FARLIG: Dårlig håndtering av ballastvann kan være en alvorlig miljøtrussel. (Bilde: National Ballast Information Clearinghouse, Smithsonian Environmental Research Center)
FULLSKALA: Ved NIVAs datterselskap BallastTech ved Solbergstrand Marine Forskningsstasjon i nærheten av Drøbak testes renseutstyr for ballastvann i full skala. (Bilde: Fotograf: NIVA)
TIDLIG UTE: MV Höegh Trooper installerte våren 2005 en norsk prototyp som fjerner mikroorganismer i ballastvann. (Bilde: Leif Höegh & Co ASA)

Stiller krav til ballastvann

  • Olje og gass

Miljøverndepartementet har vedtatt en ny forskrift om håndtering av ballastvann. De nye reglene skal hindre spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip.

Norge er et av de første landene i verden som innfører slike krav.

Miljøtrussel

Det siste tiåret har det vært registrert en sterk økning i arter som spres til områder de ikke fremkommer naturlig. Dette kan utgjøre en alvorlig miljøtrussel.

Økosystemer kommer i ubalanse og opprinnelige arter kan stå i fare for å bli utryddet.

Forskere har for eksempel funnet amerikansk ribbemanet langs Norges sørlandskyst. Den amerikanske maneten spiser norske fiskeegg og larver.

Det er særlig inntak og utslipp av ballastvann fra skip i internasjonal trafikk som kan medføre risiko for utilsiktet spredning av fremmede arter.

Les også: - Må håndtere alle som farlige

Venter på resten av verden

Den internasjonale skipsfartsorganisasjonens (IMO) fastsatte internasjonal konvensjon om håndtering av ballastvann i 2004.

Den har fortsatt ikke trådt i kraft internasjonalt. Ved å innføre nasjonale krav, er Norge derfor tidlig ute sammnelignet med resten av verden.

– Det er svært viktig at vi nå stiller krav for å hindre introduksjon av fremmede arter i våre farvann. I tillegg sender vi et viktig signal internasjonalt for at ballastvannkonvensjonen skal tre i kraft så raskt som mulig, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Nest størst

Konvensjonen om håndtering av ballastvann venter på ratifisering fra flere land før den trer i kraft.

Norge er den nest største staten som har ratifisert konvensjonen, men vi utgjør en liten del av de påkrevde 35 prosentene som må til før konvensjonen trer i kraft.

Per 31. mai 2009 har 18 land, det vil si 15,36 prosent av verdens tonnasje, ratifisert. Konvensjonen trer i kraft 12 måneder etter at den har blitt ratifisert av 30 stater, som representerer mer enn 35 prosent av tonnasjen.

Les også: Venter på utsatte miljøregler

Internasjonal påvirkningskraft

– Som tradisjonelt stor sjøfartsnasjon og som et av de toneangivende landene i spørsmål om forurensning knyttet til skipsfart, har Norge reell påvirkningskraft. Vi har stor innflytelse og en fremtredende rolle i IMO, sier Per W. Schive, avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet.

Den norske forskriften innebærer at de samme reglene som er satt i den internasjonale konvensjonen, nå blir norsk lov.

– Det har en stor betydning at vi er i forkant. Vi viser at det internasjonale regelverket er relevant ved at det blir en del av vår nasjonale lovgivning, sier Schive.

Utvikler teknologi for rensing

Den norske ballastvannforskriften vil gjelde fra årskiftet.

De nye kravene til innebærer at skip må skifte ut ballastvannet i bestemte avstander fra kysten eller i angitte soner.

På lang sikt vil det også innføres krav om rensing av ballastvannet før det slippes ut.

– Når det skjer er avhengig av utviklingen av teknologi. Det er stor interesse knyttet til å være de første med en teknologi som er konkurransedyktig og effektiv, sier Schive.