Svenske myndigheter har utredet konsekvensene av et felles marked for el-sertifikater mellom Norge og Sverige.
Mer effektivt
Utredningen, som svenske Energimyndigheten publiserte i formiddag, konkluderer med at et utvidet sertifikatmarked mellom Norge og Sverige vil gi et positivt bidrag til samfunnet.
Rapporten konkluderer med at landenes fornybare ressurser vil bli utnyttet mer effektivt, og at man gjennom et felles marked oppnår mer fornybar energi til en mindre kostnad, enn om hvert land skal gjøre jobben alene.
Et felles marked vil også fungere mer effektivt og gi høyere likviditet, mener Energimyndigheten.
Svensk skepsis
Det har lenge hersket skepsis på svensk side til hvordan dannelsen av et felles marked vil påvirke det svenske markedet.
Svenske aktører har fryktet at et felles marked ikke vil utløse betydelige mengder vindkraft, samtidig som den dominerende norske vannkraften har gjort svenske kraftaktører usikre.
– Man har fryktet at norsk vannkraft vil sluke en stor del av sertifikatene, og at systemet vil føre til at det stort sett er norsk vannkraft som blir bygget ut, sier Erik Lunde, politikkansvarlig for fornybar energi i miljøstiftelsen Zero.
Aksepterer ulik produksjon
Rapporten slår fast at markedet vil stimulere ulik type kraftproduksjon i Norge og Sverige. Mens el-sertifikatene vil gi vannkraften et oppsving i Norge, vil det bli øket produksjon av bioenergi i Sverige.
Rapporten påpeker at rundt halvparten av det beregnede vannkraftpotensialet i Norge (cirka 4 TWh, red. anm) i prinsippet bare kan bygges ut av norske, offentlige eiere. Dette kan virke konkurransevridende, mener svenskene. Likevel er hovedkonklusjonen positiv, sett fra norsk side. "Energimyndigheten anser likevel at konsekvensene av begrensningen i eierskapet i norsk vannkraft bør aksepteres", heter det i rapporten.
Mer vind
Vindkraft er forutsetninger for i begge landene, og rapporten mener det er markedet som vil avgjøre om det er Norge eller Sverige som vil oppleve sterkest økning i vindkraftproduksjonen.
– De svenske utredningene viser nå at landbasert vindkraft vil stå for over halvparten av den nye produksjonen. Det er vi veldig positive til, sier Erik Lunde, politikkansvarlig for fornybar energi i miljøstiftelsen Zero.
Mindre produksjon
Sverige kan også risikere å få mindre fornybar energiproduksjon i 2020, enn om de holder seg til et separat svensk marked. Dette forutsetter imidlertid at Norge og Sverige får lik fordeling av vindkraftproduksjonen.
Et nytt felles marked kan også gi økt risiko for investorer. På kort sikt kan sertifikatprisene bli lavere, fordi det finnes et visst potensiale for billigere produksjon i Norge enn i Sverige, antyder rapporten.
– Må endre praksis
Norge bør endre enkelte forhold for å sikre likeverdige forutsetninger i det nye markedet, ifølge rapporten.
Norge og Sverige har ulike måter å fordele kostnader mellom strømprodusent og strømkunde når det kommer til forsterkning av eksisterende el-nett.
I Norge betaler kraftprodusenter som skal koble seg på eksisterende nett, mindre enn sine svenske kollegaer. Dette må endres, mener svenske energimyndigheter.
Strammer inn
Svenske energimyndigheter vil også endre praksisen med å gi sertifikat til kraftverk som oppgraderer anlegget. Hittil har svenske energiprodusenter fått innvilget el-sertifikat for hele kraftanlegget etter en oppgradering. Etter at saken ble tatt opp i svensk media, ønsker Energimyndigheten nå at kun den oppgraderte delen av anlegg skal være sertifikatberettiget.
Må forhandle med EU
Utgangspunktet for rapporten er at både Sverige og Norge skal oppfylle egne mål for økt, fornybar energiproduksjon etter krav fra EUs fornybardirektiv.
Norge har ennå ikke sluttført forhandlingene med EU om fornybardirektivet, og man vet derfor ikke hva slags forpliktelser Norge må innfri innen 2020.
– Det blir ikke et felles el-sertifikatmarked med svenskene, så lenge ikke Norges måltall er klart, sier seniorrådgiver Håvard Maggen Valvik i Statkraft.
Etterlyser norsk forpliktelse
– Vi forventer at det skjer noe raskt. Både norske og svenske myndigheter har uttrykt klar intensjon om at et felles marked skal tre i kraft 1. januar 2012, og avtalen skal gjennom mange prosesser før den tid. Vi synes regjeringen har drøyet vel lenge nå, sier Lunde i Zero.
Les hele rapporten her.
