Innovation Effect - flytende byer

Studenter vil bygge flytende byer av utdaterte oljeplattformer

Equinor bruker studentenes visjoner til egen innovasjon.

Matserstudentene Ola Thorund Jacobsen og Jonas Dammen presenterer resultater fra blockchain prosjektet  med Equinor «Shaping the future of Energy» under Oslo Innovation Week.
Matserstudentene Ola Thorund Jacobsen og Jonas Dammen presenterer resultater fra blockchain prosjektet med Equinor «Shaping the future of Energy» under Oslo Innovation Week. (Foto: The Innovation Effect)
EKSTRA

Equinor bruker studentenes visjoner til egen innovasjon.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Når en oljeplattform ikke lenger skal brukes, hogges den opp, som den 13.000 tonn tunge Yme ble i 2016.

Men kanskje kan skroting av plattformer unngås. Nå skal studenter være med på et prosjekt der målet er gjenbruk av plattformene.

En av visjonene studentene har kommet opp med, er å bruke plattformene til å bygge flytende byer.

Trenger ulike perspektiver

Margaret Mistry, leder for strategi og innovasjon i Equinor, forteller at det er tredje gang Equinor samarbeider med studenter fra start up-selskapet The Innovation Effect.

– For å virkelig være innovativ, trenger du å få inn så mange ulike perspektiver som mulig. Da kommer de kreative løsningene. Equinor må se både utenfor og innenfor selskapet for å finne de gode ideene. Å jobbe med studenter gir oss tilgang til nye perspektiver og fagområder, sier Mistry.

Studenter har også samarbeidet med Equinor to ganger tidligere: De ble engasjert for å se på bruksområder for blockchain i Equinors verdikjede, og senere samarbeidet de igjen med Equinor med å videreutvikle prosjektet.

Finner studenter til Equinor

Annette Fosaas startet opp The Innovation Effect som en innovasjonsapp i 2013. Appen ble lastet ned av brukere i 180 land. 

Nå driver hun et selskap med til sammen fem ansatte. De kobler studenter opp mot bedrifter som skal drive med innovasjon.

– Vi begynner med å snakke med selskapet om hva utfordringen deres er. Når vi har funnet en strategisk forankret utfordring, finner vi de beste studentene til å løse den utfordringen, sier Fosaas.

De setter sammen et team av studenter med ulik faglig bakgrunn, og setter av åtte uker til en innovasjonssprint. Så kobler de på prosjekteier og relevante ledere eller andre ressurser i bedriften.

– Vi jobber med selskaper på et ganske høyt strategisk nivå, sier Fosaas.

Dette samarbeidsprosjektet om gjenbruk av oljeplattformer er i startfasen, men Fosaas ser etter blant annet en arkitektstudent, en marinbiologistudent og en økonomistudent. Problemstillingene vil være litt ulike i hver sprint, og det vil teamets kompetanse også.

– Vi kommer til å ha tre åtte ukers sprinter. Det blir spennende, for da kommer du virkelig ned i materien, sier Fosaas.

Equinor er sikre på at havet gir løsninger

Margaret Mistry forteller at da Equinor begynte på sin visjon om flytende byer, fant de raskt ut at det allerede eksisterer flytende byer i land som Nederland, Singapore og Nigeria.

Det er områder der det er så stort press på områdene på land at mange byer allerede ekspanderer utover vann.

– Vi ser på denne utviklingen som evolusjon, ikke som revolusjon. Det er et naturlig skifte i infrastruktur og mennesker, fra et tett befolket fastland til vann. Når vi ser fire– fem tiår frem i tid, er vi sikre på at havet vil gi løsninger på mange av utfordringene vi har i dag. 

Vi ser på denne utviklingen som evolusjon, ikke som revolusjon

– Mener du at en flytende by på havet er miljøvennlig?

– Det fine med konseptet å designe ny infrastruktur på havet, er at det kan bli gjort med bærekraftige prinsipper fra starten av, når det gjelder avfallsbehandling og energikilder, sier Mistry.

Vil tenke kreativt

– Vi vil at de skal tenke veldig kreativt rundt denne typen infrastruktur. En idé som diskuteres, er havbruksnæringen. Det hadde vært en god måte å kombinere to av Norges største næringer på. Men vil vil at studentene skal være veldig åpne for potensielle bruksområder. 

– Er flytende byer en mulighet?

– Visjonen om flytende byer har gitt Equinor mye inspirasjon til vårt innovasjonsteam. Vi har sett på muligheter i havområdene fordi det er en løsning på mange viktige menneskelige behov, og en løsning som møter en rekke globale utfordringer. Vi undersøker fortsatt hva Equinors bidrag og rolle kan være, sier Mistry.

Tanken er at olje– og gassindustrien kan endre seg, og samarbeide med ulike kompetansefelt som byplanleggere, arkitekter og kommuner.

Blockchain-suksess med studenter

For ett år siden startet studenter arbeidet med å bruke blockchain–teknologi i energibransjen for å skape nye muligheter for inntekt. 

Du kan lese om blockchain-prosjektet på digi.no (Ekstra-sak)

Det er et prosjekt som har gått over all forventning.

Seks studenter med bakgrunn fra blant annet økonomistudier, AI-studier ved NTNU, ingenørstudenter og en Westerdahls-student har jobbet sammen for å lage et konsept for Equinor. Fire av dem har fått fortsatt engasjement der.

– Det er ganske utfordrende å finne studenter som har den kompetansen. Dette teamet skulle se på hvilke brukerområder i Equinors verdikjede blokkkjede kan brukes på. Et av målene var å formidle det så alle i Equinor kunne forstå det. 

Et stykke fra idé til gjennomføring

Fosaas selv har jobbet i næringslivet i mange år, i relativt store selskaper. 

– Jeg har sett hvor lang tid det tar fra idé til gjennomføring, særlig hvis det handler om innovasjon. Det er en erfaring jeg har med meg, sier Fosaas, som også har studert innovasjon og entreprenørskap.

Hun mener de også begynner å bli kjent i studentmiljøene. Prosjektene legger de ut på ulike karriereplattformer, de er på karrieremesser og snakker i klasserom på ulike høyskoler og universiteter.

Studentene blir trent på kommunikasjon, teamsamarbeid, bruk av teori i praktisk arbeid, og i å takle utfordringer.

De får konkrete roller, som prosjektleder eller kreativ leder. 

– Når vi setter en kreatør, en økonom, en markedsfører og en statsviter sammen, blir deres inngang til problemstillingen veldig forskjellig. Og det de skaper, det blir bra. De fornyer, forandrer og forbedrer, sier Fosaas. 

– Det er jo det som er det magiske, at man har veldig forskjellige bakgrunner. 

Går ut og spør brukerne først

I løpet av de åtte ukene jobber studentene mellom 10 og 15 timer i uken. De får attest og prosjektbetaling.

– I løpet av den tiden tilrettelegger vi, veileder studentene og har en rekke felles møter og workshops med studentene og selskapet. 

Studentene utfører kvantitative og kvalitative undersøkelser. De bruker Facebook for å gjøre spørreundersøkelser, eller de går ut og gjør dybdeintervjuer.

Når studentene kommer tilbake til selskapet med brukernes meninger, fører det også til at arbeidet deres får en annen tyngde hos oppdragsgiverne, forteller Fosaas.

– Når vi har basert forslag om innovasjon på hva målgruppen ønsker, får det en annen troverdighet. «Ja, det er dette de vil ha, og det er dette dere bør gjøre for å være konkurransedyktige.»

Jobber i tre ulike faser

Innovasjonen skjer etter ulike innovasjonsmetodikker, som LEAN–metoden, der kundens behov er utgangspunktet. Derfor er studentene ute og tester ideene på potensielle kunder i igjen og igjen, også svært tidlig i prosessen.

Fosaas forteller at studentene også ser til andre bedrifter, både i og utenfor bransjen.

I andre fase samarbeider studentene og selskapet om ideene, slik at de ansatte i selskapet får eierskap til prosjektet.

Tredje fase handler om utføring. 

Jobbet for Atea og dagligvareimportør

Slik jobbet studentene da de skulle utvikle vin for vin– og dagligvareimportøren Haugengruppen. I løpet av to åtteukers innovasjonssprinter utviklet studentene og de ansatte en hvit og en rød vin for en ung målgruppe.

For IT–aktøren Atea har Innovation Effect jobbet med hele 12 prosjekter. Det nyeste er et samarbeidsprosjekt med Atea og Apple for å kartlegge skoleledernes største utfordringer knyttet til innføring av teknologi i skolen, og legge en strategi for optimalisering av fagfornyelsen i skolen.

– Jeg engasjerte selv studenter i konseptutviklingsfasen da jeg var gründer, og de var en kjemperessurs for meg. Så jeg tenkte, hva med å tilby det til bedrifter som skal innovere? De innehar den ferskeste kompetansen og nye perspektiver, sier Fosaas.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå