Sysselsettingseffekt og kostnader pr arbeidsplass

  • forum

ARBEIDSLIV I Teknisk Ukeblad nr. 2206 på side 10 er det et oppslag om sysselsettingsutviklingen knyttet til Innovasjon Norges virksomhet og kostnader pr arbeidsplass. I omtalen kommer det frem en rekke opplysninger og påstander som det er behov for å presisere og noen er direkte gale.





Effektmålinger er vanskelig

Effektmålinger av virksomheter som Innovasjon Norge (IN) er vanskelig. Dette gjelder bl.a. måling av sysselsettingseffektene i bedriftene, og følgelig også kostnader pr arbeidsplass virksomheten bidrar til. IN har allikevel satset mye på å utvikle metoder som best mulig kan anslå sysselsettingseffekter og andre effekter som følge av organisasjonens innsats.





Sysselsettingsanslagene

I oppslaget om sysselsettingsutviklingen i TU sies det at IN i 2001 sikret mellom 5100 og 7100 arbeidsplasser. Det er viktig å understreke at disse tallene er en sum av antall nye og sikrede arbeidsplasser som direkte kan knyttes til INs innsats, fire år etter at IN bevilget lån eller tilskudd i 2001. De tilsvarende tallene for bevilgningsåret 2002, beregnet i 2006, er mellom 5500 og 7700 nye og sikrede arbeidsplasser. Av dette utgjør nye arbeidsplasser ca. 70 prosent av de totale anslagene. I disse sysselsettingsanslagene er ekskludert sysselsettingsveksten i de bedriftene som ville gjennomført det prosjektet IN har deltatt i finansieringen av også uten INs bistand, og der hvor bedriftene mener prosjektet ikke har hatt betydning for sysselsettingsutviklingen i bedriften.

Anslagene for sysselsettingsveksten benyttes i beregningen av INs kostnader pr ny og sikret arbeidsplass. Kostnadene som inngår i beregningene er omfanget av tilskuddsordningene som inngår i undersøkelsene, tapsfondene for risikolåneordningene og administrasjonskostnadene.





Ferske sysselsettingsanslag

I oppslaget i TU kritiseres IN for at tallene for sysselsettingsutviklingen er gamle. Anslagene over sysselsettingsutviklingen som er referert foran er tvert i mot ferske når det velges å basere seg på den faktiske utviklingen etter noen år og ikke prognosene ved oppstart. Hva den faktiske sysselsettingsutviklingen har vært, anser vi som mer interessant enn å benytte prognoser. Prognosetallene viser seg dessuten oftest å ligge høyt over hva den faktiske utviklingen blir.





Nøytrale kundeeffektundersøkelser og evalueringer

I oppslaget påpekes det at evalueringer av IN bør gjennomføres «med jevne mellomrom av eksterne og nøytrale institusjoner». IN (tidligere SND) tok i 1994 initiativet til å få gjennomført kundeeffektundersøkelser (KEU), og slike undersøkelser er gjennomført hvert år siden. Anslagene for sysselsettingsutviklingen inngår bl.a. i disse undersøkelsene. IN samarbeider med de fire departementene, som bevilger midler til IN, i gjennomføringen.

KEU gjennomføres ikke av IN selv, men av eksterne og nøytrale forskningsinstitusjoner. IN legger stor vekt på at KEU og andre evalueringer av INs virksomhet gjennomføres av eksterne miljøer med høy kompetanse innen evaluering. Dette sikrer troverdighet for resultatene og det utvikles stadig bedre metoder for sikrere effektmålinger og evalueringer generelt. Møreforsking var engasjert i de første fire årene til å gjennomføre KEU. Deretter hadde Nordlandsforskning oppgaven i fire år og p.t. er det Oxford Research AS som gjennomfører undersøkelsene. Metodene for beregning av sysselsettingsutviklingen som følge av INs virksomhet, er utviklet av Møreforsking, som regnes som et av de beste fagmiljøene innen evaluering av forsknings- og næringsrettede virkemidler.





Mål og resultatstyringssystem i IN

Videre sies det i oppslaget at IN «må få et målbart system på plass» for å kunne vise til resultater av virksomheten. Det er allerede utviklet et omfattende mål- og resultatstyringssystem (MRS) for IN. MRS er utarbeidet i samarbeid med departementene som bevilger midler til IN. Mange av resultatene fra KEU er resultatindikatorer som skal rapporteres i henhold til MRS.





Offentliggjøring av INs resultater

Det påpekes videre at institusjoner som IN må sørge for «offentliggjøring av sitt tallmateriale». Evalueringer og KEU som IN tar initiativet til og som gjennomføres av eksterne forsknings- og konsulentmiljøer er offentlig tilgjengelig. Forskningsinstitusjonene utgir dem bl.a. i sine rapportserier. Når slike rapporter foreligger, sender som oftest departementene eller IN ut pressemeldinger, og det rapporteres fra dem i INs årsrapporter.

Departementene benytter videre mange av resultatene fra KEU og andre evalueringer i sine årlige budsjettproposisjoner under omtalen av resultatene fra de siste års virksomhet. Dette viser at det er en omfattende kommunikasjon av resultater av virksomheten. Tiltakene IN setter i gang kan selvfølgelig lett bli oversett i informasjonsflommen i samfunnet, men den som er interessert i et fagområde har med moderne informasjonskanaler også selv stor mulighet til å oppsøke den informasjon som er av interesse.

Spesialrådgiver Lars Hagen

Innovasjon Norge