Kinesisk levestandard er på full fart oppover. Det krever stadig mer energi.

Stort energibehov

Sammen med USA, som forbruker 20,2 millioner fat pr. dag, er dette de tre største oljeforbrukerne i verden.

Kinas egne oljefelt har de siste årene hatt en fallende produksjon, og importen til Kina passerte i fjor 2 mill. fat pr. dag, dvs. 37 prosent av forbruket.

Det internasjonale energibyrået IEA anslår at 85 prosent av forbruket må importeres i 2030. Kull utgjør 70 prosent av det totale energiforbruket, noe som fører til store forurensningsproblemer i byene.

Omlegging er nødvendig

Det er åpenbart at Kina har et påtrengende behov for å legge om til fornybare og nye energikilder. Her har Norge mye å bidra med, både vitenskapelig og kommersielt. Interessen for norsk vannkraftkompetanse er stor i Kina og samarbeidet med det norske vannkraftmiljøet har vart i mer enn 20 år.

Men Kina må også utnytte andre fornybare energikilder maksimalt. De må finne frem til effektive og ikke forurensende energisystemer, både for de raskt voksende byene og den fattige landsbygda i vest. Her er det nye muligheter for norsk kompetanse og næringsliv. Dette kom klart frem under en studietur i mars i år, der NTNUs energi- og miljøledelse samt Statsbygg deltok.

Det norske industrieventyret ScanWafer ser allerede på mulighetene for sine solcelleprodukter i dette enorme markedet. Det er stor interesse for mindre forurensende og nye energibærere, og for å få til en større helhet og sammenheng i energisystemene. Norge vil ut fra sin posisjon som en markant energinasjon kunne være en interessant partner for kineserne, men vi må da se lenger enn til våre tradisjonelle energiformer vann, olje og gass. Vi må utvikle vår egen kompetanse på nye fornybare energisystemer sammen med kinesisk kompetanse, som også har mye å bidra med på disse områdene.

Norsk-kinesisk samarbeid

Skal vi få dette til, er det viktig at det norske miljøet samordner sin kompetanse og sine fremstøt overfor det kinesiske markedet. Forskningsprogrammene RENergi og Petromax kan være et godt utgangspunkt. Likeledes kan de ulike kulturene i den kommersielle delen av det norske energimiljøet samarbeide mye tettere. De kan utvikle konsepter med helhetlige integrerte energiløsninger for større regioner. Dette inkluderer smarte bygg, nye energibærere som LNG og hydrogen, og langsiktige overgangs- og utviklingsstrategier. Klarer man å tilby løsninger av denne typen, vil det være store muligheter for norsk kompetanse og industri i Kina.

Få sektorer er så avhengige av de politiske føringene som energibransjen. Det ville derfor kanskje være hensiktsmessig om Norge også fikk en egen avdeling for helhetlige energisystemer og nye fornybare energiformer i Olje- og energidepartementet, i tillegg til avdelingene for olje/gass og vannkraft.

Den Norske Ambassade i Beijing inviterer til et bredt seminar om norsk-kinesisk samarbeid innenfor vitenskap, teknologi og næringsliv den 10.-12. oktober. To parallelle seminar fokuserer energi og miljøspørsmål, to andre maritimt og marint biologisk samarbeid. Invitasjon og program finnes på http://www.invanor.no/templates/Page____50312.aspx.