sauda innerst i Ryfylkes nordligste fjordarm. Torsdag og fredag sitter han på skolebenken på Sauda vidaregåande skule, der kjemi, norsk og kroppsøving står på timeplanen.

Sander Joa går nå fjerde året ved skolens relativt ferske såkalte YSK-tilbud (yrkes- og studiekompetanse). Sauda vgs er den eneste skolen i Rogaland som har dette tilbudet.

Elever fra hele fylket søker seg til skolen. Straks de er tatt opp, starter prosessen med å finne en læreplass hvor eleven skal ha sin praksis allerede fra første semester. De tre første årene ved skolen er elevene ute i hver sin bedrift to dager i uken og på skolebenken resten av uka. I det fjerde året økes praksistiden til tre dager i uka.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
GK
Ambisiøs renovering midt i Trondheim
Vis mer

Lønn fra første dag

Gjennom hele skole- og praksisløpet mottar ungdommene lønn. Denne varierer noe fra bedrift til bedrift og mellom bransjer. Men ifølge den vanlige modellen tjener elevene 30 prosent av minste fagarbeider-lønn det første året. Det andre året utgjør lønna 40 prosent av en fagarbeiders lønn. I det tredje året, etter at eleven har fått status som lærling, økes lønna til 50 prosent og i det fjerde året til mellom 75 og 80 prosent av fagarbeider-lønn.

Til våren kan Sander avlegge fagprøven i kjemi- og prosessfag og deretter eksamen ved skolen. Til skriftlig eksamen kan han komme opp i enten norsk eller kjemi.

– Det har vært noen tøffe år, og man bør være motivert før man starter på dette. Men jeg fikk god informasjon fra skolen før jeg bestemte meg, og jeg visste hva jeg gikk til, sier Sander. Han innrømmer at det iblant har sett tungt ut, men han angrer ikke.

Godt miljø

– Hvorfor valgte du å dra til Sauda og bo på hybel, flere timers reise unna hjemstedet ditt i Stavanger?

– Etter ungdomsskolen var jeg lei den vanlige skolebenken og ville helst ut i arbeidslivet. Dessuten hadde jeg et ønske om å prøve å bo hjemmefra. Kombinasjon av skole og arbeid så lovende ut, sier han.

– Da jeg ble sikker i mitt valg, gjensto det bare å overbevise mine foreldre om at det også var riktig for meg å flytte på hybel som 16-åring.

Han legger til at miljøet i klassen og på skolen har vært fantastisk. I Sauda, som er liten, kompakt og fin by, er det alltid noe å finne på. Det blir trist å si farvel til alle de som man er blitt så godt kjent med, sier han.

– Miljøet i klassen og på skolen har vært helt fantastisk, sier Sander Joa (i midten). Til høyre sitter Bjørnar Indrebø, Pia Sømme sitter med ryggen til, og Bjørn Eirik Drarvik sitter ved siden av henne. <i>Foto:  Thomas Førde</i>
– Miljøet i klassen og på skolen har vært helt fantastisk, sier Sander Joa (i midten). Til høyre sitter Bjørnar Indrebø, Pia Sømme sitter med ryggen til, og Bjørn Eirik Drarvik sitter ved siden av henne. Foto:  Thomas Førde

Det beste fra to verdener

Bedriften hvor han har læreplass, Norwegian Technology, er han også svært godt fornøyd med.

– Bedriften utvikler og benytter seg av ny teknologi for vannrensing. Jeg har fått varierte arbeidsoppgaver og føler at jeg er med på en framtidsrettet, grønn industrirevolusjon. Jeg kan godt tenke meg å jobbe videre i bedriften etter avlagt fagprøve og eksamen.

– Vi skulle gjerne hatt Sander her hver dag, for han er knallgod, sier Martin Schancke, driftsleder hos Norwegian Technology. Han sier videre at Sander har hatt en bratt læringskurve og har tilegnet seg kunnskap om spesialiserte arbeidsoppgaver.

– Mitt inntrykk er at YSK-tilbudet rekrutterer veldig flinke og motiverte elever. De kan gå rett videre på teknisk fagskole eller til ingeniørstudier, men også til jobber som fagarbeidere. De stiller langt framme i køen om jobbene.

Disse ungdommene får det beste fra to verdener av praksis og teori og skjønner hvordan dette funker sammen. Dette må være en framtidsrettet utdanning, sier Martin Schancke.

Må gjøre tilbudet mer kjent

– Jeg blir tatt svært godt imot når jeg reiser rundt og besøker potensielle lærebedrifter, sier studiekoordinator Eirik Aasheim ved Sauda vidaregåande skule. <i>Foto:  Thomas Førde</i>
– Jeg blir tatt svært godt imot når jeg reiser rundt og besøker potensielle lærebedrifter, sier studiekoordinator Eirik Aasheim ved Sauda vidaregåande skule. Foto:  Thomas Førde

Elevene må velge lærebedrift og fag allerede før skolestart. Skolen, i samarbeid med opplæringskontorene i Rogaland, er behjelpelig med å skaffe læreplasser.

– Vi er avhengig av næringslivet. Elevene kan ikke alltid regne med å få oppfylt sine ønsker, sier Erik Aasheim. Han er koordinator for YSK-tilbudet ved Sauda vgs. Aasheim forteller at elevene blir intervjuet på arbeidsplassen.

– Da er det viktig å kunne by på seg selv og vise at de er motivert.

Første skoleår starter med fire ukers kurs i sikkerhetsopplæring før elevene skal ut i bedriftene. Aasheim sier at næringslivet lokalt har vært pådrivere bak oppstarten av YSK-linja og at flere elever har fått læreplass ved smelteverket, som er hjørnesteinsbedriften i Sauda. For næringslivet i resten av fylket er dette et nytt tilbud, som må gjøres kjent.

– Men jeg blir tatt svært godt imot når jeg reiser rundt og besøker potensielle lærebedrifter.

Bedrifter vil gjerne rekruttere slike kandidater, som har fagbrev og som kan ta ingeniør- eller en annen bachelorutdanning etterpå, sier han.

Strenge opptakskrav

På skolen må YSK-elevene gjennom allmennfag som naturfag, kroppsøving, norsk, samfunnsfag, historie og engelsk. Engelsk læres bare første året, men norskfaget starter fra og med det andre året.  

Timeplanen preges ellers av realfag. Både R1 og R2 i matte er obligatorisk. I det fjerde året kan elevene velge mellom kjemi eller fordypning i fysikk (Fysikk 2). Opptakskravet til YSK-linja i Sauda er minst 4 i matte og naturfag og 4,5 i snitt fra ungdomsskolen.

I Sanders klasse, som nå teller 11 elever, har om lag halvparten valgt fysikk, noe som skal gi flest poeng ved opptak til ingeniørhøyskoler.

De såkalte programfagene, som er de mest yrkesrelaterte og hvor undervisningen i stor grad skjer i skolens verksteder, blir gjort unna i løpet av de to første årene. De siste to årene er det, foruten gym, bare teoretiske fag som matte, norsk, fysikk eller kjemi.

Pia Sømme er eneste jenta blant 10 gutter i YSK fjerde klasse i Sauda. Hun har læreplass i kjemi- og prosessfaget hos Norsk Stein. Få jenter har hittil søkt om opptak til denne linja, men skolen har noen på hvert årstrinn. Til høyre for Pia sitter klassekameratene Bjørn Eirik Drarvik, Vebjørn Knutsen og Ådne Høiland. <i>Foto:  Thomas Førde</i>
Pia Sømme er eneste jenta blant 10 gutter i YSK fjerde klasse i Sauda. Hun har læreplass i kjemi- og prosessfaget hos Norsk Stein. Få jenter har hittil søkt om opptak til denne linja, men skolen har noen på hvert årstrinn. Til høyre for Pia sitter klassekameratene Bjørn Eirik Drarvik, Vebjørn Knutsen og Ådne Høiland. Foto:  Thomas Førde

Mattefaget krever mest

– Matte er det aller er tyngste faget, sier Einar Haugen. Han er lærer i både matte og fysikk.

Haugen viser til at i både matte og fysikk får YSK-elevene tilbud om seks undervisningstimer per uke, mot normalt fem timer for elever på linjer for studiespesialisering. Dessuten gis det tilbud om to timer leksehjelp i uka. 

– Det er stor spredning når det gjelder nivået for elevene ved starten av studiet. Noen sliter, mens andre er helt briljante. De fleste er godt motivert. Men gjennomføringen er meget krevende. Det blir enda mer krevende når noen elever får en del fravær fra undervisningen på grunn av diverse kurs de må gjennomgå for å møte kravene hos sin arbeidsgiver, sier Haugen.

Kjemilærer Ola Bjelland bidrar til løsning av oppgaver sammen med Sander Joa til venstre og Martin Fisketjønn til høyre. <i>Foto:  Thomas Førde</i>
Kjemilærer Ola Bjelland bidrar til løsning av oppgaver sammen med Sander Joa til venstre og Martin Fisketjønn til høyre. Foto:  Thomas Førde

– Det er ikke for alle, sier Sander.

– Etter snart fullført studieløp, vil du anbefale dette for andre unge?

– Det er et tøft løp, som pågår i fire år. Men dersom du kan møte karakterkravene og er godt motivert, er det verdt strevet. Vi har svært oppmuntrende og hyggelige lærere. De gjennomfører blant annet mange praktiske forsøk sammen med oss, både i fysikk og kjemi. Jeg vurderer å ta ingeniørutdanning etter hvert.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 11/2022

Selve demonteringen kan fortsatt ikke automatiseres. Alle elbil-produsenter bygger batteripakkene på ulike måter, så hver gang Hydrovolt mottar et batteri de ikke har håndtert tidligere, lager de egne oppskrifter for demontering i sitt testsenter.
Les også

Norsk batteri-gjenvinning: : – Jeg tror vi er de første i verden

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.