FIASKO: Arbeidet med ny klimalov ble en fiasko for USAs president Barack Obama. (Bilde: Reuters / Scanpix)

Stille død for amerikansk klimalov

Det var i de siste dagene av juli at klima- og energiloven led en stille død da flertallsleder Harry Reid kunngjorde at han ga opp å få den gjennom i Senatet.

Loven ble allerede i fjor vedtatt i Representantenes hus, men etter hvert som det politiske klimaet i Washington er blitt stadig mer polarisert, ble det klart for demokratene at de ikke hadde stemmer nok til å få flertall i Senatet.

Så dødsdømt var loven at de ikke engang la den fram slik at den kunne bli nedstemt. Siden han selv så skriften på veggen, satte heller ikke Obama sin prestisje inn på å få den gjennom.

Lite hjelpsomt

– Dette hjelper ikke på det internasjonale forhandlingsklimaet. Hvis andre land ikke tror at USA er i stand til å iverksette noe som helst, gir det dem gode argumenter for ikke å gjøre noe selv, sier Tora Skodvin ved Cicero til NTB.

Hun peker likevel på at dette ikke betyr at ingenting blir gjort i USA. Og det er tross alt et stort framskritt i forhold til George W. Bushs tid, da USA lenge nektet å godta at menneskeskapte klimaendringer er et problem.

Skodvin sier at Obama-administrasjonen kan benytte seg av den gamle loven om forurensning, Clean Air Act, til å innføre forskjellige grenser for utslipp fra biler, kraftproduksjon osv.

Helseskadelig

Det kan gjøres med henvisning til en høyesterettsdom nylig, som gjør det klart at CO2-utslipp er helseskadelig, og at miljødirektoratet Environmental Protection Agency (EPA) derfor kan innføre reguleringer av utslipp.

– Men jeg tviler på om det på denne måten er mulig å oppnå en utslippsreduksjon som nærmer seg 17 prosent. Dessuten vil det uten tvil gå mot nye rettslige oppgjør om slike reguleringer, sier hun.

Når klimaloven nå er ute av bildet, legger demokratene i stedet fram en mer begrenset lov om høyere tak på erstatninger oljeselskaper må betale etter oljeutslipp, og om slike detaljer som utvikling av kjøretøy som går på naturgass og redusert energibruk i hjemmene.

En del skuffede demokrater vil ikke utelukke at de prøver å få mer omfattende klima- og energitiltak gjennom til høsten, men det er lite trolig at de som nå er imot, er mer åpne når valget i november nærmer seg.

Frykter skatt og dyr bensin

Republikanerne er imot klimaloven både fordi en pris på karbon vil gjøre bensin og andre energikilder dyrere, og fordi de er imot nye skatter.

Mange konservative demokrater, ikke minst fra delstater som lever av kull og oljeproduksjon og av industrielt landbruk som er avhengig av fossilt brennstoff, ser det på samme måte. De har dermed en vetofunksjon i Senatet.

Verken de eller republikanere som tidligere har vist forståelse for klimaendringsproblematikken, slik som John McCain og Lindsay Graham, er villige til å sette gjenvalget på spill

McCain har møtt store utfordringer fra høyreradikale Tea Party-aktivister i Arizona, og Graham, som var medforfatter av klimaloven, trakk seg på grunn av uenighet med demokratene om innvandringspolitikken.

Håp på lengre sikt

Etter fiaskoen for klimaloven tror Skodvin det kan bli lenge til USA igjen er i en posisjon til å bidra. Etter valget, som ventes å resultere i flere republikanere i Kongressen, blir det bare vanskeligere.

Det er imidlertid to områder hun mener kan bidra til å utløse ny interesse for klimalovgivning og kamp mot CO2-utslippene i USA:

For det første energielementet i loven, som har som formål å gjøre USA mer uavhengig av olje importert for eksempel fra arabiske land, og som derfor krever at amerikanske bilister bruker mindre bensin, og for det andre konkurransen med Kina om utvikling av ny grønn høyteknologi. (©NTB)