MARITIM

Stort og usynlig oljesøl vokser – mottrekk haster

Uunngåelige lekkasjer av miljøskadelige smøremidler fra skip gir årlig et utslipp som tilsvarer Norges areal. Nå er norske teknologer med på å utvikle veier ut av uføret.

Om du ser for deg at oljesølet fra smøremidlene i skip konsentreres, altså at vanninnholdet fjernes, vil det årlige utslippet bli et digert, synlig oljeflak på havoverflata, skriver innleggsforfatterne.
Om du ser for deg at oljesølet fra smøremidlene i skip konsentreres, altså at vanninnholdet fjernes, vil det årlige utslippet bli et digert, synlig oljeflak på havoverflata, skriver innleggsforfatterne. Foto: Colourbox
Sergio Armada, seniorforsker i Sintef, Szymon Bernat, forsker i Sintef, Nuria Espallargas, professor ved NTNU
11. juli 2022 - 14:30

Ingen som var gamle nok til å se TV 20. april 2010, glemmer bildene av sølet fra oljeplattformen Deepwater Horizon i Mexicogolfen. Oljehistoriens største utslipp. Trolig fosset flere hundre millioner liter råolje ut i havet.

Men i skyggen av denne typen ulykker lekker store mengder olje hver dag ut i havet fra en mer hverdagslig kilde: Smøremidler brukt i motoriserte skip.

Om du ser for deg at dette sølet konsentreres, altså at vanninnholdet fjernes, vil det årlige utslippet bli et digert, synlig oljeflak på havoverflata. Så stort at utslippet fra ett enkelt år vil tilsvare hele Norges areal.

Deepwater Horizon-plattformen gikk i lufta 20. april 2010. 11 personer omkom, og 4,9 millioner fat olje rant ut i Mexicogolfen. Miljøødeleggelsene var enorme. <i>Foto:  Gerald Herbert/AP/NTB</i>
Deepwater Horizon-plattformen gikk i lufta 20. april 2010. 11 personer omkom, og 4,9 millioner fat olje rant ut i Mexicogolfen. Miljøødeleggelsene var enorme. Foto:  Gerald Herbert/AP/NTB

Kresne pakninger

Alle skipsmotorer trenger smøremidler for å fungere – blant annet for å minske friksjon, slitasje og energitap.

Enkelte steder i motorsystemet er en pakning det eneste som skiller oljen på den ene siden og havet på den andre. Gjennom slike barrierer lekker det kontinuerlig. Dette bidrar til at så mye som halvparten av smøremidlene i gamle skip kan lekke ut i løpet av ett år. Dårlig nytt, siden de fleste er basert på mineraloljer og skadelige for miljøet.

Lekkasjene skyldes at motorsystemer ikke kan gjøres hundre prosent tette. I tillegg er det få økonomiske insentiver for å gjenvinne smøremidler. Også dette øker mengden som finner veien til havet.

Heldigvis har forskning resultert i et grønt alternativ: miljøvennlige smøremidler.

Men grunnet store utfordringer med miljøvennlige smøremidler, er det usikkert om de er optimalisert til eksisterende motorsystemer. Pakninger er for eksempel kresne når det gjelder miljøet de står i. Noen har lang levetid i mineraloljer, men løser seg opp i andre smøremidler.

Gjennombruddet for grønne smøremidler har derfor uteblitt i skipsfarten. Skal de ta av, trengs ny materialteknologi og endrede fremdriftssystemer for skip. Nettopp dette utvikler vi i Sintef og NTNU nå sammen med verdensledende bedrifter på feltet.

Norsk ansvar

Verdens handelsflåte teller 100.000 skip. Målt i volum frakter de 80 prosent av varene som utgjør verdenshandelen. Alt fra mobiltelefoner og bananer til biler og korn.

For naturen har dette altså hatt sin pris ved at havet kontinuerlig tilføres miljøskadelige smøremidler.

Sammen med aktører fra inn- og utland utvikler vi flere teknologier som skal lette innføringen av grønne smøremidler, forteller Szymon Bernat (t.v.), Sergio Armada og Nuria Espallargas <i>Foto:  Sintef/NTNU</i>
Sammen med aktører fra inn- og utland utvikler vi flere teknologier som skal lette innføringen av grønne smøremidler, forteller Szymon Bernat (t.v.), Sergio Armada og Nuria Espallargas Foto:  Sintef/NTNU

Vårt eget land har verdens nest lengste(!) kystlinje. Forskning har påvist at kysten vår huser en lang rekke viktige økosystemer. Samtidig er maritim industri Norges en viktig næring i Norge. Derfor mener vi at nettopp Norge bør ta en langt mer aktiv rolle i utviklingen av miljøvennlige smøremidler.

Et skritt på veien er ulike forskningsprosjekter som NTNU og Sintef deltar i, sammen med bedrifter som vil bidra til omstillingen bort fra mineraloljer. Med støtte fra Forskningsrådet og sammen med aktører fra inn- og utland utvikler vi flere teknologier som skal lette innføringen av grønne smøremidler:

  • Nye, miljøvennlige smøremidler med bedre egenskaper enn de eksisterende løsningene.
  • Nye pakningsmaterialer og designløsninger som passer til miljøakseptable smøremidler.
  • Nye beleggmaterialer for deler som er i kontakt med slike smøremidler.
  • Tekniske endringer som tillater bruk av nye belegg og smøremidler – arbeid som i utgangspunktet drives av industrielle samarbeidspartnere.
  • Sentralt i alt arbeidet står studier av den effekt tilsetninger i tetninger og smøremiddel har på de nye løsningene.

Fra skip til landbruk og jernbane

Flere andre sektorer vil høste gevinster av kompetansen vi nå har bygd opp på miljøvennlige smøremidler. Deriblant landbruket (lekkasjer til jord fra landbruksmaskiner). Pluss jernbanesektoren.

Spranget fra skipsfart til jernbane kan virke stort. Men smøremidler er viktige for kontakten mellom togskinner og hjul. Faktisk utgjør sliping/bytting av hjul og skinner grunnet slitasje og utmatting en av de største utgiftspostene i jernbanesektorens vedlikeholds- og reparasjonsbudsjetter.

I et eget prosjekt forbedrer vi nå både smøremiddelet og påføringsmetoder. Dette for å redusere nettopp slitasje og utmatting, pluss energiforbruk og støy, til et minimum. Lykkes vi, vil vi også forbedre luftkvaliteten langs sporet ved å redusere tilførselen av metallstøv.

I tillegg kommer grønne gevinster som ligger i at styrking av jernbanens konkurranseevne er et viktig klimatiltak.

Trolig visste du ikke at smøreolje er en forurensningskilde. Men gjennom kompetanseoppbyggingen som er i gang her hjemme på dette feltet, kan Norge utvikle smarte og grønne løsninger som hele verden vil etterspørre. Fremtidens smøremidler er ett av mange eksempler på at vi også kan få noe å leve av ved å bidra til det grønne skiftet.

Narve Mjøs (t.v.) overlater roret til Magnus Eide, som 12. februar blir direktør for Grønt skipsfartsprogram.
Les også

Ny leder for Grønt skipsfartsprogram: – Oppgaven blir å balansere bjeffing og heiing

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.