Potensialet for energiproduksjon i landets 1600 vannverk og 2600 avløpsverk er stort. Ny teknologi og drahjelp fra de grønne sertifikatene som skal komme fra årsskiftet, kan utløse mange småskala kraftprosjekter.
6009_18_50%201109210828.jpg)
1 TWh VA-kraft
Inntil 1 TWh kraft kan bygges ut i vann- og avløpsbransjen innen 2020, tror prosjektleder Ketil Kjenseth i bransjeorganisasjonen Norsk Vann.
I tillegg kommer energien fra varmeprosjekter, som ikke får elsertifikater. Å bruke spillvarme i avløpsvannet i varmepumper kan for eksempel gi over 500 GWh, ifølge Norsk Vann.
Alle må være entreprenører
Men for at dette skal bli virkelighet, må potensialet tas på alvor, slik at satsingen blir offensiv.
– Politikerne vet ikke hvilket potensial de sitter på. De tenker at noen skal komme og gjøre noe for dem, og tenker ikke på hvilke muligheter de selv har. Tanken om storskala vannkraftutbygging preger det politiske Norge i dag. Det er for lite entreprenørskap. Men her kan alle være småentreprenører, sier Kjenseth.
Han mener kompetansen mangler både blant politikerne, i administrativ ledelse og blant driftspersonalet, spesielt når det gjelder plankompetanse innen arealbruk og energi.
For å lykkes med satsingen, forutsetter det at bransjen også samarbeider om fellesanlegg hvor det for eksempel utnyttes husdyrgjødsel, ifølge Kjenseth.
Eidsvoll vurderer nytt aggregat
Eidsvoll kommune håper at de grønne sertifikatene vil gjøre det lønnsomt med nok et aggregat i sitt kommunale vannbehandlingsanlegg.
Det kommunale vannkraftverket installerte i 2009 et mikrokraftverk med peltonturbin for å redusere trykket mellom vannkilden og vannbehandlingsanlegget.
Vanntrykket inn til turbinen er 10 bar, men etter turbinen er vannet nesten trykkløst før det ledes til vannbehandlingsanlegget.
– Vi var nødt til å redusere trykket, og da var det mye mer fornuftig å ta ut kraft med en turbin enn å la energien gå til spille ved en trykkreduksjonsventil, sier virksomhetsleder for kommunal drift i Eidsvoll kommune, Helge Eliassen.
Varierende produksjon
Kraftproduksjonen er i gjennomsnitt på rundt 55 kW, men varierer i takt med vannforbruket.
På det meste er produksjonen oppe i 75 kW, mens den er nede i under 40 kW om natta. Kraftverkets samlede produksjon ligger dermed på om lag 0,5 GWh i året.
Vannverket bruker selv kun om lag 0,1 GWh kraft i året, og det meste av overskuddskraften blir solgt til spotpris.
Det er også satt av plass til nok et aggregat på 75 kW, rett ved siden av den som allerede står der.
Tror på sertifikatene
Eidsvoll kommune har ennå ikke regnet på om det nye aggregatet blir bygget. Men Eliassen er optimist.
– De grønne sertifikatene kan være tungen på vektskålen som gjør investeringen lønnsom. Med den nedbøren vi ser nå, vil vi sannsynligvis søke om konsesjon. Men det er en ganske omfattende prosess, så vi er ikke helt der ennå, sier han.
Gass fra kloakken
Også innen biogass ser Eidsvoll kommune sitt snitt til å sikre seg elsertifikater.
Kommunen skal nemlig rehabilitere sitt hovedkloakkrenseanlegg. Opprinnelig var planen å overføre gass fra kloakkslammet i rør til fjernvarmeanlegget som ligger tre kilometer unna.
Men kommunen fikk ikke støtte av Enova til det.
Nå er planen å bruke gassen til kraftproduksjon, og få grønne sertifikater på toppen av kraftprisen.
Gassturbinen skal kunne produsere 0,6 GWh i året. Det dekker omtrent kraftforbruket på kloakkrenseanlegget.
Les også:
