.jpg)
Nylig satte den svenske finansmarkeds- og boligministeren Per Bolund fra Miljöpartiet offisielt i gang en utredning som skal komme med forslag om hvordan transportsektoren kan nå et mål om nullutslipp mellom 2030 og 2045; blant annet når salget av bensin- og dieselbiler skal stoppe.
Planen om å fase ut bensin- og dieselbiler er et resultat av Sveriges første klimahandlingsplan, som regjeringen presenterte for Riksdagen tidligere i desember, og som støttes av Centerpartiet og Venstre.
Av denne planen går det fram at Sveriges CO2-utslipp skal reduseres med 70 prosent i 2030 sett i forhold til 2010, og at Sverige skal være helt CO2-nøytralt i 2045, noe som er fem år før Danmark har det samme målet.
Men siden det ikke er like enkelt for alle sektorer i det svenske samfunnet å skjære ned på bruken av fossile drivstoffer og redusere CO2-utslippene, foreslås det i handlingsplanen at transportsektoren kanskje kan bære en større del av byrden fram mot 2045.
Kutter 3000 tonn CO2 i året
Utløpsdato i 2030?
Transportsektoren dekker både den tunge og lette veitrafikken, tog, innenriksfly og -ferger. Derfor inneholder den klimapolitiske handlingsplanen også avsnitt om hvordan spesielt ferge- og flytrafikken kan bli fri for fossile drivstoffer.
I 2017 var CO2-utslippene fra den svenske transportsektoren 17 millioner tonn. Personbiler sto for 67 prosent av utslippene.
Som en del av planen foreslår regjeringen at det ikke lengre selges biler som bare kan kjøre på bensin og diesel fra 2030. Det må her bemerkes at mange svenske biler lenge har vært i stand til å kjøre på en bensin med svært høyt innhold av biodrivstoffer – helt opp til 85 prosent.
Strammer kravene fram mot 2030
Kommisjonen skal analysere betingelsene for å innføre et nasjonalt forbud mot salg av nye bensin- og dieseldrevne biler. I tillegg skal den se på hvordan et EU-forbud mot salg av nye bensin- og dieseldrevne biler og utfasing av fossile drivstoffer kan oppnås.
For å nå målet kan det i årene fram mot 2030 innføres nye krav til bilene; for eksempel hvor stor del av framdriften som skal skje med strøm eller biodrivstoffer, og hvor effektive bilene skal være.
I dette arbeidet skal det også inngå en bredere analyse av samfunnets utvikling. For eksempel når det gjelder nye boliger og muligheten for å lade opp elbiler.
Den svenske Klimahandlingsplanen lages med grunnlag i en svensk klimalov fra 2017 som slår fast at regjeringen hvert fjerde år skal utarbeide en klimapolitisk handlingsplan. Planen skal legges fram for parlamentet året etter det ordinære parlamentsvalget.
Norge kommer ikke til å hoppe direkte til EUs nye energidirektiver
132 konkrete initiativer
Klimahandlingsplanen omfatter dels 132 konkrete initiativer innen forskjellige områder – for eksempel bygg og anlegg, industri, transport og landbruk. Den har også et generelt avsnitt om at man må gjøre en stor innsats for å integrere klimapolitikken i alle relevante politikkområder, og at alle lover skal ha et klimaettersyn, slik at de er i overensstemmelse med Sveriges klimamål.
Den forrige danske regjeringen med Lars Løkke Rasmussen i spissen, foreslo i oktober 2018 at Danmark skulle stoppe salget av bensin- og dieselbiler i 2030.
Den nåværende sosialdemokratiske regjering har den samme politikken, men har ikke fastsatt en endelig handlingsplan for gjennomføring av målet. I stedet venter man på anbefalingene fra den kommisjonen «for grønn omstilling av personbiler» som den forrige regjeringen satte ned våren 2019.
Det har nettopp gått ut melding om at kommisjonen først vil være klare med sine anbefalinger sommeren 2020. Den danske regjeringen har også kunngjort at det kommer en klimahandlingsplan i løpet i 2020.
Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.
Miljødirektoratet: – Klimaomstillingen må speedes opp
