– Det er helt åpenbart at vi må holde igjen på en del områder i forhold til hva ambisjonene våre er. Kostnadene til Ukraina-forhold er jo nesten på nivå med våre samlede valgløfter, som vi da må sette litt til side, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.
Søndag møtte han pressen sammen med finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i forbindelse med at regjeringen møtes til et tre dager langt budsjettseminar på Klækken Hotell i Ringerike. Der skal de legge planer for neste års statsbudsjett.
Støre er klar på at konsekvensene av Ukraina-krigen vil prege statsbudsjettet også neste år, både direkte og indirekte.
– Direkte fordi vi skal betale for flere flyktninger, styrket forsvar og hjelp til Ukraina. Men også indirekte fordi nesten alle andre poster blir berørt av det krigen har forårsaket, nemlig økte priser, mangel på en del varer og store utfordringer i det internasjonale handelssystemet, sier statsministeren.
Vil ikke peke ut budsjettvinner nå
Regjeringen møtes til budsjettkonferanse to ganger i året. Først i mars, da grunnlaget for arbeidet med neste års statsbudsjett blir lagt. Deretter i august.
Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt fram i oktober i fjor, ble forsvarsbudsjettet økt med 4,5 milliarder kroner. Det tilsvarte en økning på 7,8 prosent fra året før, og Forsvaret ble utpekt til en av budsjettvinnerne.
Vedum vil ikke utpeke Forsvaret til budsjettvinneren for neste år allerede nå, men sier at de vil fortsette å trappe opp pengebruken på forsvar, beredskap og sikkerhet.
– Hovedoverskriften er trygghet for folk. Det gjelder hverdagsøkonomien, men vi må også bruke mye på forsikring, altså forsvar og beredskap, og sørge for at de ukrainske flyktningene som har kommet til Norge, fortest mulig kommer seg inn i jobb og lokalsamfunn, sier finansministeren.
Støre sier at de ikke kommer utenom å måtte gi mer penger til Forsvaret, slik situasjonen er i dag.
– Det å ta vare på sikkerhet og trygghet i Norge forutsetter at vi styrker Forsvaret, og at vi gjør det på en måte som gjør at vi jobber godt med våre allierte. Men det gjelder også på områder knyttet til velferd, sykehus og helse, som er veldig viktig for folks trygghet, sier Støre.
– Prisstigningen får enormt stor innvirkning
Søndag kom Finansdepartementet med oppdaterte anslag for bruttonasjonalprodukt (BNP), som er den totale verdien av alle varer og tjenester som blir produsert i Norge i løpet av et år. Departementet tror at BNP vil øke med 1,3 prosent i år og 1,5 prosent neste år. Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, var anslaget at BNP i år ville øke med 1,7 prosent.
I fjor steg også prisene i Norge med 5,8 prosent. De siste anslagene til Norges Bank er at prisstigningen i år vil falle til 4,8 prosent.
Vedum sier at Norge ikke har opplevd en lignende prisvekst siden 1980-tallet, og at det også er en utfordring regjeringen må takle i neste års statsbudsjett.
Varsler dobbeltspor til Hamar
