Nullutslipp fra cruisetrafikken i Unesco-fjorder

Stortinget krever klart svar fra regjeringen: Stå fast på nullutslippskrav i verdensarvfjordene

Stortinget reagerer på Sjøfartsdirektoratets anbefaling om å utsette nullutslippskrav i verdensarvfjordene fra 2026 til 2030.

Et cruiseskip fra Costa Cruises utenfor Hellesylt i Geirangerfjorden. I 2026 kan det være slutt på så store skip i fjordene på  UNESCOs  verdensarvliste.
Et cruiseskip fra Costa Cruises utenfor Hellesylt i Geirangerfjorden. I 2026 kan det være slutt på så store skip i fjordene på UNESCOs verdensarvliste. (Bilde: Arne Inge Tryggestad/Cruise Norway)

Stortinget reagerer på Sjøfartsdirektoratets anbefaling om å utsette nullutslippskrav i verdensarvfjordene fra 2026 til 2030.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I april 2018 vedtok et enstemmig storting å kreve at skip som skal seile inn de fem norske verdensarvfjordene ikke skal ha noe utslipp til verken sjø eller luft fra 2026.

Kravet skulle følges opp med tilsvarende for alle andre norske fjorder i 2030 eller så snart teknologien var tilgjengelig.

Nå har Sjøfartsdirektoratet skrevet brev til Klima- og miljødepartementet der fagetaten anbefaler å utsette nullutslippsvedtaket til 2030 og omfatte alle fjorder. Begrunnelsen er at teknologien ikke er moden. Dermed vil cruise- og turisttrafikken flytte seg til andre fjorder og vi står igjen med en symbolpolitikk, mener direktoratet.  

Les også

Skuffet

Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland fra Høyre sitter i Stortingets energi- og miljøkomite. Hun var med på vedtaket i 2018. 

Liv Kari Eskeland (H) er medlem av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Stortinget

Hun er skuffet over Sjøfartsdirektoratet. Hvordan de kan konkludere i dag med at teknologien ikke er moden om seks år, synes hun er merkelig.

–  Det som har skjedd siden vedtaket i 2018 er formidabelt Se to år tilbake i tid og de sjumilssteg som er tatt. Det gjøres store framskritt hele veien. Bransjen har att dette på høyeste alvor, sier Eskeland til TU.

Etter artikkelen i TU er hun blitt kontaktet av en sjokkert næring. 

Krever oppfølging

Hun vil ta saken opp med departementet.

–  Stortinget har gjort et vedtak, næringen har fulgt lojalt opp. Jeg ser ingen grunn til å fire på kravene nå. Jeg vil ta dette opp med departementet, sier Eskeland.

Hva er saken? Nullutslipp i verdensarvfjorder 

  • Stortinget ba regjeringen i 2018 om at det stilles krav om nullutslipp fra skip som skal seile inn i Verdensarvfjordene fra 2026 og øvrige norske fjorder i 2030.
  • Klima- og miljødirektoratet har bedt Sjøfartsdirektoratet om å utrede konsekvensene samt å vise hvordan vedtaket i Stortinget skal følges opp.
  • Sjøfartsdirektoratet skriver i et brev til departement at det er for tidlig å stille nullutslippskrav i 2026. Det bør i stedet utsettes til 2030.
  • Direktoratet mener det vil bety at cruiseskipene forflytter seg til andre fjorder og at klimagevinsten dermed uteblir.
  • Maritim industri og miljøbevegelsen mener det er feil å utsette kravene. Det er allerede mange utviklingsprosjekter som jobber med å finne løsninger. Det arbeidet vil stanse opp dersom vedtaket ikke opprettholdes.

SV-politiker Lars Haltbrekken sitter i samme komite. Han sier at Sjøfartsdirektoratets anbefaling kom som lyn fra klar himmel. Han skjønner ikke hvorfor direktoratet kan gå ut med sin anbefaling.

–  Det er et enstemmig stortingsvedtak. Regjeringen må gå klart ut og si at de står fast på vedtaket, sier Haltbrekken til TU.

Han påpeker at det allerede er verft og rederier som har tatt investeringsbeslutninger på bakgrunn av Stortingets helt entydige signal.

–  Det blir helt feil signal om Norge utsetter dette, sier Haltbrekken.

Look to Norway? 

Batteriprodusenten Corvus Energy i Bergen har investert i både nye batterifabrikker og i forskning og utvikling. De har mange kunder og prosjekter med cruiseselskaper som vil innfri kravene innen 2026.

Administrerende direktør Geir Bjørkeli sier at Norge kan gå på en omdømmemessig blemme.

– Hele verden ser til Norge – Look to Norway. Det er slik det skal gjøres. Backer vi ut nå, vil det få motsatt effekt, sier Bjørkeli.

Han sier at 2026-vedtaket ha inspirert veldig mange som vil være tidlig ute og skaffe seg konkurransefortrinn.

– Vi har en rekke kunder som jobber intenst for å klare kravene. Det vil være kritisk for dem og bety at de trekker seg. Utviklingen får et tilbakeslag, sier Bjørkeli.

Han mener at en utsettelse til 2030 kan skape store problemer på toppen av korona-krisen.

–  Mange store prosjekt nærmer seg avgjørelse. Vi har investert mer enn 10 millioner US dollar i FoU for å kunne elektrifisere cruisenæringen. Om vi skal få utsettelse på krav på toppen av korona har vi et kjempeproblem, sier han.

Selskapet har blant annet utviklet en batteritype de kaller Blue Whale, spesialtilpasset cruiseskip.

Tyske forsøk

Det tyske rederiet Aida skulle etter planen ha installert en batteripakke på 10 MWh om bord i Aidaperla før sommersesongen. På grunn av korona-krisen kom ikke skipet til riktig havn i tide. Corvus har levert batteriene.

Konsernsjef Mikhael Thamm i Costa Crociere, som eier Aida, fortalt TU i august i fjor at de investerte i flere teknologier, deriblant batterier. Bakgrunnen var det norske stortingsvedtaket.

–  Norge pusher cruiseindustrien, sa Thamm, og mente det var positivt.

De store cruiseskipene på 4.000-6.000 passasjerer har liten mulighet til å klare en tur-retur innerst i Geirangerfjorden og 10-12 timer på batterier. De blir neppe ombygget til nullutslippsteknologi.

Les også

Mange små

Norske utstyrsleverandører påpeker at det ikke bare er de store aktørene som Carnival, RCCL, Norwegian Cruise Lines og MSC som seiler på Norge.

Norske Viking Cruises er blant dem. Selskapet er blant annet med i et konsortium som vil bygge ut hydrogen-infrastruktur. Rederiet er interessert i hydrogen- og brenselcelleteknologi.

To konsortier har fått til sammen 71 millioner kroner gjennom Pilot E-ordningen til å utrede og lage konsepter for hydrogen langs aktuelle traseer for cruise, ferger og hurtigbåter.  

Tysk fabrikk i Trondheim

Siemens har også investert i batterifabrikk i Norge.

Odd Moen, direktør strategi og forretningsutvikling i Siemens Norge. Foto: Tore Stensvold

Direktør Odd Moen har ingen problemer med å innse at de store skipene ikke kan klare en utslippsfri seilas inn de fem verdensarvfjordene i 2026. Men det er kanskje ikke poenget heller.

–  Vi kan ikke bare fortsette med ting slik vi alltid har gjort. Det vi gjorde i går, er ikke nødvendigvis det vi skal gjøre i morgen. Det må tenkes nytt når vi skal nå våre grønne mål, sier Moen til TU.

Det er mange spørsmål som bør stilles.

Hvilke skipstyper er velegnet, hvilken hastighet og energibruk skal de ha? Hvilke teknologier skal vi bruke og hvilke drivstofftyper? Han mener det eneste fornuftige er å stå på Stortingsvedtaket.

Stortingsvedtaket

Torsdag 26. april 2018 gikk flertallet i Stortingets energi- og klimamiljø inn for strengere utslippskrav i verdensarvfjordene fra 2026 og alle norske fjorder fra 2030.

Slik lyder det enstemmige vedtaket i Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder, samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene når det er teknisk mulig og senest innen 2026.»

Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå