Det er Universitetsavisa som forteller om den høye frafallsprosenten ved NTNUs fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME).
Frafallet på enkelte av fakultetets studieprogram ligger på mellom 30 og 40 prosent, noe som er svært høyt.
Frafallet er høyest på de IKT-relaterte programmene i datateknikk, kommunikasjonsteknologi, elektronikk og teknisk kybernetikk. Fakultetsledelsen mener selv at mange studenter bruker disse programmene som springbrett, fordi de har forholdsvis moderate inntakskrav.
Endringer
De kommer inn, men så bytter de til andre studieprogrammer etter kort tid.
Kjell Malvig har en annen forklaring. Malvig, som var viserektor for sivilingeniørutdanningene fra 1998 til 2005 og nå er professor emeritus i teknisk kybernetikk, mener dagens studenter ikke helt holder mål sammenliknet med studentene før - for eksempel på 60-tallet.
– Det var en annen mentalitet i studentgruppa da enn nå. Streben etter lærdom var stor og tilbudet knapt. Pengemengden blant folk flest var liten. De få som kom inn, var de beste i matte og fysikk – og strykprosenten var lav, sier Malvig til Universitetsavisa.
Han forteller at fullføringsprosenten sank noe på 80-tallet, men begynte for alvor å synke på 90-tallet.
Studenter sliter med førsteåret
Reformkrøll
– Det er de gjennomgripende reformene som har ødelagt for realfagene. Departementet har stått for ei samfunnsutvikling, som har ødelagt studentenes evne til å studere ingeniørfag. Allmennkunnskapene er ikke gode nok, sier Malvig.
Med allmennkunnskapene mener han kunnskapene i matematikk. Det begynte med Reform 94.
– Da så vi på karakterene i Matematikk 1 at noe var galt. Og situasjonen ble enda verre etter Reform 97. Vi måtte innføre oppfriskningskurs og repetere pensum i matte og fysikk som studentene trodde de var ferdig med på videregående, sier Malvig.
I takt med tida?
IME-studentene går imidlertid ikke med på at de har skyld i situasjonen.
– Studentene fra IME er de flinkeste og mest arbeidsomme studentene jeg har møtt. Dagens studenter er veldig flinke, men vi får ikke vist hva vi kan, sier Anja Ziolkowski, som studerer informatikk, til avisa.
Hun sparker ballen tilbake til faktultet.
– Malvig sier at utviklinga gikk feil vei etter 94 og 97-reformene, men da vil jeg spørre: Har IME-fakultetet gjort noe for å endre seg i takt med tida, eller gjør de det samme nå som på 60-tallet, sier Ziolkowski.
