KLIMA

Stryker regjeringen på klimaeksamen?

Vi må løse klimakrisen. Derfor la den forrige regjeringen fram en konkret plan for å nå klimamålet for 2030. Når dagens regjering legger fram statsbudsjettet, får vi svar på om de har tatt alvoret inn over seg.

Klimaplanen forutsetter at vi vi får mer biodrivstoff i veitrafikken, det må også blandes inn biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart, skriver Sveinung Rotevatn og Ola Elvestuen.
Klimaplanen forutsetter at vi vi får mer biodrivstoff i veitrafikken, det må også blandes inn biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart, skriver Sveinung Rotevatn og Ola Elvestuen. Foto: Knut Opeide/NTB

Det unike med klimaplanen var at det ikke bare var en liste med mål og gode intensjoner. Planen viste hvordan vi skal nå klimamålet for 2030, tonn for tonn, år for år. Målene for kutt ble koblet til konkrete virkemidler. Det gjør at vi nå enkelt kan se om vi er i rute eller ikke.

Klimaplanen fikk tilslutning fra de fleste partier. Også dagens regjeringsparti Arbeiderpartiet, som har valgt Espen Barth Eide til å lede regjeringens klimaarbeid.

Klimaplanen viste konkret hvilke kraftfulle grep som må til for å få ned utslippene. Men vi har ikke mye å gå på. Fjerner du ett virkemiddel uten å sette inn et annet, ryker klimamålet. Så hva er det vi skal se etter i statsbudsjettet?

1. CO2-avgiften

Sveinung Rotevatn (og Ola Elvestuen.
Sveinung Rotevatn (t.v.) og Ola Elvestuen er begge tidligere klima- og miljøministre for Venstre. Foto: NTB

For å nå klimamålet, må CO2-avgiften trappes opp med minst 167 kroner i året, til 2000 kroner i året i 2030. Det betyr at CO2-avgiften for 2023 må opp til minst 933 kroner.

Opptrappingen av CO2-avgiften i henhold til klimaplanen vil kutte 7,5 millioner tonn CO2 og er det viktigste enkelttiltaket for å kutte utslipp i klimaplanen. Dagens regjering svekket dette virkemiddelet da de la fram statsbudsjettet for 2022. Der kuttet de i veibruksavgiften, slik at økningen ble mindre verdt. Det betyr at de må øke avgiften mer i år eller styrke satsingen på andre områder.

Hvis Støre og Vedum ikke leverer på økningen i CO2-avgift, kan vi vinke klimamålet farvel allerede nå.

2. Biodrivstoff

Klimaplanen forutsetter at vi vi får mer biodrivstoff i veitrafikken, slik at det totale volumet forblir det samme etter hvert som vi får flere elektriske kjøretøy og færre kjøretøy som bruker bensin- og diesel. I tillegg forutsetter planen at det allerede til neste år skal blandes inn biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart. 

Et slikt omsetningskrav er ennå ikke på plass.

Til sammen vil endringene kutte 5,5 millioner tonn CO2 gjennom perioden. Hvis regjeringen ikke gjør dette nå, er vi på etterskudd.

3. Enova

Da den rødgrønne regjeringen forlot regjeringskontorene i 2013, fikk Enova 1,6 milliarder kroner i året. Dette økte vi til 3,3 milliarder i året. Vi ga Enova et klart mandat om å bruke pengene på tiltak som får ned utslippene, slik at vi når klimamålene.

Energikrisen vi står i nå, forsterker behovet for energieffektivisering. Det må regjeringen prioritere. Men hvis de nå flytter store summer fra klimatiltak til energieffektivisering, ryker klimamålet. Derfor må Enova få mer penger.

Hvis ikke Enova får nok penger til å kutte utslippene, ryker klimamålet.

4. Krav om nullutslipp

En hjørnestein i klimaplanen er å stille krav i offentlige innkjøp om lav- og nullutslippsløsninger.

Ved å kreve klimakutt ved innkjøp av biler, ferger, hurtigbåter og med nye krav til havbruksnæringen, vil vi kutte tre millioner tonn gjennom perioden. Dette følger en klar tidsplan. Fra neste år må alle nye fergeinnkjøp være lav- eller nullutslipp. Fagetatene har utredet dette og mener det bør strammes inn til kun nullutslipp. Det støtter Venstre. Men ennå er ikke et sånt klimakrav på plass.

Igjen: For hvert år som går der planen ikke følges, kommer vi på etterskudd.

5. Elbiler og kollektiv

Hele premisset for klimaplanen er at eksisterende klimapolitikk ikke skal svekkes. Regjeringen har allerede varslet at de vil innføre moms på elbiler og at de vil vurdere å øke bompengebetalingen og fjerne andre kjøps- og bruksfordeler som elbilene har i dag. Det vil svekke den vellykkede norske elbilpolitikken.

Regjeringen har også vist at de ikke prioriterer kollektivtrafikken. I revidert statsbudsjett fikk kollektivselskapene beskjed om å tilpasse seg «en ny normal» med lavere passasjertall og dårligere tilbud til de reisende. Regjeringen ville ikke gi dem penger til å opprettholde tilbudet. Regjeringen har også gitt signaler om at de vil bryte sitt eget løfte om 70 prosent finansiering av de største kollektivprosjektene i de store byene. Det viste de både da de ikke sikret Fornebubanen 70 prosent finansiering og da deres partikollegaer nylig sådde tvil om at Bybanen til Åsane i Bergen vil få 70 prosent finansiering dagen det blir behov for det. 

Manglende satsning på kollektivtrafikk og fjerning av elbilfordelene kan føre til at flere velger fossilbil og at biltrafikken øker. Skjer det, må vi snu trenden og forsterke med nye virkemidler. Vi må beholde elbilfordelene og styrke kollektivtilbudet. Hvis ikke, vil klimamålet ryke.

6. Klimakutt i jordbruket

Landbruksorganisasjonene har forpliktet seg til å kutte fem millioner tonn CO2 i løpet av perioden. Ingenting tyder på at de er i rute til det. Et av regjeringens varslede virkemidler, å etablere et nytt Bionova med støtte til klimatiltak i jordbruket, ble kuttet ut av revidert nasjonalbudsjett. Hvis ikke jordbruket selv forholder seg til avtalen, må regjeringen komme med virkemidler nå.

Det må på plass.

Det norske klimamålet gir oss en begrenset mengde CO2 vi kan slippe ut. År for år. Neste års utslipp fra transport, jordbruk og en del industri kan ikke overstige 22,5 tonn CO2-ekvivalenter.

Klimaplanen viste hvordan vi kan klare det.

Hvis regjeringen viker én tomme fra den planen uten å erstatte med nye virkemidler, ryker klimamålet. Da viser regjeringen at de ikke tar klimakrisen på alvor. Da stryker regjeringen på klimaeksamen.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.