- Av Andreas Thon Aasheim, for Norwea
Polemikken rundt utenlandskabler og kraftflyten mellom Norge og ”utlandet” går tydeligvis ikke av moten. Denne gangen er det Høyres Siri Meling som blir offer for en kraftsalve fra Industri Energis Leif Sande i nettutgaven til Teknisk Ukeblad.
Les saken: Mener Høyre er ukritisk kabel-tilhenger
En kraftsalve som igjen inneholder et argument som dessverre baserer seg på faktafeil. Man må gjerne forsøke å danne et bilde av at overskuddsfikserte kapitalister holder resten av oss som gisler og eksporterer ut vannkraften vår, men dette er langt fra sannheten.
Og det skuffer oss i Norwea at man ikke kan argumentere ut fra faktiske forhold, fremfor å legge skylden på kraftprodusenter og kablene: Kablene har for alle praktiske formål reddet oss fra alvorlige problemer i 2010 og så langt i 2011, ikke motsatt.
Vi har sett oss lei av disse argumentene, og ønsker med dette innlegget å belyse de faktiske forholdene knyttet til kraftutveksling med våre naboland.
Eksportkåte kraftselskaper?
LO-lederen Sande er opptatt av forsyningssikkerheten til så vel industri som befolkning, og vi i Norwea deler selvfølgelig hans bekymring.
Vi er alle enige om at sikker leveranse av elektrisk kraft er avgjørende for et velfungerende samfunn. Vi deler også hans ønske om konkurransedyktige priser på elektrisk kraft til den kraftkrevende industrien, som for eksempel aluminiumsproduksjon.
Men vi er dundrende uenige med Sande når han påstår at ”eksportkåte kraftselskaper tappet vannmagasinene i fjor sommer og høst.” Og vi har tallene som forklarer hvorfor.
På Statnetts hjemmesider er det lett å finne frem til utvekslingen med våre naboland, så vel i nåtid som historisk. Vi har gått igjennom tallene, og regnet litt på hva som faktisk har vært tilfelle det siste drøye året.
Vi hadde fulle magasiner i 2009
Høsten 2009 hadde vi tilnærmet fulle magasiner. I uke 40 2009 hadde vi en fyllingsgrad på rundt 89 %, og stort høyere kan vi ikke ha. Da øker faren for spillvann med de konsekvensene det medfører.
Vi håper vi får aksept for at magasinene var ”omtrent fulle” uke 40 i 2009. Sammenlignet med 2008 hadde vi rundt 7 prosentpoeng høyere fyllingsgrad, og rundt 4 prosentpoeng mindre enn i 2007.
Faktisk hadde vi 25 prosentpoeng lavere fyllingsgrad i 2006, men 2006 var et spesielt år, for spesielt interesserte. Vi har plottet fyllingsgraden for tilfeldige uker de siste årene i diagrammet under.
Tar feil
Så, hvordan var det da med disse kablene? (Kabler er ikke fullt ut treffende: vi har overføringskapasitet i form av linjer i tillegg til kabler.)
Vi vet at vi gjennom året 2010 tappet ned magasinene våre, noe som førte til (og fortsatt fører til) rekordlave fyllingsgrader i våre magasiner. Det er her Leif Sande forsøker å rette fingeren mot kraftselskapene, og sier at de tappet ned magasinene for å eksportere kraften til Europa.
Og det er her vi er dundrende uenige. For tallene viser at Leif Sande ikke har rett når han påstår dette:
- For året 2010 nettoimporterte Norge 7,5 TWh elektrisk kraft. Det er, rundt regnet, 7 ganger Drammens årlige forbruk.
- I sommermånedene (jun-aug) 2010 nettoimporterte vi 1,7 TWh elektrisk kraft.
- I høstmånedene 2010 (sept-nov) hadde vi en nettoeksport på 0,25 TWh elektrisk kraft.
Import, ikke eksport
Totalt betyr det at vi gjennom sommeren og høsten 2010 hadde en nettoimport på rundt 1,45 TWh. (Tallene er hentet fra Statnetts hjemmesider.) Det betyr igjen at Leif Sande i beste fall tar feil når han hevder at magasinene ble tappet ned gjennom sommeren og høsten 2010, for å eksportere kraft. Vi importerte!
Og for å understreke dette, har Norge nettoimportert 6,4 TWh elektrisk kraft så langt i 2011 (frem til uke 13).
Disse tallene inkluderer all overføring av elektrisk kraft til våre naboland, og inkluderer Sverige. For at vi ikke skal bli anklaget for å kamuflere kablene til blant annet Nederland, kan det jo være interessant å se på den enkeltuken i løpet av høsten 2010 med høyest nettoeksport, nemlig uke 41.
Denne uken hadde vi en netto eksport på 0,35 TWh. Av dette, sto nettoeksporten til Nederland for 10 %, altså 0,035 TWh. Det er, for å si det forsiktig, svært lite i det store bildet. Så langt i år har vi importert 1,2 TWh fra Nederland.
Minimalt
Ett av argumentene som ofte blir brukt, er at Norge eksporterte masse elektrisk kraft mot slutten av 2009, slik at vi kom skjevt ut på nyåret 2010.
Vel, interessant nok kom vi inn i nyåret 2010 kun få prosentpoeng under fyllingsgraden for nyåret 2009: 61 % respektive 64,7 %.
På tross av det, ved utgangen av 2010 var fyllingsgraden 45,3 %, mot 64,5 % året før. Og når vi ser bak tallene, faller dette argumentet på sin egen urimelighet: Over halvparten av de rundt 6 TWh vi eksportere i det vi grovt sett kan kalle høsten (slutten av juli til slutten av november) 2009 gikk til Sverige, som følge av de store problemene med svensk kjernekraft.
1 TWh gikk til Nederland. Er det denne krafteksporten man mener har veltet det norske kraftmarkedet? 1 TWh er langt under 1 % av den årlige produksjonen vår.
Ny kraftproduksjon?
Det kan hende Leif Sande mener at kablene er greie å ha for å importere kraft, men ikke skal brukes til å flytte kraft ut av landet. Det må han gjerne mene.
Men siden Sande synes det er så synd at vi har gjort oss ”avhengig av fordyrende og forurensende import fra utlandet”, foreslår vi heller at han bruker tiden sin på å forfekte kraftutbygging her til lands, snarere enn å kutte kabler.
Ved økt utbygging av våre fornybare vann-, vind-, bølge- og tidevannsressurser kan vi både øke forsyningssikkerheten vår, senke strømprisene og hjelpe Europa med å kutte sine utslipp fra forurensende kraftkilder. Og den kraftkrevende industrien får sikret tilgangen på billig, ren kraft! Og dette bringer oss til vårt sluttpoeng:
Ta ballen, ikke mannen.
Hvorfor kan ikke Sande ta for seg det som faktisk betyr noe for vår kraftkrevende industri, som det faktum at industrien ikke lenger får eie egen kraftproduksjon? Det ville gitt industrien forbedret forsyningssikkerhet, og man hadde sluppet å forholde seg til de ”eksportkåte kraftselskapene”.
Og for å klargjøre, én gang for alle, kraftselskapene per i dag er for alle praktiske hensyn offentlige og kommunalt eide selskaper. Hvorfor engasjerer ikke Sande seg i arbeidet med et styrket overføringsnett i Norge, som vil utløse store mengder ny kraftproduksjon?
Ny produksjonskapasitet vil senke både prisene og risikoen for at Statnett må nedjustere kraftsituasjonen til anstrengt og hva verre er.
Det er her problemene ligger, ikke i imaginær eksport til utlandet.
