ENERGI

Sverige inngår atomkraftallianse med Frankrike

Sverige skal bygge to store atomkraftverk før 2035. Avtalen viser at atomkraftlandene i EU mener alvor med at atomkraften er en del avkarboniseringen.

Sveriges energiminister og industriminister Ebba Busch og den franske minister for energi, Agnès Pannier-Runacher signerte samarbeidsavtalen i Brussel.
Sveriges energiminister og industriminister Ebba Busch og den franske minister for energi, Agnès Pannier-Runacher signerte samarbeidsavtalen i Brussel. Foto: EU-kommisjonen
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
21. des. 2023 - 12:51

Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.

EUs energiministre frykter fortsatt at høye energipriser skal skape nye kriser i vinter, men de er bedre forberedt. Denne uken forlenget de krisemekanismene, der de kan gripe inn og regulere gassmarkedet om prisene legger seg over et visst nivå i flere dager.

Men det som var mest oppsiktsvekkende var at Sverige og Frankrike brukte dette møtet til å undertegne en avtale om samarbeid om atomkraft som skal gjøre det mulig å nå EUs klimamål.

Riksdagen i Sverige har, med knapt flertall, vedtatt en helt ny atomkraftpolitikk som innebærer to nye store reaktorer på plass innen 2035 og en massiv utbygging av atomkraft frem til 2040. Vedtaket innebærer at det også kan bygges atomkraft på områder der det tidligere ikke har vært slike virksomheter. Statsminister Ulf Kristersson fra Moderaterna har slått fast at Sverige ikke når sine klimamål uten mer atomkraft og han mener at aksepten for atomkraftens rolle er økende i EU.

Nå står Frankrike klar til å levere dette.

Hirtshals på Nordjylland skal bli utslippsfri havn. Norwegian Hydrogen er med på et EU-prosjekt som skal bidra med hydrogenverdikjede. Vindturbiner skal produser e fornybar kraft til elektrolyse av vann.
Les også

Skal produsere 500 tonn hydrogen årlig

Må redusere utslipp

Ministerne var også opptatt av at det går for sakte å kutte utslipp.

Den foreløpige rapporten om utslippskutt viser at EU ligger an til bare å nå 51 prosent utslippskutt i forhold til 1990 nivå i 2030. Målet er 55 prosent.

Energikommissær Kadri Simpson sa på pressekonferansen tirsdag at det var for tidlig å snakke om tiltak mot enkeltland, men at hun regnet med at landene vil komme med oppdaterte planer innen fristen i juni.

På møtet forlenget EU-ministerne også krisetiltak for raskere utbygging av fornybar energi med vel et år. Dette betyr at det frem til juni 2025 skal det være mulig å få tillatelse innen tre måneder til å sette opp sol- og vind i områder som ikke er kontroversielle.

Energiminister Terje Aasland hadde tirsdag møter med EU-kommisjonen om omstridt lovpakke for energisektoren.
Les også

I dialog med EU om kontroversiell energipakke – Aasland har ingen tidsplan

Frankrikes fornybarspill

Frankrike ligger ikke an til å nå målet om utbygging av fornybar energi, slik landet er forpliktet etter EUs fornybardirektiv. Men franskmennene mener at de når målet om en legger til utbygging av atomkraft, som de viser til at er en lavutslippsteknologi. Akkurat den regnemåten avviser Kommisjonen når det gjelder målsettingen for 2030, men det Frankrike gjør er å varsle en betydelig omkamp om atomkraftens rolle i avkarboniseringen av EU. Og mye kan tyde på at det er i ferd med å vinne. EU har fått sin aktivistiske atomklubb, der Frankrike er ledende og nesten halvparten av EUs medlemsland er med. De har til og med invitert britene inn i varmen.

EU-kommisjonen kommer i løpet av våren til å legge frem nye mål for kutt i utslipp frem til 2040.

Mange vil at dette målet skal økes til 90 prosent i 2040. Det betyr en betydelig økning i utbygging av fornybar energi. Men her har atomkraftstatene i EU meldt seg på og vist til at atomkraften må spille en betydelig rolle i dekarboriseringen. Den franske energiministeren Agnès Pannier-Runacher, sa rett ut under møte med mediene i Brussel at de nå sender et sterkt signal til den neste kommisjonen om at atomkraften har en viktig og økende rolle.

Og at dette ikke bare er ord, viser avtalen Sverige og Frankrike signerte om et utvidet atomkraftsamarbeid. Franskmennene er en stormakt på å levere atomkraftverk.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sammem med Ukrainas preisdent Volodymyr Zelenskyj i Ukraina i november i år.
Les også

Han utløser EU-reformer og hjelper til med det grønne skiftet

Nullutslipps industri

I det stille har også atomkraftlandene vunnet en annen seier denne høsten. I Ministerrådets behandling av EUs «Net Zero Industry Act,» som skal sikre EU en grønn industri, er atomkraft og e-fuels kommet med på listen over strategiske netto null teknologier. Med tanke på den motstanden som det er i en rekke EU-land mot atomkraft, som Østerrike, Danmark og Tyskland, regnes dette som en interessant utvikling.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Europaparlamentet har også føyd atomkraft til denne listen. Den endelige teksten skal nå forhandles mellom parlamentet og Ministerrådet. Når de er enige, har EU en ny lovtekst. Det mest kontroversielle i denne loven, ser ikke ut til å være formuleringene om hvilke teknologier som skal innlemmes. Det vil være de grepene som EU-kommisjonen har forslått for å redusere behandlingstiden for fornybar energi. I praksis at utbyggere av sol-og vindkraft enklere skal få ja.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen og statsminister Jonas Gahr Støre på Troll-feltet.
Les også

EU vil kutte fossil energi med 70 prosent innen 2040

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.