Sweco vant konkurranse: Vil at skolene skal tjene penger på hurtiglading

Undervisningsbygg vil ha solcelle-panel på Oslo-skolene.

Sweco vant konkurranse: Vil at skolene skal tjene penger på hurtiglading
Magnhild Kallhovd og Bodil Motzke i Undervisningsbygg ser ut av vinduet fra flerbrukshallen på Brynseng skole som her var under oppføring. Nå håper de å ha løst problemet med overskuddstrømmen ved skolen. Bilde: Eirik Helland Urke

Undervisningsbygg i Oslo ønsker å dekke takene på hovedstadens skoler med solceller. Problemet er imidlertid hva de skal gjøre med all strømmen som ikke blir brukt. Derfor har de invitert til en innovasjonskonkurranse om å finne løsninger for å lagre eller utnytte solstrømmen ved skolene.

Miljørådgiver Bodil Motzke i Undervisningsbygg er svært fornøyd med resultatene som har kommet inn.

Sweco som stikker av med førstepremien får dermed 200.000. Og Undervisningsbygg har også forpliktet seg til å bruke dem som leverandør om de skulle bruke konseptet senere. 

De vurderer nå om de skal bruke en eller flere av løsningene fra konkurransen ved Holmlia skole. 

Trengte ideer for overskuddsstrøm

Undervisningsbygg i Oslo satser hardt på solceller. Men på de store skolebyggene er det plass til mer solproduksjon enn de får lov til å levere ut på nettet. 

Selv om produksjonen er størst i løpet av skoledagen, står anleggene og produserer strøm i helga også. For ikke å snakke om sommerferien. 

I mørkeste februar med lav vintersol og masse snø har Brynseng skole likevel hatt en produksjon som dekker 120 av de 180 kilowattene skolen trenger i løpet av en dag. 

Miljørådgiver i Undervisningsbygg i Oslo, Bodil Motzke, forteller at de er overrasket over hvor stor produksjon de bygningsintegrerte solcellene har hatt.

Plan- og designkonkurranse med pengepremie

Så hva gjør man med den strømmen? Undervisningbygg hadde ingen klar formening om hvordan dette kunne gjøres og åpnet derfor for en plan- og designkonkurranse der leverandørene i større grad kunne være innovative. 

De fikk inn ti forslag og har nå premiert fem vinnere. Det er Swecos forslag om hurtigladestasjoner i tilknytning til skolebyggene som nådde helt opp.

Energi- og miljørådgiver hos Sweco, Eirik Hordnes, er svært fornøyd med at deres forslag vant førstepremien. En pengepremie han mener har hentet fram konkurranseinstinktet hos mange, og roser Undervisningsbygg i Oslo for å være villige til å bruke en annen type konkurranse. 

– Vi har vel vært i kontakt hver uke for å høre hvem som vant. Men vi skjønner at det tok litt tid når de fikk så mange forslag, sier han. 

– Energibransjens hellige gral

Det å løse energibransjens hellige gral: hvordan kan man utnytte solstrømmen best mulig, er et tema han mener har også ført til svært mange deltagere.

– En god løsning for dette kan bli en viktig driver for mer solenergi i Norge, mener han. 

Som i mange gode konsepter så er også Swecos løsning en ny kombinasjon av allerede kjent teknologi. 

Slik ser Sweco for seg løsningen. Illustrasjon: Sweco

– Hovedelementene her er solcellene, batterier og hurtiglading, som alle er utprøvd teknologi. Det som er unikt er kombinasjon og dimensjoneringen, forteller han. 

De foreslår at skolene skal dimensjonere en batteribank av gamle elbilbatterier etter den mest solfylte dagen, slik at all produksjon kan gå inn i batteriet. Slik er lønsingen fullt ut skalerbar. Batteriets størrelse bestemmer igjen hvor mange hurtigladestasjoner de kan opprette. 

– All strømmen som fylles her skal man da selge gjennom hurtiglading for elbiler, sier han.

Kunstig intelligens skal estimere produksjonen

Han påpeker at de legger til grunn en pris på 2 kroner per kilowattime, slik at løsningen skal være konkurransedyktig. For alternativet, å selge strømmen på nettet, vil gi i underkant av 40 øre per kilowattime. 

– Det er også tenkt å utnytte kunstig intelligens og maskinlæring i systemet, forteller Hordnes. 

Slik vil det smarte styringssystemet kunne optimalisere løsningen. Illustrasjon: Sweco

Slik ønsker de å sikre at:

  • Det maksimerer egenforbruket av solstrøm
  • Man kan bestille strøm på natten basert på estimater om produksjon den påfølgende dagen (basert på blant annet værmeldinger)
  • Man reduserer toppene i strømbehovet, slik at man kan få lavere effektabonnement
  • Man unngår 100 kilowattsgrensen

– Vi har lagt vekt på å velge et konsept som er fullt ut gjennomførbart i dag, sier Hordnes. 

Opp til 800.000 i året

Ved å bruke all den potensielle solstrømmen til hurtiglading i stedet for egenforbruk kan en skole tjene mellom 400-800.000 kroner i året på salg av solstrøm, ifølge deres estimater. Basert på størrelsen av solcelleanlegget og batteripakken ser de for seg en 4-8 ladestasjoner som igjen vil kunne gi mellom 60 og 120 fulladinger hver dag gjennom hele året. 

Slik vil løsningen også ha en nedbetalingstid som er kortere enn levetiden til alle komponentene. 

– Ved å basere hurtigladingen fra batteri, unngår man også anleggsbidragsavgift, legger han til. 

Selv om batteriet må trekke strøm fra nettet, vil de kunne selge det med fortjeneste per kilowattime. 

De mener et slikt system vil bidra til elektrifiseringen av transportsektoren og samtidig utnytte det takarealet som skolebyggene har. Undervisningsbygg i Oslo har 1,5 millioner m2 med barne-, ungdom- og videregående skoler. 

Vurderer løsning for Holmlia skole

– Denne løsningen vil kunne sikre bedre lønnsomhet for salg av overskuddsenergi, forteller miljørådgiver Bodil Motzke til TU. 

De bygningsintegrerte solcellene i fasaden på Brynseng skole ser ikke ut som solceller. Foto: Eirik Helland Urke

Solcellefasaden er på Brynseng skole er på 1046 kvadratmeter med spesialdesigned bygningsintegrerte moduler. Kostnaden for fasaden på Brynseng var 7360 kroner per kvadratmeter. For å nå målet om nesten nullenergibygg fikk Undervisningsbygg 4,5 millioner kroner av Enova. 

Hun forteller at de nå vurderer om noe kan gi en god løsning for Holmlia skole. 

– Men vi vil også vurdere å ta i bruk flere av løsningene på de skolebyggene vi har under planlegging, sier hun og nevner for eksempel skolebygget på Voldsløkka.

Gjenbruk av elbilbatterier og hydrogen

Motzke er svært fornøyd med forslagene de fikk inn. 

– Andreplassen ble delt mellom Incube AS og ÅF Engineering som leverte konsepter rundt henholdsvis gjenbruk av elbilbatterier og en løsning med hydrogenproduksjon, forteller hun. 

De to andreplassene får 150.000 kroner hver og de to tredjeplassene får 50.000 hver. Juryen besto av miljørådgiver i Undervisningsbygg, Bodil Motzke, en teknisk rådgiver fra Undervisningsbygg og to eksterne, en person fra Sintef Industri og fra IFE. 

Solel AS og ÅF- Engineering er svært fornøyde med å vinne andreplassen.

– Det er svært inspirerende, sier solgrunder Per Urdahl i Solel til TU. 

De gikk sammen med Ballard og Nel Hydrogen om sitt forslag. Og ser for seg at overskuddstrømmen skal kunne produsere hydrogen som både kan selges som drivstoff, fungere som lagring og gjennom en brenselcelle kunne gi både varme og strøm i de periodene når solstrømmen produserer for lite.