– Større inngrep enn istiden

Det brygger opp til storm rundt Statnetts nye 420 kilovolts kraftlinjer.

Motstand

Sørsamer vil bruke folkeretten for å stoppe kraftlinja på Fosen , og uten å rødme krever ordførere på Vestlandet mange milliarder kroner for å legge kabler under de vakreste fjordarmene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Rundt juletider avgjøres det om Hardangerfjorden får nye fjordspenn.

Siden skal en rekke strekninger bygges eller oppgraderes, blant dem Ørskog-Fardal på nordvestlandet og Balsfjord-Hammerfest lengst i nord (se faktaboks).

– Forstår dem

Midt i dette edderkoppspinnet av nye gigantiske kraftlinjer sitter Statnetts konsernsjef Auke Lont.

– En ting er å sitte i Oslo og tegne linjer. Det er noe helt annet å bo i nærheten av disse linjene, sier Lont til Teknisk Ukeblad.

Han har det tunge ansvaret for å sette et gammeldags elnett i stand til å ta unna mer fornybar energi. Det er flere tiår siden Norge har bygget ut kraftnettet slik som han skal gjøre nå. Konsernsjefen forstår at folk blir provoserte.

– Det er medaljens bakside. Politikerne kan ikke bare si ja til mer fornybar energi. De må også bygge ut nettet og ta konsekvensene av det. Vi jobber bare innenfor vårt mandat, sier Lont.

– Større enn istiden

Fjerde etasje i Olje- og Energidepartementet, Einar Gerhardsens plass 1, Oslo. Jan Ivar Rødland har satt seg ned tvers overfor departementets folk, flankert av en rekke miljøvernere. Ordføreren i Granvin i Hardanger rynker pannen.

– Dette er et av de tyngste og mest dramatiske inngrepene som har skjedd i våre regioner. Det er faktisk et større inngrep enn istiden gjorde, sier Rødland.

Etter å ha lagt fram sine argumenter overrekker han departementet en rød mappe.

Den inneholder et opprop fra 14 kommuner, med støtte fra WWF, Naturvernforbundet, Norges jeger- og fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Friluftslivets Fellesorganisasjon, NHO Reiseliv og HSH.

Vifter med VISA-kortet

– Vi er veldig skeptiske. Det er denne utsikten vi snakker om, sier Rødland og drar fram VISA-kortet sitt, som viser den vakre Hardangerfjorden.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

Rødland vifter kortet framfor nesen på politisk rådgiver Jarand Felland og departementets embetsfolk.

– Det er hardingen som har utviklet og eier dette landskapet, sier Rødland, som ønsker en dyr kabel i stedet for fjordspenn.

– Vi ber ikke om 100 prosent kabling, men om en noe høyere prosentsats enn i dag. Det er en til to milliarder kroner ekstra vi ber om, sier ordføreren.

Synfaring ved verdensarvområdet

Denne uken er Statnett, Olje- og Energidepartementet og Miljøverndepartementet på klagebefaring langs den planlagte linja fra Fardal i Sogn til Ørskog i Møre og Romsdal.

På endepunktet sitter Ørskog-ordfører Torbjørn Fylling (Frp). Han gruer seg til neste høst, når OED tar den endelige avgjørelsen.

– Geirangerfjorden står på UNESCOs liste over verdensarvområder. Det er veldig viktig å ta høyde for dette, sier Fylling, som mener det vil koste en milliard å redde de tre fjordene i hans nærområde.

Ørskog har 2200 innbyggere, det vil si at ordføreren ber om 450 000 kroner per innbygger. Kablene som hans kollega i Granvin foreslår vil ifølge Multiconsult koste rundt 1,7 milliarder. Det blir nesten 1,8 millioner på hver av Granvins 956 innbyggere.

– Har nasjonal verdi

Men siden norske fjorder er blant våre fremste turistattraksjoner, har dette også stor nasjonal verdi, mener ordførerne. Støtten fra organisasjoner som DNT og miljøorganisasjonene veier tungt.

– Når disse er på banen og deltar i oppropet, får det virkelig tyngde. Flere ordførere har gjort framstøt for å få til slike møter, men de har ikke fått gjennomslag. Det at disse organisasjonene er med, viser at det går an å åpne noen dører, sier Fylling.

– Nettet lenge forsømt

Men Olje- og energidepartementet, Statnett og NVE har flere hensyn å ta.

– Vi har veldig ambisiøse planer. Vi må bygge neste generasjons sentralnett, sier Lont.

Han la nylig fram selskapets nettutviklingsplan, som anslår investeringer i størrelsesorden 20-45 milliarder kroner i kommende 10-årsperiode.

Statnett-sjefen mener nettet har vært forsømt altfor lenge.

– På et tidspunkt møter man seg selv i døra. Vi må både bygge linjer og forsterke nettet. Det vil medføre naturinngrep, men vi vil tilpasse våre linjer så godt vi kan, sier han.

2100 høringsuttalelser

Kampen mot kraftlinjene har ennå ikke ført til nye Alta-opprør, men folkemøtene er tallrike. Bare for Ørskog-Fardal har det kommet inn over 2100 høringsuttalelser.

– Veldig mange av dem er sterkt imot eller kritiske til trasévalgene. Det er nærmest bare energi- og nettselskapene som støtter det foreliggende alternativet, sier Arnodd Håpnes, sekretær for Samarbeidsrådet for naturvernsaker, som består av NJFF, Turistforeningen, WWF og Naturvernforbundet.

Organisasjonene frykter at den storstilte utbyggingen av kraftlinjer og fornybar energi som vindkraft skal gå ut over verdifull natur.

– Noen av disse linjetraseene legges gjennom områder som alt er vernet. Andre legges inntil slike områder. Traseene går gjennom nasjonale og regionale verdifulle naturområder, og noen av Norges største turistattraksjoner, sier Håpnes, som håper OED tar mer hensyn til disse argumentene enn NVE har gjort.

Motstanderne allierer seg

Motstanderne er i ferd med å danne allianser, forteller ordførerne fra Granvin og Ørskog.

– Folkeaksjonen i Hardanger for sjøkabling samarbeider med Ørskog-Fardal, Balsfjord-Hammerfest og Setesdal for at vi skal få tyngde. Vi er samstemte i argumenter og strategi, og med faktaopplysningene vi går ut med. Vi leker ikke sak, dette er blodig alvor, sier Rødland.

– Statnett er ingen brems

Statnett-sjef Auke Lont understreker på sin side at Norge er en del av en komplisert og usikker verden. Ennå er det uklart hva Fornybardirektivet vil bety for Norge. Ennå finnes det ingen global klimaavtale. Statnett må være forberedt.

– Statnett skal ikke være en brems. Det skal ikke stå på oss når vi nærmer oss 2050. Vi tror at Norge vil omfavne det globale CO2-regimet. Og regner med et tak på to tonn CO2-utslipp per hode i verden i 2050. Det er nødvendig for å unngå ytterligere temperaturøkning, sier Lont, som mener at vi har et felles ansvar for å nå disse målsetningene.

– Vi kan ikke løse globale problemer uten at det medfører lokale inngrep.

– Blir ulidelig spennende

På Einar Gerhardsens plass 1 har skyggen tatt over for solen. De to ordførerne føler de har jobbet mot en steil vegg, men føler at de blir tatt mer på alvor nå.

Ørskog-Fardal avgjøres høsten 2010, og Ørskog-ordføreren er litt optimist. Sima-Samnanger kan bli avgjort i år.

– Det blir ulidelig spennende hvordan julefeiringen blir, sier Granvin-ordfører Rødland.

Men ikke alle er skeptiske til kraftlinjer: Ønsker kraftlinjer velkommen