NTP står som kjent for Nasjonal Transportplan, en stortingsmelding som lages hvert 4. år og beskriver statens planer for det nasjonale transportnettet 10 år fram i tid. Nå er en ny plan under arbeid, og samferdselsetatene samt Avinor AS har lagt fram sine planforslag. Regjeringen har i sin visdom bestemt at planen skal bygge på økonomiske rammer tilsvarende forslagene til samferdselsbudsjett for 2007. Til tross for at staten stadig blir rikere, til tross for at etterspørselen etter godstransport øker år for å og ikke minst at husholdningene reiser mer og mer, er altså utgangspunktet for den nye transportplanen at mer penger fra staten til slike formål blir det ikke. Da kan man jo bli fristet til å bytte ut T’en i NTP med en K – og kalle det hele Nasjonal Katastrofeplan. Riktignok ble etatene bedt om å utarbeide alternative planer tilsvarende en 20 prosent økning i forhold til hovedalternativet – men også for en 20 prosent reduksjon. Sistnevnte alternativ kan forhåpentligvis tilskrives kontoen for kuriøs departemental humor.
Sugerør i Avinor
Nå skal heldigvis ikke alle transportanlegg finansieres ved hjelp av statlige midler. Luftfartsinfrastrukturen bygges ut av Avinor, et statlig aksjeselskap som skal klare dette uten statlige bevilgninger. I utgangspunktet er denne utbyggingen dermed mindre sårbar overfor statlig smålighet. Men – staten sørger for å forsyne seg grovt av overskuddet fra virksomheten til Avinor. For 2008 har staten budsjettert med et utbytte på hele 398 mill. kr, og dermed blir det 398 mill. kr mindre til utbygging, drift og vedlikehold av flyplassene våre. Med henvisning til alle oppgavene sine, har Avinor faktisk gått til det skritt å fraråde at staten tar utbytte de nærmeste årene. Så gjenstår det å se om staten er villig til å gi avkall på denne halve promillen av sine inntekter!
Sulteforing
I Jernbaneverkets bidrag til NTP sier de rett ut at de økonomiske rammene ligger langt under det som er nødvendig for å ta vare på og utvikle jernbanenettet. De mener at vedlikeholdsinnsatsen uansett må økes, med minst 30 prosent i forhold til dagens nivå, og innenfor hovedalternativet blir det da bare igjen 1,6 mrd. 2007-kroner årlig til investeringer. Det er 700 mill. kroner mindre enn i budsjettet for 2008, og over 1 milliard mindre enn det investeringsnivået som Stortinget la opp til ved behandlingen av forrige transportplan. Disse rammene tyder på at regjeringen umulig kan mene alvor når den hevder at det er ønskelig å få en større del av transportarbeidet over på jernbane.
Også Statens vegvesen mener det er helt nødvendig å øke vedlikeholdsbudsjettet. For å kunne reparere alt slitet på riksveiene i år måtte bevilgningen ha vært 900 mill. kroner høyere enn de er. Nye veianlegg og trafikkvekst fører til at bevilgningene i 2010-2019 må økes til 1,4 mrd. kr utover 2008-nivå for å unngå forfall.
Dermed blir bare igjen vel 4 mrd. kr til riksveiinvesteringer pr. år i 2010-2019. Målt i faste priser er dette det laveste på mange tiår. Undertegnede har sammenlignbare tall tilbake til 1990, og i perioden 1990-2008 har de statlige bevilgningene til investeringer i riksveier aldri vært i nærheten av et så lavt nivå. I årene 1991-93 lå for eksempel bevilgningene på over 8 mrd. 2007-kroner – riktignok delvis som en følge av at staten brukte veiinvesteringene som virkemiddel i motkonjunkturpolitikken. Det var jo dårlige tider den gangen. Men likevel, forståelsen for at dette landet trenger bedre veier for at ikke næringslivets og husholdningenes transportkostnader skal komme helt ut av takt med landene rundt oss, var tydeligvis langt bedre før. Bare to ganger i denne perioden har de statlige bevilgningene vært under 5 mrd. 2007-kroner, og da bare så vidt. Bunnrekorden ble for øvrig satt med årets bevilgning.
Heldigvis, kan man vel si, har veksten i bompengefinansierte veiinvesteringer sørget for at de samlede riksveiinvesteringene er litt høyere nå enn i 1991-93. I forhold til størrelsen på norsk økonomi er det imidlertid en nedgang også siden 1991-93. I disse årene utgjorde riksveiinvesteringene omtrent 0,8 prosent av bruttonasjonalproduktet, mot 0,6 prosent i 2007.
Ting kan fortsatt skje
Samferdselsdepartementet er nå i full gang med å utarbeide stortingsmeldingen om NTP for perioden 2010-2019. Man kan jo bare håpe på at statsråd Navarsete våkner opp underveis slik at det ikke er nødvendig med mikroskop for å få øye på de økonomiske rammene.
Kjell Senneset
