Stor undersøkelse: Rotter får kreft av elektromagnetisk stråling

Men resultatet kan ikke overføres direkte til mennesker.

Rottene i undersøkelsen ble utsatt for samme type stråling som sendes ut fra det kommende 5G-nettverket.
Rottene i undersøkelsen ble utsatt for samme type stråling som sendes ut fra det kommende 5G-nettverket. Foto: Colourbox
AV MADS LORENZEN, ING.DK
23. mars 2019 - 17:37

Rottene ble utsatt for elektromagnetisk stråling som ligner den fra mobiltelefoner. Dette er samme type stråling som sendes ut fra det kommende 5G-nettverket. Men resultatet kan ikke overføres direkte til mennesker.

Der er en klar sammenheng mellom voldsom eksponering for elektromagnetisk stråling slik vi kjenner fra mobiltelefoner, og kreft i hjertene til rotter.

Dette er den oppsiktsvekkende konklusjonen i en av verdens hittil største undersøkelser av konsekvensene av mobilstråling. Den ble publisert i november 2018.

Undersøkelsen

  • Fem grupper av 56 rotter ble utsatt for forskjellige strålingsnivåer.
  • Samtidig ble kontrollgrupper holdt strålingsfrie, slik at man kunne sammenligne resultatene.
  • Rommene som rottene ble holdt i var avskjermede, slik at strålingen kunne styres svært nøyaktig hele tiden.
  • Begge modulasjonene av mobilsignaler ble brukt, både CDMA og GSM.
  • Det ble også utført forsøk på mus, men de reagerte ikke like kraftig på den voldsomme strålingen.

Kilde: National Toxicology Program

I undersøkelsen ble grupper av rotter og mus bestrålt kraftig gjennom to år; fra de var små, hårløse fostre, til de nærmet seg en naturlig død av alderdom.

«Det er «klare beviser» på at strålingen forårsaker hjertekreft hos hannrotter, og «noen beviser» på at strålingen gir hannrottene hjernekreft,» skriver de amerikanske forskerne bak undersøkelsen, som har blitt peer-reviewed av flere enn 30 forskere.

I tillegg fikk de bestrålte hunnrottene mindre fostre som likevel vokste seg like store som de ikke-bestrålte.

Fikk ekstrem stråling

Men i undersøkelsen fikk rottene ekstreme mengder stråling. Rottene gikk rundt i strålingsmengder på mellom én og fire ganger grenseverdiene fra den internasjonale strålevernkommisjonen ICNIRP.

Derfor kan resultatene på ingen måte overføres direkte til mennesker.

For selv i de mest bestrålte områdene blir vi bare utsatt for en brøkdel av grenseverdien, som varierer avhengig av frekvensen. For 2–3G er grenseverdiene til ICNIRP 200/frekvens og oppgis i mW/cm². For frekvenser opp til 2GHz er grenseverdien 50 mW/cm², mens den for høyere frekvenser er 10 mW/cm².

– Når man gjennomfører disse dyreforsøkene er det først og fremst for å vise at man kan fremkalle kreft ved eksponeringen, sier professor i senfølger etter kreft og overlege på Rigshospitalet i København, Christoffer Johansen. Derfor er han ikke forundret over de høye stråledosene i forsøket.

Undersøkelsen har foregått i ti år, har kostet opp mot 260 millioner norske kroner, og er den mest omfattende undersøkelsen av den helsemessige påvirkningen fra elektromagnetiske stråler på dyr.

(Artikkelen fortsetter under grafikken).

 <i>Illustrasjon: Lasse Gorm Jensen</i>
Illustrasjon: Lasse Gorm Jensen

Utsatt over hele kroppen

Mens tidligere studier har prøvd å bestråle enkelte kroppsdeler for å framprovosere kreft i for eksempel ører eller hjerne, har forskerne bak dette studiet valgt å bestråle hele dyret. Stort sett hele døgnet rundt.

Det skyldes ifølge forskerne bak forsøket, at de færreste av oss har telefonen eller andre lignende enheter opp mot øret hele tiden.

Forskerne ønsket med andre ord å finne ut av hvordan stråling over lang tid påvirker hele kroppen. Forskerne bak undersøkelsen gjør da også oppmerksom på at det er betydelig kortere avstand til for eksempel en rottes hjerte enn et menneskes, og dermed vil mindre stråling nå fram til våre organer.

Skepsis fra flere sider

Da rapporten kom ut, ble den møtt av skepsis både fra ICNIRP, den internasjonale strålekommisjonen for ikke-ioniserende stråling, men også fra FDA, som er USAs mat- og legemiddelmyndighet.

«Dyrestudier som dette bidrar til diskusjonen om emnet, men vi må huske at studiet ikke er konstruert for å teste sikkerheten for mennesker, så vi kan ikke trekke konklusjoner om sikkerhetstrusselen for mennesker ut fra rapporten,» skriver FDAs direktør for senter for elektroniske apparater og radiologisk helse, Jeffrey Shuren, i en offentlig kommentar til undersøkelsen.

I samme skriftlige uttalelse skriver han på FDAs vegne at man på bakgrunn av disse nye resultatene, vil holde seg til de nåværende grenseverdiene for stråling.

De mener med andre ord ikke at det fra amerikansk side er grunn til bekymring.

«Basert på våre løpende evalueringer av problemstillingen, anser vi at de tilgjengelige vitenskapelige bevisene ikke tyder på at utsettelse for elektromagnetisk stråling ved eller under grenseverdiene påvirker menneskers helse,» skriver Jeffrey Shuren.

Bestrålte rotter lever lengre

FDA påpeker også at det dukket opp et merkverdig resultat i undersøkelsen. De bestrålte rottene levde nemlig lengre enn kontrollgruppen, til tross for både hjernetumorer og hjertekreft.

Det forklarer forskerne bak undersøkelsen med at strålingen på en eller annen måte motvirker den kroniske nyresykdommen som gamle rotter ofte dør av. Og det endrer ikke på at tumorene oppsto som en direkte følge av strålingen. For et menneske, som lever lenger, kan en tumor være et større problem enn for en rotte som nærmer seg levetidsgrensen sin, skriver forskerne bak undersøkelsen.

Dette kan vi bruke 5G til

  • Raskere og kraftigere mobilkommunikasjon, slik at vi kan sende og motta data både hurtigere og med større kapasitet enn 4G. Det kaldes Enhanced Mobile Broadband (eMBB).
  • Ultra-pålitelig og tidskritisk kommunikasjon, hvor reaksjonstiden er så lav at sanntidskritiske applikasjoner i industrien, for eksempel maskiner og roboter, kan kjøres over 5G. Dette kalles Ultra Reliable Low Latency Communications (URLLC).
  • Mange enheter koblet på samme nettverk. Det skal være mulig å etablere forbindelse mellom mange enheter på samme tid, uten at nettverkets stabilitet påvirkes. Dette kalles Massive Machine Type Communications (mMTC).

National Toxicology Program, som har gjennomført undersøkelsen, forteller at de er i gang med å lage noen mindre testfasiliteter, slik at de kan begynne å foreta mindre forsøk over kortere tid. Her vil de fastslå nøyaktig hvordan de uønskede tumorene oppstår, samt hvordan bestrålingen avhjelper rottenes nyrelidelser.

Treffer betent debatt

Nå har debatten om elektromagnetisk stråling blusset opp på ny i Danmark, etter at regjeringen lanserte en plan for innføringen av det nye 5G-nettverket som skal sikre raskere mobilt internett med raskere reaksjonstid.

Kritikerne frykter at 5G med sine høyere frekvenser som krever flere sendepunkter, vil innebære en enda større elektromagnetisk bestråling, og at det kommer til å påvirke folkehelsen negativt.

Men faktisk er de frekvensene som det «nye» 5G-nettet kommer til å bruke, ikke særlig annerledes enn de frekvensene som har bestrålt oss i årevis fra for eksempel Wi-fi hotspots og mobiler. Det kommende 5G-nettet vil i første omgang med all sannsynlighet holde seg under 6 gigahertz.

Dermed er det heller ikke noen veldig stor forskjell mellom de 2- og 3G-strålene som rottene har blitt utsatt for og de 5G-strålenene som venter oss rundt hjørnet. I likhet med de tidligere generasjonene kategoriseres denne første generasjonen av 5G som ikke-ioniserende, elektromagnetisk stråling.

Likevel er det verd å merke seg at man ved høyere frekvenser bruker retningsbestemte antenner som kan sende med svært høy effekt i én retning.

Bekymring blant forskere

Dette bekymrer blant andre Klaus Buchner, som er tysk europaparlamentariker og fysikkprofessor ved universitetet i München. Sammen med 180 andre forskere har han skrevet under på en advarsel til politikerne om å få 5G grundig undersøkt før det lanseres.

– Slik jeg forstår det, gjør de retningsbestemte antennene at mer energi avsettes på en mindre overflate, hvis man for eksempel holder en enhet opp mot øret. Og det er bekymringsfullt, sier Klaus Buchner.

Bortsett fra et virvar av konspirasjonsteorier, ikke-underbygde påstander og frie forskningsrapporter som peker i øst og vest, er det ikke mye kunnskap på dette området. Det har da også blitt stilt et dansk borgerforslag som forsøker å tvinge de danske politikere til å sette i gang en undersøkelse av strålingspåvirkningen på menneskers forplantningsevne.

I en nesten 1500 sider lang rapport med navnet BioInitiative Report, har forskere og andre interessenter verden over reist og, i varierende grad, besvart en masse kritiske spørsmål av varierende vitenskapelig karakter.

Mange spørsmål å ta tak i

– Den danske staten er i ferd med å sette i gang et nytt mobilnett-prosjekt, så nå må staten også sette av litt penger til forskning, slik at vi kan fortelle de bekymrede innbyggerne om det er noe å engste seg for eller ikke, sier professor i senfølger etter kreft og overlege på Rigshospitalet, Christoffer Johansen.

Samtidig maner professoren til ro. For hvis det virkelig var et alvorlig helseproblem, ville den medisinske verden umiddelbart ha reagert, mener han:

– Vi så det med HIV, som startet med to personer med merkelige symptomer. Men plutselig ble det klart at noe var fullstendig galt. Men dette har vi ganske enkelt ikke sett siden implementeringen av mobiltelefon-teknologien startet, sier Christoffer Johansen.

Han forteller at hvis det var en reell risiko, ville vi i de nordiske kreftregistrene se en økning av de mistenkte diagnosene som kreft i ører og hjerne, og forøvrig er registrene her hos oss de eldste og mest komplette. Men det er ikke registrert en økning av disse.

– Vi ser faktisk en økning i krefttilfeller hos eldre mennesker, men det kan i høy grad tilskrives at diagnosemetodene og utstyret vårt har blitt bedre. Da jeg begynte å jobbe, var det én CT-skanner i Danmark, og den sto på Rigshospitalet, avslutter Christoffer Johansen.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.