STAVANGER: I 2009 og 2010 var det mørke skyer i horisonten for norsk offshoreindustri. Prosjektene var få og det var langt mellom de nye oppdragene. Men stigende oljepris grunnet uroligheter i Midt-Østen og økt etterspørsel fra Asia, Kina og India, driver prisene i været.
Årsaken er at oljeselskapene ikke klarer å øke produksjonen fra de rundt 80 millioner fat daglig som i dag produseres. Direktør for Total E&P Norge, Martin Tiffen, tror de blir umulig å nå den produksjonsraten IEA beskriver på 100 millioner fat om dagen. – De største oljefeltene er over sitt toppunkt og produksjonen faller raskere enn forventet. Skal vi holde oljeproduksjonen konstant på dagens nivå fram ti 2020, må vi finne og bygge ut oljefelt som tilsvarer en dagsproduksjon på 40 millioner fat. Det er utfordrende. Jeg vil ikke snakke om peak oil, men-. Jeg tror derfor at mer og mer av dagens oljeproduksjon blir brukt til det formål der den er best egnet, til transport, sier Tiffen.
40 dollar
Letevirksomheten i 2008, 2009 og 2010 var høy. Det ble gjort mange funn, men de var små i forhold til tidligere tiders gigantfunn. Derfor tar det lengre tid å robustgjøre konseptene og bestemme seg for eventuelle utbygginger.
Men med usikter til vedvarende høye oljepriser, så har Statoil vist veien og kommet godt i gang med nye utbygginger. En rekke felt bygges ut etter det de selv kaller for Fast track prosjekter, dvs. at det tar mindre enn et år fra det gjøres funn til det fattes vedtak om utbygging. Særlig aktuelt er dette ved små funn i nærheten av eksisterende infrastruktur, som enkelt kan bygges ut med standardiserte havbunnsløsninger og brønner.
I tillegg har Statoil sanksjonert utbygging av Gudrun og Valemon. De skal oppgradere sine eldre plattformer og vurderer en rekke nye løsninger for sine gamle felt, blant annet med utbygging av enkle brønnhodeplattformer slik vi kjenner fra BPs Valhall-felt. – Vi mener at utbyggingene er robuste siden vi har en break-even pris på 40 dollar fatet, sier sjef for nors sokkel i Statoil, konserndirektør Øystein Michelsen.
En rekke av disse utbyggingene vil bli besluttet i løpet v de nærmeste to årene. Årsaken er klar, Statoil skal holde produksjonen oppe på de lovede 1,5 millioner fat per dag på norsk sokkel.
Mange prosjekter i løypa
Men Statoil er ikke alene om å bygge ut på norsk sokkel. BG Group skal bygge ut Jordbær, med en FPSO fra Teekay, ConocoPhillips skal bygge ytterlige to plattformer, en på Ekofisk og en på Eldfisk, Norsk Shell skal bygge ut et komplisert gassfelt, Linnom, de har allerede plassert opsjonen hos FMC for bygging av en fjerde brønnramme for Ormen Lange, og det hat store ombygginger på gang på Draugen. – Vi har aldri hatt så stor aktivitet i Norge siden vi bygget ut Draugen og Troll samtidig. I tillegg planlegger vi ombygginger og utvidelser på Nyhamna i forbindelse med en planlagt rørledning fra Statoils Luva-felt til Nyhamna, sier teknologidirektør Bernt Granaas i Shell til Industrien.
150 milliarder
Også en mengde andre utbygginger ligger og vaker i vannkanten. Slik prognosen i dag ser ut, vil investeringsnivået på sokkelen for 2011 ligge på rundt 120 milliarder kroner. Allerede om to til tre år er dette ventet å stige til 150 milliarder kroner og muligens over dette nivået også. I tillegg eksoprterer leverandørindustrien for 120 milliarder kroner årlig.
Og da er vi ved saken kjerne, kampen om de menneskelige ressursene. Verken oljeselskapene eller leverandørindustrien hadde nok ressurser til å gjennomføre de store utyggingene som ble ferdigstilt 2006 – 2007 da vi hadde et rekordartet investeringsnivå på 130 milliarder kroner. Hvordan offshoreindustrien skal kunne takle et enda høyere investeringsnivå er derfor en stor utfordring. Allerede i dag er selskapene på jakt etter tusenvis av nye ingeniører og fagarbeidere, Aker Solutions skal ha 800, Aibel noe tilsvarende, FMC 400, Shell, opp i mot 100, Statoil rekrutterer som aldri før, Grenland Group 200, pluss alle små og mellomstore teknologiselskaper og underleverandører som trenger folk. I tillegg utfordringen ved at store etterkrigskull som utdannet seg til ingeniører, etter hvert går av med pensjon, folk som må erstattes.
For få
Norge utdanner rett og slett ikke nok med ingeniører og fagarbeidere til å fylle dette tomrommet. Høyst sannsynlig vil landbasert industri og offentlig sektor miste mange av sine dyktigste medarbeidere fordi del okkes til offshoreindustrien med høye lønninger i et betalingsvillig marked.
Allerede i dag ligger norsk industris lønnsnivå himmelhøyt over våre sammenlignbare konkurrentland. Sammenlignet med Sverige viser Norsk Industris oversikt i Konjunkturbarometer at lønningene ligger 152 prosent dersom Sverige settes til 100. Det er lite sannsynlig at forskjellene blir mindre med det suget etter teknisk personell som offshoreindustrien kommer til å ha de nærmeste fire – fem årene.
Tidlig inn
Derfor er det underlig at disse store utfordringene ikke ble debattert eller behandlet under årets offshore strategikonferanse i Stavanger. Riktignok ble det stadig etterspurt hvilke tiltak som burde settes inn for å rekruttere ungdom til industrien. – Det er for sent å rekruttere de når det går i først videregående. Barn velger vei allerede når de er i barneskolen. Derfor må vi sette inn tiltak overfor lærere, foreldre og barn på et langt tidligere tidspunkt, sier investor og en av landets største industrieiere, Johan H. Andresen.
I flere år har rekrutteringen til industrifag vært lav. I mange områder er det ikke søkere til fagutdanninger som er nødvendig for å kunne arbeide i industrien, som sveisere, rørleggere, instrumentmekanikere osv. Årsak, sannsynligvis at markedsføringen overfor barn og unge er for dårlig. Det er ikke kult å jobbe i industrien, du kan få møkkete hender.
Men Aker med sin Nøtteknekker-kampanje for et par år siden, viste at det nytter selv om skippertak har kortvaring gevinst, Industrien må vise hva den er – landet fremste kunnskaps og høyteknologindustri med en svært lang tidshorisont ikke bare på Vestlandet, men også på sentrale Østlandet.
