Fornybarselskapet Ecohz ønsker å vise Olje- og energidepartementet hvordan de kan få svenskene til å ta halvparten av regningen for Enova-støttede norske vindkraftverk som ble satt i drift i 2012. (Bilde: Øyvind Lie)

ELSERTIFIKATER

Svenskene slipper unna milliardregning for norsk vind

Norske strømkunder betaler hele gildet.

ELSERTIFIKATER

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.
  • Norske og svenske strømkunder deler regningen for utbyggingen av elsertifikatene 50/50, uavhengig av hvilket land som får størst andel av utbyggingene.
  • Sverige har mer lukrative skatteregler for utbyggerne enn Norge, og et «avgiftshull» for kommunale utbyggere som svenske myndigheter ikke later til å ha det travelt med å tette.

Før det norsk-svenske elsertifikatmarkedet trådte i kraft 1. januar 2012 var det Enova som ga støtte til vindkraft i Norge, som investeringsstøtte.

Som ledd i en overgangsordning som gjaldt for kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 hadde vindkraftutbyggerne anledning til å gi avkall på Enova-støtten innen 30. april 2012 og velge elsertifikater isteden. Det var det ingen utbyggere som gjorde.

For kraftverkene med Enova-støtte som ble satt i drift etter 1. januar 2012 hadde Sverige måttet ta halvparten av regningen, siden kraftverkene ville inngått i den offisielle elsertifikatstatistikken.

Men siden ingen utbyggere valgte elsertifikater, har Enova gjennom sitt Energifond, og dermed norske strømkunder og skattebetalere, finansiert utbyggingen av disse kraftverkene, mens svenskene har sluppet unna.

På overtid

I et brev til Olje- og energidepartementet (OED), som Teknisk Ukeblad har sett, oppfordrer fornybarselskapet Ecohz departementet til å sikre seg at svenskene tar sin del av regningen.

Ecohz påpeker at Energifondet ikke har stilt noen krav om at elsertifikater kraftverkene er berettiget til, blir utstedt og godskrevet Energifondet.

«Det bør være mulig å finne en løsning selv om vi er på overtid. Får vi dette på plass før statsbudsjettet for neste år er på plass kan overføringer til Energifondet reduseres og andre formål tilgodeses i stedet», skriver Ecohz.

Teknisk Ukeblad har undersøkt NVEs vindkraftrapport fra 2012 og 2013. Der går det fram at Fakken (139 GWh/år), Lista (220 GWh/år) og Ytre Vikna (127 GWh/år) ble satt i drift i 2012, alle med støtte fra Enova.

I tillegg ble 13,8 MW satt i drift på Høg-Jæren og 12,5 MW på Midtfjellet samme år, noe som til sammen gir noe over 80 GWh/år.

Alt i alt ble det dermed satt i drift vindkraftverk med Enova-støtte i 2012 som vil gi en forventet årlig gjennomsnittsproduksjon på snaue 570 GWh.

Les også: Denne vindparken presterte best i 2013

Milliardregning

Om man regner med en elsertifikatpris på 20 øre/kWh og tar hensyn til at utbyggerne får elsertifikater i 15 år, gir det en inntekt på 1,7 milliarder kroner til Energifondet. Denne regningen kunne svenske strømkunder i dette regneeksempelet ha tatt 850 millioner av.

Jo høyere elsertifikatpris man legger til grunn, og jo høyere den årlige kraftproduksjonen blir sammenlignet  med hva utbyggerne antok før de bygget, desto høyere blir summen.

Ecohz ønsker imidlertid også at Enova-støtten for de to kraftverkene som ble satt i drift i 2011, Nygårdsfjellet I og Høg-Jæren II, skal gjøres om til elsertifikater. Disse kraftverkene har en samlet installert effekt på 85,1 MW, noe som gir en samlet årlig kraftproduksjon på anslagsvis 260 GWh.

Kraftverkseierne hadde kunnet si fra seg Enova-støtten og valgt elsertifikater i 2012 også for disse kraftverkene, men regningen for sertifikatene hadde i sin helhet gått til Norge, siden kraftverk satt i drift før 2012 ikke omfattes av det felles norsk-svenske sertifikatatspleiselaget.

"Dersom ikke Energifondet/Enova sørger for at de sikrer seg inntekter fra de elsertifikatene som kraftverkene er berettiget til om Enova/Energifondet finansierer støtten vil Enova/Energifondet tape i størrelsesorden 2 – 3 mrd kroner i inntekter og hele støtten må finansieres av norske skattebetalere", skriver Ecohz i brevet.

Les også: Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi

Vil lette sertifikatbyrden

Ecohz ønsker verken å kommentere Teknisk Ukeblads regnestykke, sine egne tall eller brevet de har skrevet til OED.

Selskapet understreker i brevet at en løsning hvor elsertifikater ikke utstedes vil bidra til redusert likviditet i elsertifikatmarkedet og til at kraftverkene som ble idriftssatt i 2012 med Enova-støtte ikke vil bli talt med i regnskapet for oppnåelsen av 26,4 TWh ny produksjon i Norge og Sverige innen 2020.

Det vil gi forbrukerne en tilsvarende tilleggsregning, siden de må kjøpe flere elsertifikater enn de ellers måtte gjort, påpeker Ecohz.

Brevet avsluttes med ønske om et møte der Ecohz vil legge fram «muligheter vi ser for å sikre elsertifikater og inntekter for Energifondet slik at kapitalbehovet kan reduseres og åpne andre muligheter i statsbudsjettet».

Kald skulder fra OED

Olje- og energidepartementet ser imidlertid ikke ut til å være interessert i å gå videre med Ecohz kreative metoder for å få svenskene til å ta sertifikatregningen på etterskudd, og gir Teknisk Ukeblad følgende kommentar til saken:

«Etter lov om elsertifikater kunne produksjonsanlegg som hadde mottatt statlig investeringsstøtte (Enova-støtte) delta i elsertifikatordningen dersom investeringsstøtten ble tilbakebetalt innen 30. april 2012. Ved innføringen av elsertifikatordningen stod vindkraftutbyggere som hadde fått slik støtte fritt til å velge mellom å tilbakebetale støtten og tre inn i elsertifikatordningen, eller beholde støtten og ikke ta del i ordningen. Ingen anlegg som mottok Enova-støtte valgte å tilbakebetale støtten, og departementet kan heller ikke kreve at de gjør dette."

Enova selv ønsker ikke å engasjere seg i saken.

– Vi ønsker ikke å spekulere om dette eller gå inn i det vi oppfatter som politiske beslutninger om rammevilkårene. Vi legger til grunn avtalen vi har med Olje- og energidepartementet, og målene vi skal nå, sier programdirektør Øyvind Leistad i Enova til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag

Vindkraftbyggerne risikerer enorme tap hvis de blir forsinket

Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark