– Det er litt tidlig å konstatere hvilke partier som er for og imot, men vi er vant til at Høyre er grundig og tar ansvar, sier utenriksministeren. Han viser til at et samstemt norsk politi ser positivt på mulighetene som ligger i direktivet for å skjerpe kampen mot alvorlige forbrytelser.
– Hvis vi skulle si nei, blir det et avvik mellom Norge og de øvrige 27 land som har vedtatt direktivet, sier Støre.
Forplikter ikke
Høyres leder Erna Solberg vil foreløpig ikke forplikte Høyre til noe som helst. Hun etterlyser en utredning fra regjeringen, slik at Stortinget får et beslutningsgrunnlag.
Hun vil heller ikke spekulere i fristilling av Høyres representanter i denne saken, men går langt i retning av å utelukke det.
– Vi har ikke tradisjon i Høyre for å slippe folk løs, særlig ikke i Europa-spørsmål, sier Solberg til NTB.
Dissens
Regjeringspartiene SV og Sp tar dissens på dette direktivet og har sågar skrevet den inn i det reviderte regjeringsprogrammet som ble framforhandlet etter valget. Bortsett fra Høyre, som formelt ikke har tatt stilling, er alle de andre partiene på Stortinget imot og vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.
Selv Kristelig Folkeparti, som er EØS-avtalens varmeste forsvarer, heller i retning av å bruke reservasjonsretten.
Partileder Dagfinn Høybråten forsikrer at KrF ikke vil foreta seg noe som vil skape usikkerhet om EØS-avtalen, men åpner for at han vil støtte den første bruken av reservasjonsretten i de 25 årene EØS-avtalen har eksistert.
– Det kommer litt an på hvordan regjeringen presenterer denne saken. Hvis lovforslaget er fullt av advarsler om hva en reservasjon kan utløse, og hvilke farer Norge utsetter seg for, skal det mye til at KrF vil bruke den såkalte vetoretten. Men foreløpig ser det ikke ut til at motreaksjonene blir dramatiske, sier Høybråten.
På høring før jul
Under den muntlige spørretimen onsdag varslet utenriksministeren at regjeringen før jul vil sende et lovforslag om datalagringsdirektivet ut på høring.
– Regjeringen vil om kort tid, i hvert fall før jul, legge fram et høringsutkast. Dette får en svarfrist på tre måneder. Da er vi kommet til mars. Så vil vi utarbeide et lovforslag som vil bli lagt fram for Stortinget før eller etter sommeren 2010, sa utenriksministeren.
Høybråten er svært misfornøyd med regjeringens sakshåndtering. Han etterlyser en muntlig redegjørelse om argumentene for og imot direktivet og mener det er fullt mulig for Støre å gi en slik orientering selv om regjeringen ennå ikke har lagt fram saken som lovforslag.
– Et parlament må ha et grunnlag for å kunne debattere det som står på dagsorden. Nå går debatten om direktivet høyt og lavt. Det er klart vi kan lete oss fram på nettsteder og i dokumenter, men det er regjeringens ansvar å komme til Stortinget, ikke minst gjelder det en regjering som har forsikret at den vil involvere de folkevalgte, sier Høybråten.
